Ny maritim strategi

Innlegg ved Næringsminister Monica Mæland på Årsmøte i Rederiforbundets Gruppe for Offshore Servicefartøy, Oslo 2.juni 2014

*Sjekkes mot fremføring*

 

Kjære alle sammen.

Tusen takk for invitasjonen.

Som dere vet har regjeringen besluttet at vi skal legge frem en ny strategi for de maritime næringene i Norge.

Det gjør vi fordi vi skal legge bedre til rette for at norske maritime næringer fortsatt skal konkurrere i verdenstoppen også i fremtiden. Vi har startet arbeidet med en strategi som skal svare på utfordringene næringen står overfor – og jeg ønsker å lytte til dere når vi skal utmeisle en ny, fremtidsrettet politikk for de maritime næringene.

En av regjeringens viktigste oppgaver er å styrke konkurransekraften til norsk næringsliv. Vi skal gjøre det lettere og mer lønnsomt å drive bedrift i Norge, ikke minst for maritime næringer. Vår maritime strategi er derfor en viktig del av regjeringens arbeid med å styrke konkurransekraften.

Målet vårt er at vi skal sette bedriftene bedre i stand til å konkurrere med utlandet – og sørge for at bedrifter bruker mer tid på det de kan best: Produksjon og på verdiskaping – og mindre tid på rapportering og skjemaer.

 

I Norge har vi et godt utgangspunkt med en klar positiv utvikling for næringslivet over flere år:

  • Vi har lav arbeidsledighet sammenlignet med landene rundt oss.
  • Vi har et høyt velstandsnivå, med verdens høyeste BNP pr. innbygger, med unntak av Luxembourg.

Men det finnes likevel noen utfordringer.

Norsk økonomi har klart seg godt i tider hvor en rekke europeiske land har hatt store utfordringer.

Hovedårsaken til dette er at norske bedrifter og arbeidstakere har vært flinke til å tilpasse seg en verden i rask endring – samtidig som de selv har vært med på å skape forandring.

Men som vi kan se av timelønnskostnadene i industrien er Norge et dyrt land. En norsk industriarbeider tjener tre ganger så mye som en i Sør-Korea, som har en betydelig verftsindustri som vi konkurrerer med.

Våre lønninger er i gjennomsnitt 55 prosent høyere enn hos våre konkurrentland – og altså enda høyere i globale sammenhenger. Det er en utfordring vi tar på alvor.

Og selv om vi er flinke – så bør vi derfor hele tiden se etter muligheter for å bli enda bedre.

Derfor er økt konkurransekraft et av hovedprosjektene til regjeringen.

Petroleumsrelatert næringsliv er utrolig viktig for Norge. Halvparten av alt vi eksporterer er olje og gass – og olje- og gassnæringen vil utvilsomt være viktig for Norge i mange, mange år fremover.

Men Norge vil tjene på at vi bygger opp andre næringer hvor Norge har fortrinn. Vi trenger flere økonomiske ben å stå på, slik at vi blir mindre avhengige av én sektor – og slik at vi blir mindre sårbare for for eksempel svingninger i råvareprisene.

Derfor skal vi gi næringslivet bedre rammebetingelser.

 

Kunnskap er den nye oljen.

Som dere vet veldig godt går utviklingen i retning av at næringslivet blir stadig mer spesialisert, med høyere kompetansebehov og omstillingsevne.

Kunnskap er derfor en åpenbar forutsetning for langsiktig velstand, vekst og innovasjon.

Derfor må vi styrke satsingen på forskning og utvikling som investering i fremtidig konkurransekraft: 

  • Vi bevilger 28 milliarder kroner i 2014 til forskning – en realvekst på 4 prosent i forhold til 2013 og over 320 millioner kroner mer enn forrige regjering.
  • Vi har satt i gang et realfagsløft, med etter- og videreutdanning av lærere, samtidig som vi skal styrke fagopplæringen i videregående skole.
  • Og vi skal styrke ordninger som demper risikoen som satsing på produktutvikling og innovasjon ofte medfører. Her prioriterer vi særlig SkatteFunn og Brukerstyrt Innovasjonsarena, samtidig som vi skal opprette Global Centers of Expertise – mesterligaen for klynger – hvor det maritime miljøet på Sunnmøre er blant søkerne.

Felles for disse er at det er bedriftene selv som har regien på forsknings- og utviklingsarbeidet.

Det er en forutsetning, fordi det er bedriftene selv som skal innovere.

I revidert nasjonalbudsjett har vi også styrket ordninger for gründere og for kommersialisering av forskningsresultater, ved å øke bevilgningene til etablererordningen og til programmet Forny2020.

 

I tillegg til at vi altså har forsterket innsatsen på kunnskap og kompetanse betydelig, vet vi også at mye annet også må på plass:

Det viktigste er selvsagt at regjeringens økonomiske politikk er forutsigbar, at den bidrar til stabilitet for næringslivet.

Derfor holder vi oljepengebruken på et ansvarlig nivå.

Vi følger handlingsregelen.

Men vi skal ikke bare holde oss under prosentmålet på fire prosent.

Vi skal også følge handlingsregelens intensjon om hvordan pengene brukes.

Intensjonen var nemlig at pengene skulle brukes på:

  • Vekstfremmende skattelettelser
  • Utbygging av infrastruktur
  • Utdanning og forskning

Dette ble prioritert i vårt statsbudsjett for i år, og det vil vi prioritere fremover.

 

Redusert skattetrykk for å fremme arbeid og eierskap er en viktig del av regjeringens politikk for å styrke konkurransekraften til norske arbeidsplasser – også den maritime.

Derfor ønsker regjeringen å redusere det samlede skatte- og avgiftsnivåetArveavgiften er fjernet. Det betyr at likviditetsbelastningen ved generasjonsskifter er redusert.

Regjeringen har også redusert formuesskatten. Offshorenæringen har ikke minst pekt på hvor viktig redusert formuesskatt er for å styrke konkurransekraften til norske arbeidsplasser. Redusert formuesskatt betyr at det blir mer lønnsomt å investere i norske bedrifter – i stedet for at man må hente ut penger fra virksomheten for å betale formuesskatt.

Disse tiltakene kommer også den maritime næringen til gode. I tillegg vil regjeringen beholde dagens rederiskatteordning for å sikre forutsigbarhet i den maritime næringen.

 

I slutten av april var statsministeren og jeg på Sunnmøre. Her ser vi – om det ikke blir for mørkt for dere – statsministeren nyte en svele på ferga mellom Sulesund og Hareid.

Det er hyggelig å spise sveler på fergen, men det mye viktigere at vi får varene og tjenestene våre raskere frem til forbrukerne. Tap av tid, fergebilletter og uforutsigbare kjøreforhold gir næringslivet vårt en åpenbar konkurranseulempe.

Derfor har regjeringen gått inn for at denne fergeforbindelsen blir erstattet med en flytebro. En fantastisk dynamikk i norsk næringsliv er kunnskapsdeling mellom sektorer, og denne broen er et glimrende eksempel på dette: Her skal man ta i bruk offshoreteknologi for å bygge en grensesprengende bro.

Regjeringens storstilte satsing på samferdsel er derfor også en sentral del av næringspolitikken:

Vi er nå i ferd med å oppkapitalisere et eget infrastrukturfond, som skal ha en samlet kapital på 100 milliarder kroner.

I budsjettet for inneværende år satt vi av 20 milliarder kroner. Vi etablerer også et eget utbyggingsselskap, som skal bidra til å forsere utbygging av infrastruktur.

Høyre-Frp-regjeringens økte samferdselsbevilgninger bidrar til fortgang i planlagte prosjekter.

Varene må ut til folk, innsatsfaktorene må inn. Og næringslivet er totalt avhengig av dette.

Regjeringen har også satt i gang et omfattende arbeid for å forenkle og forbedre de kravene myndighetene stiller overfor næringslivet. Målet vårt er å redusere næringslivets årlige kostnader med 15 milliarder kroner innen utløpet av 2017. Og har dere forslag til tiltak, så kom med dem!

Eller der hvor konkurransekraft gjør at vi kan konkurrere med utlandet, må vi også sikre at vi kan konkurrere i utlandet.

Norske bedrifter ønsker å ta del i nye og voksende markeder – noe denne regjeringen vil bistå med: 

  • Vi fremforhandler gode handelsavtaler med våre handelspartnere utenfor EU og setter store ressurser inn for å fjerne det som måtte være av diskriminering av våre varer og tjenester.
  • Og vi vil fortsatt følge eksport- og garantiordningene tett. Vi vil sørge for å gi et konkurransedyktig tilbud av offentlig eksportfinansiering – med tilgang til fastrentelån og markedslån. GIEK vil fortsette å være en viktig garantigiver.

 

At vi kan konkurrere med og i utlandet er særlig relevant for den norske offshorenæringen. Halvparten av driftsinntektene hentes utenfor norsk sokkel.[1] Som det omtales i rapporten dere får presentert denne ettermiddagen er dette en næring som; ”skaper verdier lokalt og vinner globalt”.

Dette var jeg og statsministeren selv vitne til da vi besøkte Sunnmøre for litt siden. Her har dere en maritim-offshore klynge som kjemper i verdenstoppen. Lignende suksesshistorier finner vi langs hele kysten (ikke minst i Austevoll).

Den maritime næringen har en helt spesiell rolle i det norske samfunnet. Den er både blant våre mest tradisjonelle og vår mest innovative.

Norges posisjon som en av verdens ledende maritime nasjoner har vi opparbeidet oss gjennom århundrer. Årsaken til at vi har opprettholdt denne posisjonen er næringens evne til å omstille og fornye seg.

Dette gjelder den maritime klyngen, men særlig offshorerederiene, som blir en stadig viktigere del av det maritime Norge. Ikke bare når det gjelder sysselsetting og omsetning, faktisk så har de samlede inntektene fra rederiene firedoblet seg i perioden 2004 til 2012.[2]

Offshorerederiene er i dag en del av en komplett klynge av selskaper som er verdensledende innenfor sine felt, det være seg innenfor skipsfart, verft, utstyrsleverandører og tjenesteleverandører. I det ene øyeblikket samarbeider de, i det andre øyeblikket konkurrerer de. Dette bidrar til at man løfter både seg selv og andre ut i det globale markedet.

Regjeringen har besluttet å utarbeide en strategi om en helhetlig politikk for vekst og verdiskaping i maritim næring, som legges frem våren 2015.

Dersom Norge fortsatt skal være en verdensledende maritim nasjon, må næringens verdiskapingspotensial videreutvikles. Dette vil også kreve en videreutvikling av politikken med sikte på å sikre fortsatt konkurransekraft og utnyttelse av nye muligheter for maritim næring. Strategien skal gi noen svar på hvordan vi fra myndighetenes side vil bidra til å legge til rette for fortsatt vekst og fremtidig verdiskaping i maritim næring.

Departementet er ansvarlig for dette arbeidet, men vi ønsker å ha tett dialog med den maritime næringen og de ansattes organisasjoner i arbeidet med strategien – hvor anledninger som denne er passende å få innspill.

I arbeidet med strategien vil vi særlig se nærmere på følgende syv tematiske satsingsområder:

  • blå vekst,
  • internasjonale rammebetingelser,
  • kompetanse og utdanning,
  • forskning, utvikling og innovasjon,
  • miljø,
  • sjøfartsadministrasjon, forenkling hvor fartsområder er inkludert
  • og tilslutt, nordområdene.

 

1.  Blå vekst

Norge er en havnasjon med høy kompetanse innen havteknologi. Det offentlige bruker nærmere én milliard kroner årlig på forskning og utvikling knyttet til teknologi for marin-, maritim-, og offshorenæringene.

Gjennom arbeidet med den maritime strategien vil vi se nærmere på;

  • mulige synergier mellom de norske havbaserte næringene og verdiskapingspotensialet knyttet til teknologi for utnyttelse av havrommet,
  • hvordan myndighetene kan legge til rette for at de blå næringene kan skape mer vekst,
  • og hvordan næringen selv skal kunne bidra til å ta neste steg innen utvikling av havteknologi.

2.  Internasjonale rammebetingelser

Den maritime næringen er global og det er hard internasjonal konkurranse der næringen opererer. Dette innebærer at næringen er svært sårbar for forskjeller mellom ulike lands rammebetingelser med tanke på konkurransedyktighet, stabilitet og forutsigbarhet. Stabile og konkurransedyktige rammebetingelser er derfor viktig.

Strategien skal identifisere sentrale utviklingstrekk innenfor maritime markeder, internasjonal politikkutvikling og mål- og strategiformulering for myndighetenes internasjonale arbeid. 

3.  Kompetanse og kunnskap

Den maritime næringen er kjennetegnet ved høy kompetanse og kunnskap. Tilgangen på kompetanse er avgjørende for å opprettholde og utvikle maritim konkurranse- og verdiskapingsevne.

Regjeringen har som et av sine viktigste prosjekter å realisere kunnskapssamfunnet. Som tidligere nevnt, ligger det i dette prosjektet både ambisjoner om å øke antallet studieplasser i ingeniør- og realfag, styrke den yrkesfaglige utdanningen, men også helt spesifikt slår regjeringen fast at den vil skal styrke den maritime utdanningen i Norge.

I strategien vil vi se nærmere på den maritime næringens kompetansebehov og hvordan myndighetene kan bidra til å møte dette samt styrke den maritime utdanningen. 

4.  Forskning, utvikling og innovasjon

Det er behov for økt satsing på forskning og utdanning fremover. Økt FoU-satsing i maritim sektor er særlig lønnsom i og med den sterke innovasjonsdynamikken i næringen.

Gjennom ordninger i Innovasjon Norge og Forskningsrådet bidrar myndighetene med virkemidler som skal legge til rette for forskning og innovasjon for den maritime næringen. 

Men jeg tror mye kan bli bedre. Vi skal derfor gjennomgå hele virkemiddelapparatet grundig. Det gjør vi fordi vi må være helt sikre på at de ressursene vi bruker på å fremme innovasjon – faktisk gir mer innovasjon. Derfor skal vi vurdere myndighetenes virkemidler rettet mot forskning, utvikling og innovasjon, også i maritim næring.

5.  Miljø

Regjeringen har også ambisiøse miljømål for den maritime næringen. Det betyr bl.a. at den vil bidra til at mer miljøvennlig drivstoff tas i bruk av næringen. Videre vil regjeringen endre gebyrer og avgifter, slik at miljøvennlig og sikker teknologi og design ikke straffes økonomisk, søke internasjonalt samarbeid i maritime spørsmål blant annet for å forbedre miljøkravene for skip, samt utredet en vrakpantordning for norskregistrerte skip.

Fremleggelse av en maritim strategi gir mulighet til å utvikle og synliggjøre en egen handlingsplan for ”grønn skipsfart”. En slik handlingsplan vil blant annet omfatte spørsmål som LNG som drivstoff, energieffektive energikilder, innovasjon og nærskipsfarten. 

6.  NIS/NOR og nettolønnsordningen

Det som gjør Norge spesielt anerkjent innenfor skipsfart er den sterke maritime klyngen vi har i Norge. Innenfor korte avstander, spesielt på Sunnmøre, finner du alt fra designere til utstyrsleverandører, skipsverft og redere.

For å bevare en sterk maritim klynge som består av hele verdikjeden, så er det også viktig for Norge å ha konkurransedyktige norske skipsregistre som sørger for en betydelig flåte under norsk flagg. Det gir oss anerkjennelse og tyngde internasjonalt, blant annet knyttet til utvikling av regelverk for sjøsikkerhet, miljø og arbeidsvilkår.

Dette er en viktig sak for rederinæringen spesielt, men også næringen generelt. I dag har vi to skipsregistre:

  • Norsk Ordinært Skipsregister – NOR – består av skip i handelsflåten over 100 bruttotonn som frakter passasjerer eller gods. 
  • Norsk Internasjonalt Skipsregister – NIS – er et internasjonalt, konkurransedyktig register for blant andre passasjer- og lasteskip, boreplattformer.

Skip som er registrert i NIS kan ikke ta last mellom norske havner. Disse reglene gjelder ikke for utenlandske skip og en stadig større andel av norsk kystfart skjer nå med skip under fremmed flagg.

Samtidig viser statistikken at antallet skip i NOR har steget over mange år og stabilisert seg på et høyt nivå.

Derfor har regjeringen nedsatt et hurtigarbeidende utvalg som ledes av professor Hans Jacob Bull. De skal vurdere virkninger ved en eventuell oppmykning av eksisterende fartsområdebegrensninger for skip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) for: 

  • Norsk kystfart
  • Virksomheten på sokkelen
  • Utenriksferger, og
  • Norske sjøfolk.

I denne sammenheng skal utvalget også vurdere behov og virkning av eventuell endret innretning av nettolønnsordningen. Dette er viktig for å sikre arbeidsplasser og vår maritime kompetanse. Strategien vil følge opp anbefalingene fra dette utvalget samt spørsmålet om lovfesting av nettolønnsordningen.

7.  Nordområdene 

Og til slutt, regjeringen vil føre en offensiv nordområdepolitikk. Ambisjonen er å utvikle Nord-Norge til å bli en av Norges mest skapende og bærekraftige regioner. Vi skal legge til rette for at regionen kan utnytte sine naturgitte fortrinn og styrke utdannings- og forskningsmiljøene. De maritime næringene vil ha en sentral rolle i dette arbeidet.

I uminnelige tider har skip fraktet varer og utstyr inn i området, og naturressurser ut av området.  I nyere tid er den største driveren petroleumsressursene utenfor kysten. Gjennomfart i den nordlige sjøruten vil også kunne bli viktig, men vil i volum fortsatt være begrenset i de nærmeste årene.

 

Fremtidige maritime verdiskapingsmuligheter og myndighetenes arbeid for å legge til rette og legge rammer for maritim næring i nordområdene vil diskuteres i strategien.

Den maritime næringen er blant våre stolteste og viktigste. Derfor er den svært viktig for regjeringen. Regjeringsplattformen legger til rette for en offensiv satsing på næringspolitikk generelt for å sikre norsk konkurransekraft – og for maritim sektor spesielt.

I arbeidet med den maritime strategien vil vi ha en bredere gjennomgang av myndighetenes virkemidler rettet mot den maritime næringen.  Vi ser frem til god dialog og godt samarbeid med næringen og organisasjonene i arbeidet med strategien.

Takk for oppmerksomheten!

 



[1] Rederiforbundets rapport om norske offshorerederier

[2] Rederiforbundet