Økonomiske prognoser fra Europakommisjonen

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Europaportalen

Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad, EU-delegasjonen

Vekstutsiktene i euroområdet er fortsatt svake, men man regner med å unngå deflasjon. Det går frem av Europakommisjonen prognoser for den økonomiske utviklingen i EU fram mot 2016. Finansråd Bjarne Stakkestad ved EU-delegasjonen rapporterer.

Foto: EU-delegasjonen

Vekstutsiktene i euroområdet er fortsatt svake, men man regner med å unngå deflasjon. Det går frem av Europakommisjonen prognoser for den økonomiske utviklingen i EU fram mot 2016. Finansråd Bjarne Stakkestad ved EU-delegasjonen rapporterer.

Europakommisjonen presenterte sin høstprognose 4. november. Anslaget for den økonomiske veksten i 2014 og 2015 er markert nedjustert sammenlignet med vårprognosen (mai 2014). Dette skyldes i første rekke at den innenlandske etterspørselen, særlig investeringene, ikke utviklet seg til å bli den vekstmotoren Kommisjonen så for seg i vår.

Hovedpunktene
I første halvår bidro økt geopolitisk spenning og lavere global vekst og handel, samt interne problemer med høy privat og offentlig gjeld til den meget svake utviklingen i euroområdet. Disse forholdene vil prege utviklingen resten av året og inn i 2015. Etter hvert ventes positive virkninger av blant annet reformer og økt tilgang på billigere finansiering å bidra til tiltakende, men fortsatt svak vekst.

Etter to år på rad med fall i BNP i euroområdet ventes det en vekst på 0,8 prosent i år, økende til 1,1 prosent neste år og 1,7 prosent i 2016. Veksten i brutto nasjonalprodukt (BNP) var i vårprognosen anslått til 1,2 prosent i 2014 og 1,7 prosent i 2015, mens 2016-anslag gis for første gang. Utsiktene er særlig svekket i de tre største eurolandene. Sterk vekst i en del land utenfor euroområdet, særlig i Storbritannia, bidrar til at EU samlet vokser om lag ½ prosentpoeng raskere hvert år.

Arbeidsmarkedet ventes fortsatt å utvikle seg relativt svakt – med en nedgang i arbeidsledigheten som andel av arbeidsstyrken på kun 1 prosentpoeng fra toppen i 2013 til 2016. Kommisjonen legger til grunn at euroområdet rister av seg dagens deflasjonstendenser som følge av lav kapasitetsutnyttelse og fall i energipriser. Konsumprisindeksen ventes å ta seg gradvis opp de neste par årene.

Det offentlige budsjettunderskuddet i euroområdet har blitt betydelig redusert fra toppen i 2009 med 6,3 prosent av BNP til 2,9 prosent i 2013. Kommisjonen legger til grunn at underskuddet avtar ytterligere – om enn i noe svakere takt enn de siste årene - til 2,1 prosent av BNP til 2016.

Kommisjonen vurderer at risikoen er størst for at utviklingen blir svakere enn lagt til grunn. Risikoen for en bredt basert deflasjon i euroområdet eller EU anses som lite sannsynlig.

Nærmere om anslagene
Nedjusteringen av den økonomiske veksten siden vårprognosen er mest markert for store euroland med om lag halvert vekst i 2015 i Tyskland og Frankrike – til henholdsvis 1,1 og 0,7 prosent. Utviklingen er enda svakere i Italia, som i år vil få sitt tredje år på rad med fall i BNP før en svært svak oppgang på ½ prosent neste år. Kommisjonen venter fortsatt solid vekst i Storbritannia med 3 prosent i år og deretter gradvis avtakene til 2½ prosent i 2016. Også flere land i Sentral-Europa - med Polen i spissen - har vekst på dette nivået. Kriselandene Spania, Hellas og Portugal ventes å utvikle seg positivt i årene fremover. Kommisjonen anslår aller sterkest vekst i et annet tidligere kriseland, Irland, med 4½ prosent i år og vel 3½ prosent de neste to årene. Kommisjonen har oppjustert anslagene siden i vår for Irland, Storbritannia og et fåtall andre land.

BNP-veksten i EU28 ligger i perioden 2013-16 om lag ½ prosentpoeng over euroområdets vekst. Det innebærer at resten av EU vokser opp mot 2 prosentpoeng raskere. I hovedsak er det dermed euroområdet som sliter med å skape vekst etter finanskrisen i 2008-09. Gjeninnhentingen er den svakeste siden Andre verdenskrig. Mens Kommisjonen anslår at euroområdet først i 2015 vil komme tilbake på samme produksjonsnivå som før krisen, skjedde dette for resten av EU ved årsskiftet 2010/2011, dvs. kort tid etter USA. Se figur 1.


Figur 1. Forventet vekst i BNP i USA, eurolandene og resten av EU fram mot 2016.

Kilde: EU Commission


Den innenlandske etterspørselen, både privat forbruk og næringslivets investeringer, har bidratt klart negativt til BNP-veksten i euroområdet de siste årene, mens utenrikshandelen har bidratt positivt. Den ekspansive pengepolitikken og nøytral finanspolitikk, samt virkninger av reformer i blant annet arbeidsmarkedet, mindre behov for sparing i privat sektor, lettere tilgang til og billigere finansiering mv. vil bidra til at i første omgang privat konsum, men etter hvert også investeringer vil være de viktigste drivkreftene for oppgangen i 2015 og 2016. Se figur 2.


Figur 2. De ulike komponentene av realveksten i BNP i EU.



Kilde: EU Commision


Selv om en del av de geopolitiske risikoelementene fra vårprognosen har materialisert seg, vurderer Kommisjonen fortsatt at risikoen er størst for at utviklingen blir svakere enn lagt til grunn. Ytterligere spenning i forholdet til Russland, risiko for omfattende og brå korreksjoner i finansmarkedene som følge av normaliseringen av USAs pengepolitikk og generell global risikoaversjon nevnes som de viktigste årsakene til dette. De samme forhold gjør at risikoen også for den globale økonomiske veksten er størst på nedsiden. Inflasjonsrisikoen anses relativt balansert. Risikoen for en bredt basert deflasjon i euroområdet eller EU anses som lite sannsynlig.

Utviklingen i arbeidsmarkedet i euroområdet er svak. Arbeidsledigheten har falt fra en topp i 2013 på om lag 12 prosent til 11,5 prosent Kommisjonen venter at gjennomsnittet for 2014 blir 11,6 prosent for så å avta til 11,3 og 10,8 prosent de neste to årene. EU samlet har omtrent parallell utvikling på et nivå som er 1–1¼ prosentpoeng lavere. For EU samlet vil dermed arbeidsledigheten komme ned i 9,5 prosent, som er laveste nivået siden 2009. Tyskland og Østerrike har lavest ledighet med om lag 5 prosent i hele anslagsperioden. Storbritannia nærmer seg dette nivået i løpet av perioden. I den andre enden av skalaen ligger Spania og Hellas, som til tross for solid reduksjon fra toppåret 2013, fortsatt vil ha en ledighet på 22 prosent i 2016. Utviklingen i arbeidsledigheten i euroområdet, resten av EU og USA er vist i figur 3.


Figur 3. Arbeidsledigheten i USA, euroområdet og resten av EU fra 2007 til 2014

Kilde: EU Commission


Sysselsettingsveksten
, som har vært negativ i tre av de siste fire årene, er anslått til ½ prosent i 2014 og 2015 og til om lag 1 prosent i 2016 for euroområdet. Utviklingen i de øvrige EU-landene ventes fortsatt å være noe bedre med en anslått sysselsettingsvekst på ¾ prosent for hele anslagsperioden. Særlig Irland og Hellas, men også Spania ventes å være blant landene med høyest sysselsettingsvekst i 2015 og 2016.

Etter at inflasjonen i euroområdet nådde en topp på over 2½ prosent i 2011 og 2012, har konsumprisindeksen (KPI) avtatt markert til 0,3 prosent i august i år. Hovedårsakene til dette er lavere råvarepriser, særlig energi, ledig kapasitet i arbeidsmarkedet og næringslivet som følge av svak økonomisk vekst samt styrkingen av euro på et tidligere tidspunkt. Kommisjonen anslår KPI til 0,5 prosent i år, økende til 0,8 prosent i 2015 og 1,5 prosent i 2016 etter hvert som virkningene av lavere energipriser avtar og svekket euro i den senere tiden bidrar til økte importpriser. Den europeiske sentralbankens inflasjonsmål er nær, men under 2 prosent Prisveksten i EU samlet ligger svakt høyere enn i euroområdet.

Det offentlige budsjettunderskuddet i euroområdet har blitt betydelig redusert fra toppen i 2009 med 6,3 prosent av BNP til 2,9 prosent i 2013. Kommisjonen legger til grunn at underskuddet avtar ytterligere – om enn i noe svakere takt enn de siste årene - til 2,1 prosent av BNP til 2016. EU samlet har en tilsvarende utvikling, men med et underskudd som ligger litt høyere i hele perioden. Ti land hadde fortsatt underskudd på mer enn Stabilitets- og vekstpaktens grense på 3 prosent av BNP i 2013. Antallet ventes halvert i 2016. Frankrike har en budsjettsvekkelse gjennom perioden. To andre store land, Spania og Storbritannia, fortsetter nedbyggingen av underskuddet, men vil fortsatt ligge over grensen på 3 prosent av BNP i 2016.

I EU samlet er det strukturelle budsjettunderskuddet, som korrigerer for konjunktursvingninger, engangstiltak og andre forbigående forhold, redusert fra om lag 5 prosent av BNP i 2009 til 1 ¾ prosent I euroområdet har utviklingen vært omtrent parallell på et lavere nivå slik at det strukturelle underskuddet svarer til vel 1 prosent av BNP. Det ventes liten endring i årene fremover.

Den offentlige gjelden i euroområdet anslås å nå en topp på nær 95 prosent av BNP i 2015 før den avtar svakt i året etter. I EU samlet er gjeldsnivået litt lavere.


Euroområdet. Anslag over økonomiske hovedstørrelser:
Prosentvis endring pr. år

 

2011

2012

2013

2014

2015

2016

BNP-vekst

1,6

-0,7 

-0,5

0,8

1,1

1,7

Arbeidsledighet (prosent av arbeidsstyrken)

10,1

11,3

11,9

11,6

11,3

10,8

Inflasjon (harmonisert KPI)

2,7

2,5

1,4

0,5

0,8

1,5

Offentlig budsjettbalanse (prosent av BNP)

-4,1

-3,6

-2,9

-2,6

-2,4

-2,1

Memo: BNP-vekst U28

1,7

-0,4

0,0

1,3

1,5

2,0

Global BNP-vekst

4,1

3,4

3,1

3,3

3,8

4,1


Anslagene er basert på en oljepris (Brent) på 91 og 93 dollar pr. fat i hhv. 2015 og 2016.


Kommentarer

Kommisjonens anslag for den økonomiske veksten i euroområdet er identiske med OECDs, mens IMF har samme anslag for 2014 og ¼ prosent høyere i 2015.

Frankrike og Italia sendte i oktober inn budsjettforslag for 2015 som Kommisjonen mente kunne være alvorlige brudd på Stabilitets- og vekstpakten. Etter en dialog med Kommisjonen kom de to landene tilbake med et revidert budsjettforslag. Kravene iht. tidligere vedtak om en strukturell konsolidering i 2015-budsjettet på 0,8 prosent av BNP for Frankrike og 0,7 prosent av BNP for Italia er på langt nær oppfylt selv etter justeringene. Budsjettrevisjonene ble likevel vurdert som tilstrekkelige til å unngå en politisk meget betent situasjon ved overgangen til ny Kommisjon. Kommisjonen går nå grundig gjennom eurolandenes budsjettforslag med sikte på drøfting i Eurogruppen 21. november. Gjennomgangen skal baseres på Kommisjonens egne makroøkonomiske forutsetninger i høstprognosen. Disse viser at budsjettutviklingen i Frankrike og Italia er svakere enn basert på landenes egne anslag selv om en korrigerer for at ikke alle de nye tiltakene er tatt med. Dette kan innebære at Kommisjonen vil tilrå at Frankrike blir ilagt sanksjoner i høst.

Kommissær Moscovici (Frankrike) uttrykte under presentasjonen av høstprognosen 4. november at den økonomiske utviklingen ikke er så svak at den i seg selv gir anledning til å gi utsettelse for Italia og Frankrike til å bringe underskuddet under 3 prosent av BNP. Kommisjonen vil også legge vekt på strukturelle forbedringer når den offentliggjør sine vurderinger av eurolandenes budsjett medio november. Kommisjonen anslår at både Frankrike og Italia har en samlet svekkelse i det strukturelle budsjettet mellom 2014 og 2016 selv om det er en liten forbedring i begge land fra 2014 til 2015.