Regjeringen sitt arbeid for å bedre og trygge markedsadgangen for norsk sjømat

Frokostseminar hos FHL 26. mars 2014

*Sjekk mot fremføring*

 

Takk for invitasjonen.  Jeg opplever at det er en bred politisk oppslutning om hovedlinjene i norsk handelspolitikk. Det gir et veldig godt utgangspunkt for regjeringens videre arbeid med å sikre best mulig rammevilkår for norske bedrifter.

For det er dét det handler om. Norsk sjømat er synonymt med eksport. Da trenger vi å ta vare på eksisterende markeder og utvikle nye. Det betyr markedsadgang ute i verden med færrest mulig toll- og andre handelsbarrierer. 

Når det økonomiske bildet ute endrer seg, er sjømatnæringen blant de første til å merke det. Det gjelder ikke bare konkurranse fra andre leverandører, men også markedspriser, valutaspørsmål og garantier. 

For at norsk sjømat skal lykkes på det globale markedet, er det viktig at vi gjør vårt beste for å sikre at nettopp våre produkter er i verdensklasse. Her har vi har et fantastisk utgangspunkt for norsk sjømat. For norsk opphav selger.  

Der vi ikke kan konkurrere på pris, må vi konkurrere på kvalitet og ferskhet – der det er viktig. I tillegg til å tilby stabile leveranser og et markedsrettet produktspekter.  

Å prioritere kvalitetsprodukter betyr også å prioritere forskning og utvikling, bærekraftig forvaltning og internasjonalt handelssamarbeid. Her har næringen sin del av ansvaret.

Nettopp på næringslivssiden er det regjeringen jobber hardt for å forbedre, forenkle og fornye rammevilkårene.  

Nærings- og fiskeri­­departementet er et viktig steg på veien. For i dette departementet har vi et kraftfullt virkemiddelapparat på alle relevante områder. Det omfatter økonomi, handel, forskning og innovasjon. 

Regjeringens politikk for å sikre markedsadgang for norsk sjømat handler i bred forstand om handelspolitikk. Det betyr at vi jobber på flere fronter samtidig: mot senkede tollsatser, for handelsforenkling og for å finne gode løsninger som ivaretar trygg sjømat. Det gjelder både unødvendige veterinærkrav, eller andre typer importkrav som er til hinder for handelen. 

Derfor arbeider regjeringen aktivt på alle handelspolitiske arenaer, i WTO, bilateralt og gjennom EFTA, og siste, men ikke minst, gjennom EØS.

Jeg arbeider for at norske sjømatinteresser skal sikres bedre adgang til utenlandske markeder. Gjennom å sørge for å forhandle frem frihandelsavtaler med land der vi har betydelige interesser. Frihandelsavtalene har også et overordnet mål.  De skal bidra til bærekraftig vekst og utvikling for Norge og i verden.

De globale handelsstrømmene er dynamiske.  Å oppgradere eldre avtaler og videreutvikle avtalene er derfor en viktig del av vår strategi.

WTO

For norsk sjømatnæring er det viktig å oppnå lavere tollsatser og et mer forutsigbart og regelstyrt internasjonalt handelsregime. Derfor arbeides det med å få på plass en ny WTO-avtale. 

Forhandlingene i Doha-runden om en ny WTO-avtale har stått stille i lang tid. Derfor var ministerkonferansen på Bali i desember i fjor et lyspunkt.  Blant annet ble partene enige om en ny avtale om handelsforenkling. Vi får nå sterke signaler fra Genève om at en rekke viktige land, også utviklingsland, er klare til å gjenoppta forhandlingene på de viktigste områdene. Det betyr landbruk, industritoll og handel med tjenester.

Tollreduksjoner for sjømat er en del av forhandlingene om industritoll.   

Andre områder er også viktige for sjømatnæringen. Her ser mulighetene for å gjenoppta forhandlingene ut til å være gode. Da sikter jeg bl.a. til forbedring og oppdatering av WTO-regelverket for anti-dumping og andre handelstiltak. Og dessuten til spørsmålet om fiskerisubsidier. Dette er kjerneområdene i Doha-runden. 

Det gir oss håp om at de multilaterale forhandlingene i WTO vil kunne komme i gang igjen.  På sikt kan det komme norsk sjømateksport til gode. 

Vi har tidligere opplevd anti-dumpingtiltak for norsk laks både i EU og i USA. Begge tiltakene ble bekjempet med juridiske virkemidler. Dersom vi skulle oppleve en situasjon med sterkt fallende markedspriser, vil vi ha høy beredskap rettet mot mulige handelstiltak, slik som anti-dumping. Vi ser imidlertid at handelshindre i stadig økende grad har veterinær og teknisk karakter. I fremtiden blir det enda viktigere å jobbe målrettet mot nettopp slike handelshindre. 

Her vil vi bruke WTO til å arbeide for stabile og like rammevilkår for global handel med sjømat.

I tillegg er det viktig å arbeide bilateralt. For de landene som er viktige for norsk sjømat, er ambisjonen å forhandle frem gode bilaterale og multilaterale avtaler. 

Samtidig må Mattilsynet fortsette det tekniske og praktiske arbeidet på det veterinære området. Tett dialog med veterinære myndigheter i viktige eksportland er en av de viktigste oppgavene Mattilsynet har. Den utvidete importkontrollen til Russland med virkning fra 1. januar i år, illustrerer situasjonen for norsk sjømat. Det viser hvor viktig det er å ha en tett dialog med de veterinære myndighetene i betydningsfulle eksportland.

I forholdet til Russland er Mattilsynets innsats avgjørende for å forsikre landets veterinærmyndigheter om at sjømaten fra Norge er trygg.

Når det gjelder landene i tollunionen Russland, Hviterussland og Kasakhstan (RuBeKa), er forhandlingene om en handelsavtale i EFTA-regi utsatt.  Det betyr at vi ikke vil ha nye forhandlingsrunder med RuBeKa.

EFTA- frihandelsforhandlinger

EFTA-samarbeidet er viktig. Vi jobber med EFTA og bilaterale handelsavtaler både for å bedre markedsadgangen i etablerte markeder, men også for å skape nye markeder.  Slike avtaler er et viktig supplement til det multilaterale handelsarbeidet. 

Sammen med de andre EFTA-landene har vi undertegnet 25 frihandelsavtaler med i alt 35 land. Samtidig pågår det forhandlinger om brede og moderne frihandelsavtaler med Vietnam, Indonesia og Malaysia.   

Forhandlingene mellom EFTA og India har kommet langt, men politiske valg i India gjør at forhandlingene må sluttføres under en ny indisk regjering. Vi forventer at en frihandelsavtale med India vil åpne for vekst i eksporten av norsk sjømat til et potensielt stort marked. Så langt i forhandlingene har vi oppnådd et godt resultat når det gjelder tollreduksjon for bl.a. laks.

Norge ønsker et godt forhold til Kina. Vi legger derfor vekt på å gjenopprette den gode politiske dialogen. Et bredt bilateralt samarbeid er både i norsk og kinesisk interesse.

Det finnes ikke enkle løsninger i denne saken, og en normalisering av forholdet kan ta tid.

Når det gjelder importen av laks, arbeider vi aktivt overfor kinesiske myndigheter når det gjelder SPS-restriksjoner.

Sjømatrådet har økt sin satsing i Sørøst-Asia. I 2013 økte verdien av norsk lakseeksport med 40 prosent i denne regionen. Sørøst-Asia har alle forutsetninger for å bli et enda sterkere eksportmarked: sterk kultur for å spise sjømat; en stor befolkning; og området er i økonomisk vekst.

For en knapp uke siden var det norsk statsbesøk i Malaysia og Vietnam. Min kollega næringsminister Monica Mæland, hadde handelspolitiske samtaler med malaysiske myndigheter, besøkte norske selskaper og promoterte norsk sjømat.  

De globale mattrendene vil gjøre seg gjeldende også i Sørøst-Asia. Den viktigste globale driveren er sunnhet og helse. Samtidig er folk over hele verden opptatt av bekvemmelighet, nytelse og miljø.

Det er slike trender Norges Sjømatråd holder næringen oppdatert på.  Jeg ønsker å berømme arbeidet de gjør. Sjømatrådet skal bidra til å øke etterspørsel og kunnskap om norsk sjømat i både inn- og utland. Slik bidrar de til verdiskapingen i fiskeri- og havbruksnæring. På reiser til Tyrkia, Portugal, England og senest Spania sist uke, har jeg sett hvor viktig Sjømatrådet er som bindeledd til markedet.

EU

Selv om sjømatnæringen har hele verden som sitt marked, er det fortsatt nærmarkedene som er viktigst. Rundt 60 prosent av norsk sjømat går til EU-markedet.

Jeg nevnte tidligere at veterinære handelshindre var et økende problem i flere viktige markeder.

Når det gjelder EU, er vi heldigvis vært forskånet for dette. Nettopp fordi veterinære bestemmelser er en viktig del av EØS-avtalen.

Vår nabo har stor appetitt på sjømat og et stort behov for import. EU kan ikke dekke etterspørselen fra 500 millioner forbrukere gjennom egne ressurser. Den største leverandøren av sjømat i EU er Norge. Mer enn 20 prosent av sjømaten som spises i EU, kommer fra oss.

Som dere vet, gir EØS-avtalen oss preferansetoll på flere produkter. Likevel møter fortsatt norsk laks, makrell, sild og reker høye tollsatser.

Derfor er det et prioritert mål for regjeringen å sørge for bedre markedsadgang enn det EØS-avtalen gir.

Kroatias inntreden i EU er et konkret eksempel på hvor viktig forhandlingene med EU er. Da forhandlet vi oss frem til en økt tollfri kvote på bearbeidet sild med 1400 tonn. Dette er gode nyheter for et produkt som møter 20 prosent toll fra Norge til EU.

Fiskeriavtalen mellom Norge og EU for 2014 ble nylig undertegnet, og jeg er svært tilfreds med å ha avtalen på plass.  Det har vært noen særdeles krevende måneder med forhandlinger av flere ulike avtaler, bl.a. om makrell. 

Vi er nå enige med EU om kvotenivå for fellesbestander og utveksling av gjensidige fiskemuligheter i hverandres farvann.

Når det gjelder kvotebyttet, er vi fornøyd med at vi har klart å finne en balanse som vil bidra til verdiskaping for begge parter.

Forhandlingene om tollfrie importkvoter for norsk sjømat til EU, er i gang. De fortsetter parallelt med forhandlingene om nye norske bidrag til Europa gjennom EØS-midlene.  Fiskerinæringen har kommet med innspill til norske prioriteringer, og vi har lagt konkrete krav på bordet.

Som fiskeriminister har det vært viktig for meg å besøke flere av de viktigste sjømatmarkedene i EU.

Som jeg nevnte innledningsvis var jeg nettopp i Madrid for å markere åpningen av skreisesongen. Jeg må si at det er veldig inspirerende å se hvordan norsk sjømat er en del av den rike, spanske matkulturen. Dette samarbeidet må vi utvikle videre. Torsken vår trenger å bli satt god pris på!

Som trendy og miljøriktig produkt gjør også el skrei de Noruega stor suksess Spania. Skreien er i takt med tiden.  Et bærekraftig høykvalitetsprodukt som forbrukerne kan spise med den aller beste samvittighet.

I 2013 eksporterte Norge 2 000 tonn fersk torsk til Spania. Hittil i år er det eksportert hele 1 800 tonn. Norge eksporterte sjømat for over 2 mrd. kroner til Spania i 2013 mot 1,7 mrd. kroner i 2012.

Spanjolene er kvalitetsbevisste sjømatelskere. Her får skreien all den anerkjennelsen den fortjener. Jeg syns det er ekstra spennende at den norske fisken markedsføres spesielt som bærekraftig. Vi kan være stolte av vår forvaltning av fiskeressursene. Den er blitt et norsk konkurransefortrinn.

Så over til et tema som det er knyttet mye spenning til. EU og USA har startet forhandlinger om et transatlantisk handels- og investeringspartnerskap – kalt TTIP.

En frihandelsavtale over Atlanteren vil ha konsekvenser for norske interesser, og det er derfor viktig å følge denne prosessen tett.

EFTA har tatt initiativ til å etablere en handelspolitisk dialog mellom USA og EFTA. Det første møtet i denne dialogen ble holdt i Washington i november i fjor. Det neste møtet vil bli holdt i løpet av første halvår i år, og der næringslivet også skal delta.

EU og USA har signalisert høye ambisjoner på regelverksområdet. Endringer i EUs regelverk som følge av en avtale med USA, vil være relevant for Norge gjennom EØS-avtalen. Norge tok dette opp på det seneste møtet i EØS-rådet.

Fordi Norge ikke har tollfrihet for fiskeeksport verken til EU eller til USA, kan konkurransesituasjonen for fiskeeksport bli forverret av TTIP. Rapporten som utreder konsekvensene for Norge vil bli offentlig i nær fremtid. Jeg vil vente med å kommentere til den blir lagt frem. 

For å sikre norske interesser benytter regjeringen alle tilgjengelige kanaler for å få informasjon om prosessen og for å øve påvirkning. Fortsatt er prosessen mellom EU og USA i en tidlig fase. Forhandlingene vil ta tid. Derfor er det altfor tidlig å spekulere i et mulig sluttresultat.

Gjennom internasjonal handel får land styrket mulighetene for økonomisk vekst og velferdsutvikling.

Næringens oppdrag er å jobbe med kvalitet og produktutvikling rettet inn mot de enkelte markedene. Det er summen av vår innsats som vil styrke Norges stilling som sjømatnasjon.

I dette arbeidet står kompetanseutvikling sentralt. Vi har sagt at vi ønsker en resultatorientert politikk som legger forholdene til rette slik at vi kan gripe de enorme mulighetene i næringen. Veien dit går gjennom en bevisst satsing på kunnskap. Dette gjelder selvsagt også i handelspolitikken. Det er kamp om de gode hodene. Både myndighetene og sjømatnæringen er avhengig av en bredde av fagfolk for lykkes, både hjemme og ute.

Denne regjeringen er en regjering for næringslivet. Vi skal forbedre og gi sjømatnæringen forutsigbare rammebetingelser.

For å kunne ivareta norsk sjømatnærings interesser best mulig, vil vi være tett på alle prosessene knyttet til forhandlinger og reforhandlinger.   

Jeg vil avrunde med å si at jeg setter stor pris på den gode dialogen mellom myndighetene og sjømatnæringen om forhold som er viktige for det arbeidet vi driver ute i markedet. Tradisjonen med halvårlige handelspolitiske møter er god, og vi vil fortsette å videreføre det gode samarbeidet vi har mellom oss.

Takk for meg.