Uformelt møte i Eurogruppen og ECOFIN

Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad, EU-delegasjonen

Med svake vekstutsikter og fare for deflasjon som bakteppe var det møter i Eurogruppen og Ecofin 12. og 13. september. Økonomisk vekst, ny bankunion og kriseland sto på agendaen. Finansråd Bjarne Stakkestad rapporterer.

Ecofin - møteplassen til EU-landenes finans- og økonomiministre. Foto: Council of the European Union

Med svake vekstutsikter og fare for deflasjon som bakteppe ble det gjennomført møter i Eurogruppen og Ecofin 12. og 13. september i Milano. Økonomisk vekst, ny bankunion og kriseland sto på agendaen. Finansråd Bjarne Stakkestad rapporterer.

Hovedkonklusjonen fra møtene om den økonomiske politikken fremover er at den ekspansive pengepolitikken og en troverdig finanspolitikk skal kombineres med intensivert arbeid med strukturreformer og investeringer for å skape vekst og øke den langsiktige vekstevnen i Europa. Den harde beskatningen på arbeid i mange land må reduseres og i nødvendig grad finansieres med kutt i uproduktive offentlige utgifter og/eller skatteøkninger på andre områder med mindre betydning for økonomisk vekst.


EUROGRUPPEN
Eurogruppen diskuterte den økonomiske utviklingen og finanspolitikken, strukturreformer/skatt på arbeid, samt problemstillinger knyttet til enkeltland (Irland, Hellas og Kypros).

Diskusjonen om den økonomiske utviklingen og finanspolitikken tok utgangspunkt i nullvekst i 2. kvartal og deflasjonsfare. En studie av 160 gjeninnhentingsfaser etter økonomiske tilbakefall viser at utviklingen i euroområdet siden 2009 er den svakeste av alle. Det viktigste er nå å skape ny vekst i euroområdet. Etter flere år med hovedinnsatsen knyttet til å sikre finansiell stabilitet. Samtlige ministre var enige om behovet for å øke vekstpotensialet og jobbskapingen. Elementene i dette arbeidet skal være at den ekspansive pengepolitikken suppleres med en troverdig finanspolitikk, samt intensivert innsats med strukturreformer og økte investeringer.

Positiv, men svak vekst
Økonomikommissær Jyrki Katainen og sentralbanksjef Mario Draghi orienterte om den økonomiske situasjonen. Veksten i BNP ventes å bli positiv, men fortsatt svak i tiden fremover. Draghi redegjorde også for Den europeiske sentralbankens (ECB) rentesenkninger 4. september og at banken i oktober skal starte kjøp av obligasjoner fra privat sektor (ABSer, som er verdipapirer med sikkerhet i bankenes utlån, og som gjennom økt rom på bankenes balanser kan øke banklånene til privat sektor). Disse kommer i tillegg til TLTRO – fireårige lån til banker til like over ECBs reporente (0,05 prosent.) for utlån til næringslivet, vedtatt i juni. Draghi uttrykte bekymring for at inflasjonen hadde falt fra over 2 pst. i 2012 til 0,4 prosent. i august samtidig som også markedets forventninger til den langsiktige inflasjonen faller.

De nye tiltakene vil bidra til å bygge opp de mellomlangsiktige inflasjonsforventningene på 0-2 prosent., men nær sistnevnte. ECB er rede til å gjennomføre ytterligere tiltak hvis det er nødvendig. Samtidig var det betydelig enighet mellom ECB, Kommisjonen og finansministrene om betydningen av strukturreformer for å øke investeringene og vekstevnen i euroområdet. Det var videre enighet om at Stabilitets- og vekstpakten for finanspolitikken har vært et stabilitetsanker de siste årene, og dermed bidratt til økt tillit i markedene. Det ble vist til Kommisjonens landspesifikke anbefalinger for 2014 som en rettesnor for hvilke tiltak de enkelte medlemsland bør gjennomføre.

Strukturreformer
Eurogruppen hadde også en diskusjon om behovet for strukturreformer og koordinering av disse på fellesskapsnivå. Under gruppens møte i juli hadde 11 av 18 euroland fått anbefaling om å redusere skattenivået på arbeid som en sentral del av arbeidet med sikte på å bli mer konkurransedyktige. Ministrene ble enige om følgende prinsipper for landenes arbeid med reformer på området:

  • Reformer innen skatt på arbeid må bli målrettet mot svake grupper i arbeidsmarkedet.
  • Skattereduksjonen på arbeid må bli finansiert på en egnet måte og ta hensyn til medlemslandenes finanspolitiske spillerom. Reformene innen arbeidsmarkedet bør
    bli ledsaget av kutt i uproduktive offentlige utgifter og/eller økning av skatter som har mindre ødeleggende virkning på økonomisk vekst.
  • De positive virkningene av å redusere skattenivået på arbeidskraft kan bare bli realisert i et velfungerende arbeidsmarked. Dermed må lavere skatt på arbeid kombineres med mer omfattende arbeidsmarkedsreformer.
  • I og med at reformer i skatt på arbeid kan påvirke inntektsfordelingen i samfunnet, kan det være ønskelig med konsultasjoner med relevante interessegrupper for  å få den nødvendige politiske og sosiale støtten til disse. 

Eurogruppen vil diskutere oppfølgingen av anbefalingene når medlemslandenes utkast til budsjett for 2015 skal drøftes 21. november. Temaet kommer deretter opp våren 2015, når Eurogruppen skal vurdere oppfølgingen av politikkanbefalingene som ble gitt i juli 2014.

Irland
Irland ønsker å betale tilbake en stor del av IMFs andel av gjelden som ble tatt opp under finanskrisen. Dette kan gi en gevinst på 375 millioner euro per år. I og med at landet parallelt har lånt fra eurolandenes utlånsmekanisme for kriselån til medlemsland (European Financial Stability Facility, EFSF), må tilbakebetalingen godkjennes av landenes myndigheter. Eurogruppen støttet at kreditorene starter nasjonale godkjenningsprosedyrer.

Kypros
Eurogruppen sa seg fornøyd med fremdriften i gjennomføringen av krisetiltak i Kypros. Landet har imidlertid ikke fulgt opp alle betingelsene i MoU-en mellom myndighetene og troikaen (IMF, Kommisjonen og ECB) slik at betaling av neste lånetranche ikke kan finne sted som planlagt. Dette gjelder det legale rammeverket for restrukturering av privat gjeld, som ble endret under parlamentsbehandlingen. Eurogruppen oppfordret ansvarlige myndigheter i Kypros til å få på plass nødvendige endringer i lovgivningen. 

Hellas
Eurogruppen ble orientert om opplegget for et nytt troika-besøk til Hellas i slutten av september. EUs nåværende program med Hellas skal etter planen avvikles ved kommende årsskifte, mens IMFs program vil vare i ytterligere 15 måneder. Eurogruppen vil på et senere tidspunkt drøfte troikaens rapport fra gjennomgangen, og rammeverket som bør på plass når programperioden er over. 


(Teksten fortsetter etter bildet)

Eurogruppens president Jeroen Dijsselbloem under pressekonferansen etter møtet i Eurogruppen 20. juni 2013. Foto: Council of the European Union
Eurogruppens president Jeroen Dijsselbloem under pressekonferanse etter møtet i Eurogruppen 20. juni 2013. Foto: Council of the European Union



ECOFIN
ECOFIN, fellesmøtet til alle EUs finans- og økonomiministre, drøftet den økonomiske situasjonen og finansiell stabilitet, finansiering for økonomisk vekst samt spørsmål knyttet til innføringen av bankunion.

Diskusjonen om den økonomiske utviklingen og finanspolitikken ble til dels gjentakelse av drøftingen i Eurogruppen. Både Kommisjonen og ECB så for seg en svak utvikling i tiden fremover. Ny statistikk tyder imidlertid på at 3. kvartal blir noe bedre enn nullveksten i 2. kvartal. ECBs siste anslag (september) for veksten i BNP er 0,9 pst 2014 og 1,6 pst. i 2015, som er en nedjustering for begge årene sammenlignet med anslaget tre måneder tidligere. Også flere finansministre var urolige for de svake vekstutsiktene og pekte på at risikoen er på nedsiden. I tillegg ble det fremhevet at den lave inflasjonen – i tillegg til deflasjonsfaren – innebar lav nominell BNP-vekst, som gjorde det ekstra vanskelig å konsolidere budsjettet og redusere den høye statsgjelden i mange land.

Behovet for å holde seg til det eksisterende rammeverket for finanspolitikken ble understreket. Videre var det enighet om at strukturreformer og økte investeringer er nødvendig for å øke vekstkraften på lang sikt. Situasjonen på begge områder varierer betydelig mellom medlemslandene. Den solide utviklingen i land som Storbritannia, Irland, Spania og Nederland ble trukket frem som eksempler på at strukturreformer virker.

Finansiering av økonomisk vekst
Under diskusjonen om finansiering for økonomisk vekst (Finance for Growth), gjennomgikk Kommisjonen initiativer som er iverksatt og under utredning. Disse omfatter blant annet infrastrukturfond for å forlenge investeringshorisonten, og harmonisering av regnskapsregler for små og mellomstore bedrifter (SMB), som grunnlag for utvikling av et obligasjonsmarked for denne typen bedrifter.

Europeisk næringsliv er langt mer avhengig av banklån enn sine amerikanske kolleger. Bankutlån har falt med nesten 10 pst. i løpet av en kort periode, men det er grunn til å anta at dette vil ta seg opp igjen når de pågående stresstestene er gjennomførte i oktober. Videre ble det trukket frem at bankunionen blir en viktig faktor for å integrere Europas kapitalmarkeder og kapitalflyten over landegrensene.

Det var enighet om at et verdipapirmarked må være enkelt og transparent slik at investorer kan vurdere kvaliteten på de underliggende verdiene. Et slikt felles kapitalmarked er imidlertid også avhengig av harmonisering av regelverk innen områder som eiendomsrett, konkurslovgivning og skatt (som har vist seg vanskelig). Arbeidet må derfor fortsette på bred front. ECBs tiltak med TLTRO og kjøp av obligasjoner (se omtale under Eurogruppen) ville bidra til den økonomiske utviklingen på kort sikt. EIBs rolle er også viktig, særlig i arbeidet med risikospredning. Det ble også trukket frem at europeiske selskaper gjennomgående har høy gjeldsgrad.

Bankunion
Under sesjonen om bankunion orienterte ECB om arbeidet med stresstester og balansevurderinger (asset quality review). Resultatet av begge øvelsene skal legges frem samtidig i andre halvdel av oktober. I tillegg skal det legges frem en oversikt over bankenes tiltak for å styrke kapitalen siden årsskiftet 2013/14. Mange banker har utnyttet det gunstige markedet til å styrke aksjekapitalen og annen kapital med betydelige beløp. Banker som ikke består stresstestene, må levere en plan for styrking av kapitalen innen to uker etter offentliggjøringen.

Bankunionen vil etableres med en felles tilsynsmyndighet (Single Supervisory Mechanism, SSM) og krisehåndteringsfond (Single Resolution Fund, SRF) for banker i euroområdet og EU-land utenfor eurosonen som skal delta i bankunionen. Ecofin drøftet ulike problemstillinger i denne forbindelse, herunder blant annet bankenes bidrag til finansieringen av det felles krisehåndteringsfondet.