Regjeringen styrker standardiseringsarbeidet

Nytt regelverk skal bidra til flere standarder for tjenestesektoren og at små og mellomstore bedrifter involveres når det utvikles nye standarder. Å legge til rette for bruk av standarder i ulike deler av samfunnet er en del av næringspolitikken og bidrar til mer effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser.

Nytt regelverk skal bidra til flere standarder for tjenestesektoren og at små og mellomstore bedrifter involveres når det utvikles nye standarder. Å legge til rette for bruk av standarder i ulike deler av samfunnet er en del av næringspolitikken og bidrar til mer effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser. 

Regjeringen vil at EUs forordning om europeisk standardisering blir en del av norsk rett. 

- Vi ønsker at standarder skal kunne utvikles raskere. Små og mellomstore bedrifter samt andre samfunnsaktører skal involveres i større grad i standardiseringsarbeidet, sier næringsminister Monica Mæland.

Standarder er viktige for å sikre at produkter og produksjonsprosesser har god kvalitet og tilfredsstiller krav fra både marked og myndigheter. 

– Standarder er et kollektivt gode som mange kan ha nytte av. Markedet i seg selv vil ikke nødvendigvis sette standarder som er ønskelig for samfunnet som helhet, sier Mæland. 

Les hele lovforslaget her.

Europeisk standardisering er viktig for harmonisering av tekniske krav til varer i EØS og har hatt stor betydning for internasjonal handel.

Forordningen erstatter dagens rettslige rammeverk og består av fire hovedelementer:

  • Forordningen utvider det europeiske standardiseringssystemet til å omfatte standarder for tjenester.
  • Standarder for tjenester utvikles hovedsakelig på nasjonalt nivå. Økt bruk av europeiske standarder kan styrke den europeiske tjenestesektoren og gjøre den mer innovativ og konkurransedyktig ved at tjenesters kompatibilitet og kvalitet blir bedre.

  • Små og mellomstore bedrifter og andre samfunnsaktører skal involveres bedre i standardiseringsarbeidet
  • De europeiske standardiseringsorganisasjonene skal legge til rette for representasjon fra små og mellomstore bedrifter, forbrukerorganisasjoner, miljøorganisasjoner og arbeidslivets parter ved utviklingen av europeiske standarder og europeiske standardiseringsprodukter. Også de nasjonale standardiseringsorganene skal legge til rette for SMB-enes deltaking i standardiseringsarbeidet. Ettersom standarder brukes på mange områder, er det viktig at ulike aktørers kunnskap og behov reflekteres når nye standarder utvikles. Dette vil også kunne styrke norske bedrifters konkurransedyktighet.

  • Reduksjon av tiden det tar å utvikle en standard
  • Europakommisjonen pålegges å utforme årlige arbeidsprogrammer som skal effektivisere samarbeidet mellom Europakommisjonen og de europeiske standardiseringsorganisasjonene. Dette kan redusere tiden det tar å utvikle en europeisk standard. Også de nasjonale standardiseringsorganene skal utforme årlige arbeidsprogrammer.

  • Anerkjennelse av relevante tekniske spesifikasjoner på IKT-området
  • Forordningen etablerer et system for anerkjennelse av de mest relevante tekniske spesifikasjonene på IKT-området som er utviklet av globale fora og konsortier, til bruk ved offentlige anskaffelser. Det er av stor betydning for europeiske bedrifters konkurranseevne at det europeiske standardiseringssystemet er tilpasset den teknologiske utviklingen.

EØS-komiteen fattet den 14. februar 2014 beslutning om å innlemme europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1025/2012 om europeisk standardisering i EØS-avtalen. Norge deltok i beslutningen med forbehold om Stortingets samtykke. Fristen for å gjennomføre rettsakten er 14. august 2014. Utenriksdepartementet vil fremme en prop. S med forslag om Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning.