Panelinnledning NHO Agder

Innlegg ved næringsminister Monica Mæland, Kristiansand 25.mars 2014

*Sjekkes mot fremføring*

En riktig god morgen alle sammen!

Den siste tiden har jeg deltatt på flere NHO- konferanser rundt om i Norge.

Dette har vært en gylden anledning å treffe næringslivet i hele Norge og samtidig følge opp den viktige tematikken som ble tatt opp med ”Læringslivet”.

Jeg er selvfølgelig spesielt glad for invitasjonen fra NHO Agder.

Det er alltid godt å komme hjem til Sørlandet.

 

Det er ikke å legge skjul på at Agderfylkene er kontrastenes region.

På én side:

  • Har det vært god vekst de siste ti årene, særlig drevet av de eksportorienterte offshoreteknologi-næringene;
  • Universitetet i Agder har på få år blitt Norges  fjerde største universitet;
  • Og Sørlandet er en attraktiv bo- og arbeidsmarkedsregion.

Men på en annen side:

  • Er Agderfylkene blant de med høyest arbeidsledighet;
  • Konjunkturbarometeret i Agder for 2014 viser at optimismen er lavere enn den var året før:
  • Og olje- og gassdominansen i næringsstrukturen gjør regionen sårbar for endringer i internasjonale markeder. 

Agder har et eksportrettet næringsliv med de utfordringer det medfører - det har vi også nasjonalt. Det betyr at situasjonen i verdensøkonomien påvirker Norge. Og selv om verdensøkonomien vil balansere seg skjelvende av gårde –forventer man vekst.

I februar la Norsk industri frem sin konjunkturrapport, med fleire interessante funn:

  • Det forventes at 2014 blir et normalår – og det i seg selv er ganske unormalt. Også her i Agder har det gått bedre enn man fryktet i Konjunkturbarometeret.
  • Todelingen i økonomien – altså mellom olje- og gass-sektoren og Fastlands-industrien – vil trolig ikke øke ytterliggere.
  • Og tilslutt: Svekket kronekurs vil gi en ketchup-effekt. Det betyr at virkningene for eksportrettet næringsliv er små i begynnelsen, men vil få betydelig og mer altomfattende effekt.
    Det er som med den gamle Heinz-ketchupflasken. I starten kommer nesten ingenting, før alt kommer på én gang.

Norsk industri peker også på at vi har en kostnadsutfordring for næringslivet.

Det gjelder for oljerelatert næringsliv, men også i øvrig Fastlands-industri.

Denne utfordringen må vi ta på fullt alvor.

Våre lønninger er i gjennomsnitt 55 prosent høyere enn hos våre konkurrentland – og enda høyere i globale sammenligninger.

Næringspolitikkens viktigste målsetning er at næringslivet skal få større muskler til å hevde seg internasjonalt: At vi styrker Norges konkurransekraft.

Norge og Agder blir ikke billigst, derfor må vi være best – det er eneste måten vi skal få solgt våre varer og tjenester.

 

Skal vi bli best, må i også tenke best – helt i tråd med det ”Læringslivet” adresserer.

Derfor er et av de viktigste målene som regjeringen har satt seg, å gjøre Norge til et av de mest innovative landene i Europa.

Dette er utrolig viktig, fordi det er ikke oljeformuen som skal holde hjulene i gang i fremtiden. Det er det vår fremtidige arbeidsinnsats som skal gjøre.

En åpenbar forutsetning for innovasjon, er kunnskap.

Som Erna sa det: Kunnskap er den nye oljen:

Derfor sørger vi for kompetanseheving for lærere, særlig i realfag.

Vi skal også sørge for at det opprettes flere lærlingplasser. Det er en utfordring i dag, og vi må legge til rette for at flere bedrifter tar inn lærlinger.

Forskningen må også styrkes, særlig må flere små- og mellomstore bedrifter forske mer. Derfor styrker vi BIA og Skattefunn, to programmer vi vet virker.

Vi forsterker også klyngeprogrammene gjennom å opprette Global Centres of Expertise. Mesterligaen for klynger.

NODE-klyngen her på Sørlandet er et tydelig eksempel på at klyngetankegangen fungerer.

 

Ved siden av kunnskap og kompetanse er det aller viktigste vi gjør å legge til rette gode og generelle rammebetingelser for næringslivet.

Her vet dere at regjeringen har kommet godt i gang.

Hovedoppgaven vår er å føre en forutsigbar økonomisk politikk, som bidrar til stabilitet for næringslivet.

Derfor holder vi oljepengebruken på et ansvarlig nivå. Vi følger handlingsregelen – men vi skal ikke bare holde oss under prosentmålet på fire prosent; vi skal også følge handlingsregelens intensjon om hvordan pengene brukes.

Intensjonen var nemlig at pengene skulle brukes på

  • Vekstfremmende skattelettelser
  • Utbygging av infrastruktur
  • Utdanning og forskning

Dette var derfor de områdene vi prioriterte i vårt statsbudsjett for i år.

 

Regjeringen har gjort endringer i skattene for næringslivet, og en av de mest krevende skattene vi pålegger næringslivet, er formuesskatten.

Vi reduserer ikke formuesskatten for å være hyggelig med rikfolk.

Vi reduserer formuesskatten fordi den er særnorsk;
fordi den faktisk favoriserer utenlandske eiere av norske bedrifter – fremfor norske eiere av norske bedrifter

Formuesskatten gjør det mindre lønnsomt å investere i egen bedrift.

I Norge trenger vi å tilføre næringslivet mer kapital. Derfor må vi gjøre det mer lønnsomt å investere i bedrifter. Det er bra for hver enkelt bedrift – og det er viktig for konkurranseevnen vår.

Derfor reduserte vi formuesskatten.

 

Mer enn 70.000 foretak, eller to tredjedeler av alle bedriftene i Norge, er familiebedrifter.

Dette er bedrifter som veldig ofte har sterk lokal forankring, med stabilt og langsiktig eierskap – og mange er hjørnesteinsbedrifter.

Derfor mener vi familieeierskap er veldig bra. Vi ønsker flere familiebedrifter.

Vi skal legge til rette for at familiebedrifter forblir i familien. Og da måtte vi gjøre noe med arveavgiften. Den medførte en helt unødvendig likviditetsbelastning ved generasjonsskifter. Og det er jo ofte slik at familiebedrifter går i arv.

Derfor fjernet vi arveavgiften.

Felles for denne politikken er at den er landsomfattende. Dette er forbedringer i rammebetingelser som gjelder hele næringslivet. I nord, vest, sør og i øst.

 

Så, for å oppsummere:

Regjeringen skal sørge for stabile rammevilkår og en fornuftig skattepolitikk, for å forbedre konkurransesituasjonen til næringslivet i Norge.

Sammen med dere i næringslivet skal vi:

  • Sørge for økt forskning i bedriftene.
  • Vi skal fostre kompetente og kunnskapsrike arbeidstagere.
  • I tillegg skal vi sørge for vekstfremmende rammebetingelser og infrastruktur.

Og vi skal sørge for at beskjeden sitter:
Agder er og blir en vekstregion.

Har vi suksess med å bygge og bruke kunnskap og kompetanse her – og å gjøre den relevant for næringslivet – har vi gjort mye for fremtidens arbeidsplasser i Norge.

Da kan næringslivet i Aust- og Vest-Agder fortsette å være en drivkraft i norsk økonomi.

Takk for meg!