Ny rapport om norsktilbud til minoritetsspråklige barn

- Jeg er opptatt av at barn skal kunne norsk før skolestart. Derfor er det viktig å få kartlagt barns språkferdigheter slik at man kan gi nødvendig språkopplæring i god tid, sier statsråd Solveig Horne.

I dag lanserer Fafo en rapport om minoritetsspråklige førskolebarn som ikke går i barnehage. Rapporten er laget på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Den viser at kommunene i varierende grad har oversikt over hvilke barn som ikke går i barnehage. Mange kommuner jobber bra med å gi barn som ikke går i barnehage et tilbud hvor de kan lære norsk, mens andre ikke prioriterer informasjons- og rekrutteringsarbeid overfor disse familiene.

- Dette må vi se nærmere på. Barn som ikke kan norsk, møter store utfordringer i skolehverdagen både i timene og i lek og samspill med de andre elevene. Barnehagene har stor betydning for barns språkutvikling. Derfor er det nyttig å få mer kunnskap om hva som er årsakene til at barna ikke går i barnehage, sier statsråden.

Barnehagedekningen i Norge har økt det siste året. Også blant minoritetsspråklige barn går nå 91,5 prosent i barnehage. På landsbasis er det om lag 2450 minoritetsspråklig barn i alderen 3-5 år som ikke går i barnehage.

Undersøkelsen viser at det er sammensatte årsaker til at en del minoritetsspråklige foreldre ikke har sin 3-5 åring i barnehage. Det kan være praktiske forklaringer, som at søknadsprosessen er en utfordring når man ikke kan norsk, at barnehagen ligger langt unna eller at familien flytter fra en kommune til en annen. Samtidig peker rapporten også på noen holdningsmessige hindringer blant foreldrene, som at barnet har det best hjemme hos mor som likevel er hjemme eller at det holder å gå i barnehage det siste året før skolestart, for å lære seg norsk. Frykten for ”fornorsking” av barnet er til stede i en del tilfeller, men ikke en hovedårsak i følge rapporten.

Rapporten anbefaler at kommunen gir et alternativt språktilbud nær familiens bosted. Mange kommuner har gode erfaringer med åpen barnehage og egne språkgrupper for 3-5 åringer. Slike tilbud er ofte gode rekrutteringsarenaer for ordinær barnehage. Rapporten sier også at familiens vurderinger og valg kan påvirkes gjennom god informasjon og tilrettelegging fra kommunale myndigheter. Minoritetsspråklige foreldre bør få bedre informasjon om betydningen av tidlig norskopplæring.

- Rapporten gir oss et godt kunnskapsgrunnlag som vi skal ta med oss i det videre arbeidet med å sikre at alle barn lærer norsk før skolestart. Nøkkelen til integrering er å kunne språket, sier Horne.

Her kan du lese FAFO–rapporten.