Regjeringen styrker musikernes rettigheter – forlenger vernetid for musikk til 70 år

- Vi ønsker å styrke musikeres rett til å få inntekter fra arbeidet de har lagt ned. Lovforslaget vil blant annet sikre at utøvende kunstnere vil få inntekter fra sin tidlige produksjon i hele sin levetid, sier kulturminister Thorhild Widvey. Regjeringen legger i dag frem forslag om å endre åndsverkloven, slik at vernetiden tilpasses EUs vernetidsdirektiv.

- Vi ønsker å styrke musikeres rett til å få inntekter fra arbeidet de har lagt ned. Lovforslaget vil blant annet sikre at utøvende kunstnere vil få inntekter fra sin tidlige produksjon i hele sin levetid, sier kulturminister Thorhild Widvey. Regjeringen legger i dag frem forslag om å endre åndsverkloven, slik at vernetiden tilpasses EUs vernetidsdirektiv.

Forslaget medfører at:

  • Vernetiden for utøvende kunstneres og produsenters rettigheter til lydopptak endres fra 50 til 70 år.
  • Det innføres nye regler som gir utøvende kunstnere, som har overdratt rettigheter til lydopptak mot et engangsvederlag (studiomusikere), rett til et tilleggsvederlag i den forlengede vernetiden. Produsenten skal sette av 20 prosent av sine inntekter fra lydopptaket i denne perioden til fordeling blant de utøvende kunstnere som har medvirket på lydopptaket.
  • Det innføres nye regler som gir utøvende kunstnere adgang til å heve avtalen med produsenten dersom denne ikke gjør lydopptaket tilgjengelig i den forlengede vernetiden.
  • Endringer i beregningen av vernetiden for musikkverk med tekst, og som flere har bidratt til. I dag beregnes vernetiden for teksten og musikken hver for seg. Etter forslaget vil vernetiden være 70 år fra utløpet av dødsåret til lengstlevende av komponisten og tekstforfatteren.

Vernetiden er tidsrommet verk og arbeider er vernet etter åndsverkloven. I EØS-området er reglene om dette harmonisert gjennom EUs vernetidsdirektiv. Forslaget fra regjeringen er en konsekvens av et behov for endringer i EUs vernetidsdirektiv i norsk rett.