Regelverk om fremmede arter etter naturmangfoldloven

Regjeringen la i dag frem forslag til endringer i bestemmelsene om fremmede organismer i naturmangfoldloven. Regelverket vil bli et svært viktig verktøy for å forebygge introduksjon og spredning av fremmede arter, som regnes som en av de største truslene mot naturmangfold.

Regjeringen la i dag frem forslag til endringer i bestemmelsene om fremmede organismer i naturmangfoldloven. Regelverket vil bli et svært viktig verktøy for å forebygge  introduksjon og spredning av fremmede arter, som regnes som en av de største truslene mot naturmangfold.

Mårhund, kjempebjørnekjeks, brunskogsnegl, ørekyt og vasspest er eksempler på fremmede arter som er spredt til steder de ikke hører naturlig hjemme, og som fortrenger andre arter, sprer sykdom og/eller endrer naturtyper.

- Naturmangfoldloven er en svært viktig lov som har som formål å beskytte det rike naturmangfoldet vi har i Norge. Vi foreslår nå noen lovendringer som innebærer en forenkling av regelverket, særlig for private hageeiere. Jeg er glad for at vi snart vil kunne sette i kraft bestemmelsene om fremmede organismer, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

Regjeringen foreslår nå noen mindre endringer i naturmangfoldloven som vil gjøre regelverket enklere. Det foreslås innføring av mulighet til å forby omsetning av organismer, mulighet for å unnta grupper av organismer fra det generelle kravet om søknad for innførsel og utsetting (som da erstattes med en plikt om enkel melding). Dessuten foreslås et unntak for bruk av planter i private hager.

Hageeiere vil med de foreslåtte endringene ikke måtte søke tillatelse for å plante ut planter, selv om de er fremmede og kan ha en viss miljørisiko. Et antall planter med svært høy økologisk risiko vil derimot bli forbudt å plante ut, samtidig som de vil forbys i salg. Ansvaret legges i så måte i større grad over på omsetningsleddet i stedet for på forbrukeren.

Hvilke planter som blir forbudt skal avklares gjennom utarbeidelse av en forskrift. Selv om reglene blir enklere ved at noen planter blir forbudt, og det gis et fullstendig unntak for søknadsplikt for hageeiere, vil lovens krav om aktsomhet fortsatt gjelde for hageeiere. For eksempel må de påse at planten ikke sprer seg ut i naturen, og at hageavfall håndteres på en forsvarlig måte.

Fremmede arter er beregnet til å ha kostet EU så mye som 12 milliarder euro hvert år de siste 20 årene. Kostnadene øker stadig på grunn av nye introduksjoner og økning i spredningsareal- og forekomster. Ofte vil det være umulig eller svært ressurskrevende å bekjempe en art som allerede har etablert livskraftige bestander. Klimaendringer vil dessuten kunne forsterke invasjoner av fremmede arter, og det antas at Europa vil være spesielt utsatt.

Naturmangfoldloven ble vedtatt i 2009, men bestemmelsene om fremmede arter er ennå ikke satt i kraft. Derfor er det kun den generelle aktsomhetsbestemmelsen og bestemmelser om uttak av fremmede organismer i andre deler av loven som i dag gjelder fremmede organismer.  Forskrift om utenlandske treslag og ballastvannforskriften er imidlertid hjemlet i kapitlet om fremmede organismer. Et utkast til forskrift om fremmede organismer var på høring i 2010, og det har vært arbeidet med forskriftsbestemmelsene siden.