Ny lov om finansforetak og finanskonsern

Finansdepartementet legger i dag frem forslag til ny samlet lov om finansforetak og finanskonsern. Lovforslaget inneholder regler om konsesjon, organisatoriske regler, generelle virksomhetsregler, regler om sikringsordninger og soliditetssvikt og sanksjonsbestemmelser for banker, forsikringsselskaper og andre finansforetak.

Finansdepartementet legger i dag frem forslag til ny samlet lov om finansforetak og finanskonsern. Lovforslaget inneholder regler om konsesjon, organisatoriske regler, generelle virksomhetsregler, regler om sikringsordninger og soliditetssvikt og sanksjonsbestemmelser for banker, forsikringsselskaper og andre finansforetak.

- Jeg foreslår en omfattende modernisering og samordning av store deler av norsk finanslovgivning. En ny lov vil gjøre sentrale deler av lovgivningen på finansmarkedsområdet mer oversiktlig og brukervennlig. Selv om vi fortsatt vil utvikle reglene videre, vil denne loven danne grunnmuren for norsk finansmarkedslovgivning i mange år fremover, sier finansminister Siv Jensen. Formålet med loven er å bidra til finansiell stabilitet og til at finansforetak virker på en hensiktsmessig og betryggende måte.

Forslaget bygger på Banklovkommisjonens utredning NOU 2011: 8, Ny finanslovgivning. I tillegg utarbeidet Finanstilsynet i 2011 to høringsutkast om gjennomføring av kommende EØS-regler for hhv. kredittinstitusjoner og forsikringsselskaper. Arbeidet som nå fører til en ny samlet lov ble innledet for over 24 år siden.

Lovforslaget innebærer at én ny lov erstatter sparebankloven, forretningsbankloven, finansieringsvirksomhetsloven og banksikringsloven, samt deler av forsikringsvirksomhetsloven. Den nye strukturen erstatter den etterhvert kompliserte lovstrukturen etter 50 år med sterk utvikling i finansmarkedet og finansmarkedsreguleringen. Lovforslaget viderefører i hovedsak gjeldende rett, men med enkelte endringer, dels i tråd med Banklovkommisjonens utkast og utkastene fra Finanstilsynet, og dels for å følge opp innspill fra høringsinstansene. Det skjer en løpende utvikling av finanslovgivningen, også som følge av omfattende internasjonalt arbeid for bedre samordning av regelverkene i ulike land. I tillegg skjer det en utvikling i teknologi og i forholdet til personvern som må følges opp i lovgivningen.

De viktigste materielle endringene i forslaget sammenlignet med gjeldende rett:

Nye kapitalkrav for forsikringsforetak, videreføring av kapitalkravene for bankene

Departementet foreslår nye kapitalkrav for forsikringsforetak. Det foreslås gjennomføring av EØS-regler som svarer til det såkalte Solvens II-direktivet. Det innføres blant annet et nytt regelverk for minstekrav til kapital og for verdivurdering av de forsikringstekniske avsetningene i forsikringsforetak. Departementets forslag er i hovedsak i samsvar med Banklovkommisjonens utkast, men detaljeringsgraden i lovreglene er redusert, slik at mer tekniske bestemmelser vil bli gitt i forskrift.

Lovreglene om kapitalkrav for banker og andre kredittinstitusjoner som ble vedtatt i 2013, foreslås videreført med enkelte redaksjonelle endringer.

Modernisering og utbygging av reglene om samarbeidsavtaler utenfor konsernforhold

Departementet foreslår nærmere regulering av samarbeidsavtaler mellom finansforetak utenfor konsernforhold. For grupper av finansforetak som samarbeider gjennom egne felleseide foretak, skal nærmere angitte konsernregler gjelde, herunder kapitalkrav. Departementet følger imidlertid, særlig på bakgrunn av merknader fra sparebankgrupper, ikke fullt ut forslaget fra Banklovkommisjonen om at slikt tett samarbeid skal regnes som et finanskonsern.

Regulering av finansforetaks navnebruk

Departementet foreslår å lovfeste at finansforetak skal bruke foretaksnavn og andre kjennetegn som gjør det klart for kunder og andre hvilket foretak de forholder seg til, og hva slags virksomhet foretaket driver, kombinert med et forbud mot at finansforetak bruker foretaksnavn som kan føre til forveksling eller skape feilaktig inntrykk av et foretaks selvstendighet. Forslaget går noe lengre enn Banklovkommisjonens utkast. 

Bankers plikt til å håndtere kontanter

Departementet foreslår en plikt for banker til å motta kontanter fra kundene og gjøre innskudd tilgjengelig for kundene i form av kontanter i samsvar med kundenes forventninger og behov. Forslaget går noe lengre i å tydeliggjøre bankenes plikter enn Banklovkommisjonens utkast.

Øvrige materielle endringer

Reglene om foretaksendringer, avvikling og omdanning som ble vedtatt i 2009, foreslås justert på bakgrunn av erfaring og innspill fra blant annet Brønnøysundregistrene. I tillegg foreslår departementet, i tråd med Banklovkommisjonens utkast, blant annet følgende:

  • «Finansforetak» erstatter «finansinstitusjon» som samlebegrep for foretakene som omfattes av loven
  • Gjeldende krav om representantskap og kontrollkomité i banker oppheves
  • Reglene i finansieringsvirksomhetsloven om verdipapirisering oppheves
  • Det innføres krav til finansforetaks organisering av kundebehandling
  • Det innføres nye regler om utveksling av kundeinformasjon mellom konsernforetak
  • Det prinsipielle utgangspunktet i gjeldende rett om at et blandet finanskonsern skal ha et rent holdingselskap som morselskap, blir lovfestet.

Om Banklovkommisjonen

Banklovkommisjonen ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 6. april 1990. En viktig del av kommisjonens opprinnelige mandat var å utarbeide utkast til en modernisering, samordning og revisjon av finansmarkedslovgivningen. Kommisjonen har hittil avgitt 28 utredninger.

De første deler av arbeidet med å modernisere finansmarkedslovgivningen ble fremlagt i Banklovkommisjonens utredning nr. 2, NOU 1995: 25 Sikringsordninger og offentlig administrasjon mv. av finansinstitusjoner. Utredning nr. 4, NOU 1998: 14 Finansforetak mv. inneholdt et første utkast til konsolidert lov om finansforetak. I 2001 og 2002 leverte Banklovkommisjonen to nye utredninger om Finansforetakenes virksomhet, og i 2006 avga kommisjonen en utredning om Kredittforening som konsernspiss. I 2008 avga kommisjonen to utredninger om henholdsvis reglene om eierkontroll i finansforetak (Banklovkommisjonens utredning nr. 19, NOU 2008: 13) og kapital- og organisasjonsformer og strukturendringer innenfor sparebanksektoren (Banklovkommisjonens utredning nr. 22, NOU 2009: 2). Banklovkommisjonen har gjennom disse utredningene gitt viktige bidrag til dagens finansmarkedslovgivning, og de fleste av utredningene har løpende blitt fulgt opp av departementet med lovforslag som Stortinget har vedtatt. Banklovkommisjonen har i NOU 2011: 8 samordnet og koordinert tidligere arbeid i utkastet til ny samlet lov.

Banklov­kommisjonen er bredt sammensatt, og alle viktige interessegrupper har vært representert i kommisjonen. Utredningen med utkast til ny lov om finansforetak og finanskonsern er i stor grad enstemmig. Hovedinntrykket fra høringen er at høringsinstansene generelt har vært positive til den samordning Banklovkommisjonen har foreslått.

______________

Les Prop. 125 L (2013–2014) Lov om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven)