Prestasjoner gir økt konkurransekraft

Prestasjonskonferansen 2014

Prestasjonskonferansen 2014

Sjekkes mot framføring

 Kjære alle sammen,

 Tusen takk for invitasjonen. Det er veldig hyggelig å få snakke om et tema som har vært avgjørende for at Norge ble ett av verdens mest fremgangsrike land: Nemlig ekstraordinære prestasjoner i  næringslivet, forskning og i samfunnet.

For det er gjennom nytenkning, forskning og innovasjon at det norske samfunnet – slik det er i dag – har vokst frem.

  • Da oljevirksomheten startet i Norge på 70-tallet, fantes det ikke én eneste norsk bedrift som kunne noe om oljeutvinning fra havdypet. Vi hadde ikke fagfolk på nøkkelområder som petroleumsteknologi- og geologi. I startfasen av oljeeventyret var det de utenlandske selskapene som stod for letevirksomheten og utbyggingen av de første olje- og gassfeltene. 

Virkeligheten i dag er en ganske annen. Gjennom fire tiår har Norge tatt posisjonen som det stedet i verden hvor vi har best kunnskap og teknologi på olje- og gassutvinning på havbunnen.

Siden starten har næringen skapt verdier for godt over 12.000 milliarder kroner. Vi vet alle hvilken enormt betydning dette har hatt for den økonomiske veksten i Norge, og for finansieringen av det norske velferdssamfunnet.

Det samme kan sies om norsk fiskeoppdrett:

  • Allerede på 1850-tallet ble det forsøkt med oppdrett i Norge – men det var først på 1970-tallet næringen fikk sitt store gjennombrudd. Da lyktes Sivert Grøntvedt med sine forsøk på å sette laks i merd. Grøntvedt-merdene ble den dominerende måten å drive oppdrett på i Norge.

Spoler vi frem til i dag, er dette Norges største eksportnæring etter olje og gass. Norge leverer 31 millioner sjømatmåltider til verden hver eneste dag.

I fjor ble det eksportert sjømat til en verdi av 61 milliarder kroner. Nærmere 70 prosent av verdiene kommer fra norske havbruksanlegg.

Denne type prestasjoner har formet Norge vi har i dag. Det er de som tenker nytt og innovatørene som er drivkraften i den økonomiske utviklingen her i landet. Det er entreprenørene som skaper vekst og gir økt verdiskapning i økonomien vår.

Og mulighetene er fortsatt mange.

  • Høsting av tare kan ha et potensial til å skape verdier for 40 milliarder kroner innen 2050. Skulle vi sammenligne med i dag, vil det være en vekst på 3500 prosent.
  • Og ifølge NTNU kan det i norsk økonomisk sone gjemme seg mineralressurser på havbunnen med en potensiell verdi på over ett tusen milliarder kroner.

Ekstraordinære presentasjoner – som de vi har sett innen petroleum og havbruk – kan sikre at dette blir store næringsveier for Norge i fremtiden.

Dette vil sikre vår konkurransekraft i fremtiden.

Og det er innovatører, gründere og entreprenører som skal skape morgendagens oljevirksomhet og oppdrettsnæring. Det er de som skal sørge for at vi omstiller oss fra en oljebasert økonomi til en enda mer kunnskapsbasert økonomi.

Økt innovasjon, økt kunnskap og økt teknologiutvikling er nødvendig for å styrke evnen til omstilling i norsk økonomi. Vi vet at avkastningen på oljefondet vil flate ut før 2030. De siste månedene har vi flere tegn på at temperaturen i vår viktigste næring er på vei ned.

Norge trenger flere økonomiske ben å stå på for å kunne konkurrere internasjonalt. Vi kan aldri være billigst – så vi må være smartest og best!

Derfor satser regjeringen stort på konkurransekraft for norske arbeidsplasser. Det vil sikre en fremtidig finansiering av velferdstjenestene. Et lønnsomt næringsliv er viktig for å kunne opprettholde et høyt velstandsnivå.

Ansvaret for innovasjon og nyskaping ligger hos næringslivet og hos forskningsinstitusjonene. Men som næringsminister er det min jobb å legge til rette for størst mulig verdiskapning i norsk økonomi.

Dette er bakgrunnen for at regjeringen i statsbudsjettet for 2014 har trappet opp bevilgningene til næringsrettet forskning ved å styrke Forskningsrådets BIA-program med 80 millioner kroner.

  • Programmet finansierer forskningsprosjekter som skal gi høy verdiskapning for bedriftene selv og for samfunnet. Det er bedriftene som har best forskningskvalitet, innovasjonsgrad og verdiskapningspotensial som vinner frem.

Regjeringen har også økt bevilgningene til Skattefunnordningen – som kort sagt innebærer at alle norske bedrifter med forsknings- og utviklingsprosjekter kan søke om skattefradrag.

Vår satsing på kunnskap vil dessuten ha en stor betydning for innovative bedrifter og entreprenører. Det er kunnskapen vi skal leve av når oljen tar slutt.

Derfor har vi

  • Økt bevilgningene til forskning og utdanning.
  • Vi styrker realfagsopplæringen i skolen, og
  • Vi styrker programmene som gjør næringslivet mer innovativt, slik som BIA, Skattefunn, Etablerertjenesten og kommersialisering av forskningsresultater.

I april i år besøkte jeg NTNUs entreprenørskole i Trondheim.  Den korte tilbakemeldingen er at jeg ble mektig imponert over hva vi i Norge kan få til. Hvis du er litt pessimistisk for fremtiden, så anbefaler jeg deg en tur dit.

Entreprenørskap i utdanningen er et virkemiddel for å få en kultur for entreprenørskap i samfunnet.

Derfor må jeg også nevne Ungt Entreprenørskap. Organisasjonen gir barn og unge et første møte med hva gründervirksomhet er. Her får man, i ung alder, forståelse og praktisk erfaring i hva innovasjon og gründervirksomhet innebærer. Det er rett og slett utrolig viktig.

På vegne av Norge har denne regjeringen har satt et svært ambisiøst mål for innovasjon: Norge skal være blant Europas mest innovative land.

Og vi har en lang vei å gå. Jeg vet ikke om alle er klar over det, men mens de andre nordiske landene befinner seg i toppsjiktet i Europa innen innovasjon – så havner Norge dessverre midt på treet. Vi har altså mye å henge fingrene i.

Derfor skal vi også innen innovasjonspolitikken sørge for å forenkle, forbedre og fornye.

Vi skal gjennomgå hele virkemiddelapparatet vårt, Innovasjon Norge, SIVA, Forskningsrådet – og alle ordingene under disse – og sørge for at vi bruker ressursene våre der ordningene treffer. Der hvor det gir mest innovasjon.

Det er, som jeg sa, prestasjonene i norsk næringsliv og i våre forskningsinstitusjoner som skal drive landet vårt fremover. Den kunnskapen vi sitter på i dag, skal vi omsette på nye områder. 

Det er bragder som innenfor olje og havbruk som skaper verdier og som skal holde velferdssamfunnet vårt i gang i tiden fremover.

Og så er det slik at verden er i endring – vi står overfor nye utfordringer enn det vi gjorde på 1970-tallet. Derfor er det så viktig med møteplasser som denne – hvor aktører innenfor ulike bransjer og ulike deler av samfunnet, kommer sammen for å diskutere hvordan man på en mest mulig bærekraftig måte kan komme fremtiden i møte.

Tusen takk for meg!