Om matglede

Fiskbranschens Riksförbund 23. mai 2014 i Göteborg

*Sjekk mot fremføring

Kjære landsbygdminister Eskil Erlandsson, kjære alle sammen,

Først vil jeg takke Erlandsson for hans engasjerende innlegg om hvordan Matlandet Sverige vil skape holdbar matglede rundt sjømat. Så vil jeg takke Fiskbranschens Riksförbund for invitasjonen til å komme hit i dag og snakke om sjømat og matglede.

Det er alltid hyggelig for meg å besøke Sverige. Som den norske regjeringens fiskeriminister og som samarbeidsminister i Nordisk Ministerråd, er jeg også særlig opptatt av det som rører seg i de nordiske landene.

***

Norge og Sverige er naboland som gjennom historien har vært og er gjensidig viktige for, og avhengige av hverandre.  

I Norge har vi som mange av dere sikkert vet, nylig feiret at vår Grunnlov fylte 200 år. I den anledningen kan det passe å nevne at sjømatnæringen historisk har spilt en avgjørende rolle og gjort byggingen av nasjonalstaten Norge mulig.

Uten eksportinntekter fra tørrfisk og etter hvert fra klippfisk hadde vi etter all sannsynlighet neppe hatt krefter og økonomi til å etablere en stat med embetsverk, konge, regjering – eller kirken. 80 prosent av Norges eksportinntekter rundt og etter 1000-tallet, kom fra torsken som handelsvare.

***

Så over til dagens tema – matglede.                                               

Et balansert kosthold er bra for både helsen og matgleden.  

Jeg trenger vel nesten ikke si at i nordisk matkultur er sjømaten en sentral råvare.

Hvis vi ser på Norden som ett kulinarisk område, så har vår del av Europa en sterk regional matkultur. Det gjenspeiler seg blant annet i Det Nordiske Ministerrådets program (Ny Nordisk Mat II 2010-2014).

Visjonen understreker nettopp at det nordiske kjøkkenet skal inspirere til matglede, smak og mangfold – både nasjonalt og internasjonalt.

Anerkjennelsen viser at det nordiske kjøkkenet lykkes. Michelin-stjerner har drysset over de nordiske landenes matmiljøer.  

***

Og det er bare å gratulere Sveriges Tommy Myllymäki med den ferske seieren i Bocuse d’Or Europe 2014! En personlig seier til Myllymäki, men også en fjær i hatten til Sverige – det nye matlandet.

Ikke nok med det, men blant tjue deltakerland gikk annen plass til Kenneth Hansen fra Danmark, og vår egen Ørjan Johannessen kom på tredje. Jeg er stolt av at de nordiske kokkene gjorde reint bord på seierspallen!

*** 

Sjømat, matglede og helse

I 2012 spiste hver nordmann 40 kg sjømat, og aller mest laks og torsk. Her i Sverige spiser dere 32 kg sjømat per person.   

I begge land er det et potensial for å øke konsumet av sjømat.

At vi spiser for lite fisk, er fortsatt en stor utfordring for folkehelsen. Særlig barn og unge bør spise mer sjømat.

Hva kan man gjøre for å skape et mer balansert kosthold ved å øke sjømatkonsumet? 

 

Fiskesprell

I Norge har vi opprettet et nasjonalt kostholdsprogram – Fiskesprell.  

Fiskesprell er et bidrag for å øke sjømatkonsumet hos barn og unge. Programmet er utformet i samarbeid med Norges Sjømatråd og Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning bidrar faglig. Fiskesalgslagene bidrar med økonomiske midler.

Målgruppen er de voksne i barnehagen og skolen. Det er de som må legge til rette for gode kostvaner hos barn. Barn liker fisk, men de voksne må forstå det. De må lage gode retter med fisk, og gjøre sjømat tilgjengelig. Ikke minst viktig - barna må være med på å lage maten selv!

Departementet legger også vekt på samarbeid med blant annet frivillig sektor. Her har jeg lyst å trekke frem Geitmyra matkultursenter for barn som et eksempel på nye arenaer for å øke barn og unges nysgjerrighet og interesse for mat, matlaging og matkultur. Da jeg besøkte dem nylig, delte de sine tips om barn og sjømat med meg.

Geitmyra sine 5 tips til foreldre og andre som har lyst til å la barn oppdage hvor godt de liker fisk:

1. Barn er nysgjerrige. Gjør maten mer spennende med å fortelle om fisken, og om livet i havet.

2. Ikke prøv å lure barna ved å late som om de får noe annet. Da blir de bare fiskemotstandere.

3. Snakk om fisken med egennavn – torsk, brosme, sei, steinbitt – da blir det lettere for barna å ta stilling til hva de liker. Noen liker laks, men ikke torsk, eller motsatt.

4. Vær opptatt av kvalitet. Den beste måten å få barn til å bli glad i sjømat, er å friste med den fabelaktige kvaliteten til norsk sjømat.

5. Lag mat sammen med barna, og spis maten sammen.

***     

Status i utviklingen av lakseoppdrett i Norge, utfordringer, reguleringer og tiltak for å sikre en bærekraftig næring

Hensynet til miljøet og arbeid med fiskehelse og fiskevelferd har høy prioritet for forvaltningen av norsk havbruksnæring. 

Oppdrettslaksen er et husdyr, og den er vårt friskeste husdyr.

All laks som blir satt ut i sjøen blir vaksinert mot en rekke sykdommer, først og fremst bakteriesykdommer. Det er innføringen av vaksiner som har gjort at en nesten ikke trenger å bruke antibiotika, og at vi har fått en så stor vekst i volum. Det får en ikke med syk fisk.

Mattrygghet

Mattrygghet er en viktig del av matgleden. I Norge er det Mattilsynet som fører tilsyn med at regelverket overholdes. Overvåking av både villfisk og oppdrettsfisk er viktig, og det er det Nasjonalt Institutt for ernæring- og sjømatforskning som måler innholdet av miljøgifter i sjømat. Grenseverdiene er harmonisert med EU’s regelverk. 

All norsk oppdrettslaks som selges i butikken, er trygg. Den er slaktet på et godkjent slakteri, hvor det også foregår kvalitetssortering. Fisk som viser tegn på sykdom, blir destruert.

Legemidler som i dag brukes i oppdrettsanlegg er godkjent av Statens Legemiddelverk. Godkjenning av legemidler er en omfattende prosess hvor også miljøvirkninger og mattryggheten alltid vurderes.  

***

 

Næringsstruktur

Fremover ønsker regjeringen å legge til rette for en bærekraftig og forutsigbar vekst i norsk laksenæring.

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider nå med utvikling av miljøindikatorer etter trafikklysprinsippet – for å regulere når det er miljømessig forsvarlig å tillate vekst i næringen.

Næringens produksjonskapasitet er en viktig del av rammevilkårene, og endringer i produksjonskapasiteten må derfor bli mer forutsigbare.

Havbruksproduksjonen endte i 2013 på ca. 1,19 million tonn laks og 71 000 tonn ørret. For å illustrere betydningen av havbruksnæringen som matprodusent: I en notpose kan det svømme slakteferdig laks på ca. 1000 tonn, eller tilsvarende vekta av 50.000 lam med slaktevekt på 20 kg.

I Norge starter nå arbeidet med en egen stortingsmelding for å sikre vekst innenfor bærekraftige rammer. Jeg tar sikte på at meldingen til Stortinget blir lagt frem våren 2015.

Det sentrale vurderingstemaet for veksten som tildeles, er at den være bærekraftig.

                                               ***

Sjømat er en fornybar ressurs når ressursene blir bærekraftig utnyttet.

 Derfor er det også viktig å bekjempe myter som at all torsk er utrydningstruet.

 

Norsk torsk eller skrei er jo et eksempel på det tvert motsatte. I Barentshavet koker det av torsk. Her finner vi verdens største torskebestand, skreien.

En ganske fersk rapport viser at Norges Sjømatråd sammen med sjømatnæringen i Norge og her i Sverige, har klart å etablere en fantastisk kjennskap til norsk skrei på bare tre år.

Hele 42 % kjenner til skrei i april i år, mot 24 % i april 2013. Det viser at det nytter om en jobber sammen i hele verdikjeden om å løfte en sak og et budskap.  

Et flertall (60 %) av svenske forbrukere synes det er viktig å kjenne opprinnelsen til torsken de kjøper. Svenske forbrukere skiller nå klarere mellom hjemlig østersjøtorsk, som har vært en utrydningstruet bestand, og bærekraftig torsk fra Barentshavet.

Både i volum og verdi nådde eksporten av fersk torsk nye høyder i fjor. Ikke bare på grunn av rekordstore kvoter, men også fordi norsk skrei har blitt et trendy og miljøriktig produkt i flere land. For en fiskeriminister fra Norge er det gledelig at skreien ble sesongens «matsnakkis» i Sverige i 2013/2014.

Vi er stolte over dette gjennombruddet i et torskeelskende land som Sverige med konsumenter som er opptatt av miljø, bærekraft og tradisjon.

Når det gjelder bærekraftig forvaltning av norsk torsk, sier fortsatt omtrent halvparten (48 %) at de ikke har kunnskap om dette. Dette kunnskapshullet er det viktig å tette.

Svenske forbrukere er opptatt av at fisken skal være msc-merket. I Norge er det forvaltningen som gjør jobben.  

Bærekraft er selve ryggraden i fiskeriene våre.

*** 

Grunnpilaren for norsk fiskeriforvaltning

Regjeringens ambisjon er å forvalte fiskebestandene våre slik at de fortsatt kan gi en høy og stabil fangst. Føre-var-tilnærmingen og økosystemtilnærmingen er viktige prinsipper i en bærekraftig forvaltning og står sentralt i lovverket vårt. 

En av fiskerimyndighetenes hovedoppgaver er å sikre et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for god fiskeriforvaltning gjennom marin forskning og overvåking av kvalitet. Vi har hele tiden fokus på å videreutvikle gode forvaltnings- og kontrollsystemer.

Kunnskap om bestandene og sammenhenger mellom ulike deler av økosystemet er spesielt viktig for at fiskeriene skal kunne forvaltes på en bærekraftig måte.

Men vi kan ikke ha korrekt kunnskap uten å bekjempe global fiskerikriminalitet. UUU-fiske (ulovlig, urapportert og uregulert fiske) er en stor utfordring for bærekraftige fiskerier. Gjennom mange års kamp mot fiskerikriminalitet, har Norge utviklet en spisskompetanse vi nå deler internasjonalt, bl.a. gjennom Interpol.

Et annet forvaltningstema som ligger meg på hjertet er utkast. Alt utkast fra de globale fiskeriene er anslått til 7 millioner tonn per år! Dette er en ikke bærekraftig og uakseptabel sløsing med matressurser.

Derfor deler jeg Erlandssons håp om at den felles EU-politikken som holder på å tre i kraft, skal føre til sterkere fiskebestander, lønnsomme fiskerier og en voksende sjømatindustri.

I Norge har vi hatt utkastforbud siden 1987.  Jeg hilser derfor EUs utkastforbud velkommen.

I talen jeg holdt til Nordisk råd i oktober i fjor, pekte jeg også på linjer i det nordiske samarbeidet når det gjelder bærekraft. Jeg sa at: Fokuset vil være på utfordringer knyttet til konkurransedyktig produksjon og bærekraftig naturressursforvaltning. En utvikling av felles prinsipper og metoder for å kunne nå en økosystembasert forvaltning av nordiske hav vil stå sentralt.

Her har jeg lyst å komme inn på forvaltningen av vår felles bestand av reker i Skagerak. 

WWF både i Norge og Sverige er opptatt av situasjonen for rekefisket i Nordsjøen og Skagerrak. Skagerak-rekene er rødlistet av WWF i Sverige, og WWF Norge har tatt kontakt med meg om rekeforvaltningen her. 

Det er allerede gjort mye for å bedre forvaltningen av reker i Skagerrak. Blant annet har vi innført tekniske reguleringer som rist. Noe som bedrer seleksjonen i fisket.  

For å bedre forvaltningen ytterligere vil vi fra norsk side innføre obligatorisk rist i rekefisket i Nordsjøen på lik linje som i Skagerrak. 

Det vil også bli avholdt et arbeidsmøte i juni for å bedre seleksjon og skille ut småreker i fangstene. Her vil også fiskerorganisasjonene i Norge, Sverige og Danmark bli invitert. 

I tillegg har Norge og EU avtalt å starte arbeidet med å utvikle en forvaltningsplan for reker. Vi har allerede bedt Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet om å sette i gang dette arbeidet. Deretter vil vi møte EU senere i år for å drøfte hvordan vi går videre. 

 Jeg syns det er bra at WWF setter fokus på fiskeriforvaltning. Men det er myndighetene, basert på forskning, som fastsetter kvoter, og bestemmer om et fiske er forsvarlig, eller ikke. Dette er ikke WWFs rolle. Jeg er glad for at norske reker fra Skagerak fortsatt selges i Sverige med fangstsertifikat.

***

Forhandlinger om markedsadgang i EU

95 prosent av all sjømaten som produseres i Norge går til eksport. For tiden pågår det parallelt med forhandlingene om norske bidrag til økonomisk og sosial utvikling i EU, også diskusjoner om markedsadgang for norsk fisk.

Norge ønsker på generelt grunnlag forbedret markedsadgang for norsk sjømat i EU.

Vi er nå i en situasjon hvor 7 midlertidige tollfrie importkvoter for fisk falt bort 30. april. Dette er beklagelig for norsk sjømatnæring, men også svært uheldig for svensk industri.

Handelsvilkårene for sildeprodukter er som kjent ett av temaene i forhandlingene hvor Norge og Sverige har felles interesser.

Jeg setter stor pris på det arbeidet som gjøres på svensk side for å sikre markedsadgangen for norske sjømatprodukter i EU.

Matlandet Sverige - viktig marked for Norge

Den utviklingen Sverige har satt i gang tiltak for å styrke matkulturen og posisjonere seg som fremtidens matnasjon, er noe jeg vil følge med på.

Jeg er stolt av at dere i Sverige bruker norsk laks og sild på festbordene deres, og at skrei er blitt så synlig. Og jeg håper matlandet Sverige vil gi sjømaten enda større plass på den nasjonale menyen.

Og om ikke selve fiskeråvarene alltid kommer fra Sverige, så har dere lange tradisjoner for tilbereding av fisk som dere kan være stolte over, og tradisjoner som fortsatt bør stimuleres.

I dag ønsker jeg å takke svensk fiskebransje for jobben dere gjør med å markedsføre og selge norsk sjømat i Sverige. Dere er gode ambassadører for norsk sjømat og et bilde på hvor viktig handelen mellom våre to land er.  

Sjømathandelen er en viktig bidragsyter til å styrke og opprettholde gode bilaterale forbindelser, og til å skape sjømatbaserte arbeidsplasser i våre to land.

 Avslutning

I dag er det fredag, og alle fall i Norge er taco og pizza vanlig fredagsmat. Men fisk er blitt trendy mat! For å vinne nye generasjoner for sjømaten, vil jeg avslutte med en appell om heller å servere fersk sjømat som sushi på fredagen! Sushi er både sunt, godt, sosialt.  Og de viktigste råvarene får dere fra Norge.

Takk for oppmerksomheten!