Regjeringen starter arbeid for å etablere drapsregister i Norge

Regjeringen starter arbeid for å avklare det juridiske grunnlaget for å etablere et permanent forskningsbasert drapsregister i Norge.

Regjeringen starter arbeid for å avklare det juridiske grunnlaget for å etablere et permanent forskningsbasert drapsregister i Norge.

– Et drapsregister kan gi oss nyttig og systematisk kunnskap om drapssaker. Det er viktig at vi har kunnskaper om omstendighetene rundt drap, for å kunne forbedre helsetjenestene og oppfølgingen av personer som kan ha risiko for alvorlig vold, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Registeret skal ikke brukes av politiet som et verktøy for å søke opp mulige gjerningsmenn eller risikopersoner. I utgangspunktet skal personopplysningene i registeret være anonymiserte.

–  Drapsregisteret skal brukes av forskere, men så er det viktig for politiet å utnytte denne forskningen. Bedre kunnskap om hva som utløser drap vil kunne gjøre det lettere å forebygge slike handlinger, sier justis- og beredskapsminister Anders Anundsen. 

Drapsregister – en forskningsbasert ordning

Etablering av permanent drapsregister vil danne et kunnskapsgrunnlag for drapsforskning i Norge. Ved et slikt register vil vi ha et grunnlag for å kunne løpende analysere samtlige drapssaker i Norge. Aktuell informasjon for registeret kan være demografiske data, tidligere kriminalitet, relasjon til offer, gjerningspersonens helse og kontakt med helsetjenesten, drapsmetode/våpen og rusmiddelbruk i relasjon til hendelsen. Flere andre land, blant annet England og Finland har etablert liknende ordninger.

Bakgrunn for å etablere drapsregister

Bakgrunnen for arbeidet er en anbefaling fra Olsenutvalgets NOU (Norges offentlige utredning) fra 2010. Olsenutvalget ble oppnevnt fordi det i løpet av perioden 2004 – 2009 hadde skjedd flere drap i Norge der gjerningspersonens psykiske lidelse eller rusproblem var tema.

I høringsrunden etter Olsenutvalgets NOU, var høringsinstanser som Advokatforeningen, Barneombudet, Statens helsetilsyn, Kripos, Politidirektoratet og Folkehelseinstituttet positive til forslaget om å etablere et drapsregister.

Drapsregister krever lovendring

Å innhente og registrere informasjon i et drapsregister vil kunne kreve lovendring. Forhold rundt lovreguleringen skal avklares nærmere.  Forhold som må vurderes nærmere er blant annet sikker lagring og bearbeiding av personsensitive og taushetsbelagte opplysninger. Det må også avklares hvem som eventuelt skal ha ansvaret for driftingen av en slik ordning.

Helse- og omsorgsdepartementet skal gjøre det juridiske grunnarbeidet. Departementet regner med å ha et høringsnotat klart i løpet av første halvdel av 2015.

Kontaktperson:
Seniorrådgiver Anne Rustad, mobil 47670779