Regjeringens arbeid for konkurransekraft i sjømatnæringen

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet

Arctic Race-konferansen, Hammerfest

Sjekkes mot fremføring

Kjære venner.

 

Det er fantastisk å være her og få oppleve Arctic Race-stemningen på nært hold!

 

Arctic Race symboliserer det Nord-Norge er laget av:

 

Ikke bare har landsdelen et fantastisk bakteppe å vise til:

Landskapet og naturen kan ta pusten fra de fleste.

 

Først og fremst har Nord-Norge folk å vise til: Mennesker med kunnskap og kompetanse til å dra i land et arrangement i verdensklasse som Arctic Race er.

 

Veien er lang fra å tenke det, ville det og ønske det – til faktisk å gjøre det.

Men det er det som har skjedd.

 

Å ta utgangspunkt i et ritt som ender på Champs-Élysées – og så gjennomføre det i Hammerfest, Alta og Tromsø – er ikke bare imponerende. For her viser Nord-Norge at Tromsø ikke bare er Nordens Paris – men at landsdelen kan overgå hele Frankrike!

 

Nå er det lett å være stolt av å være nordlending. For med nordnorsk pågangsmot, entusiasme og en god porsjon galskap – har Arctic Race blitt mulig.

 

I Arctic Race bruker nordlendingene både naturen og kompetansen de har, til å lage et heidundrandes sykkelritt som overgår det meste i sin sjanger.

 

At dette er gjort mulig - dét gir meg også tro på den generelle utviklingen av næringslivet i Nord-Norge.

 

For slik er det;

  • at det å bruke spisskompetansen vi har til å ta i bruk naturressursene – om det er vakre landskap, fisk, olje eller mineraler;
  • at å vende blikket utover – fra de små haugene og holmene våre – mot resten av verden,
  • og bruke de mulighetene det gir;

 

Dét vil være ryggraden i norsk økonomi i lang tid fremover.

 

 

Den globale utviklingen setter selvsagt noen premisser for både hverdagsliv og næringsliv i Norge.

 

Og i dag ser vi at:

  • Verdens økonomiske geografi er i endring – tyngdepunktet flyttes fra nord og vest til sør og øst. [1]
  • Vi blir flere folk – og flere munner å mette.
  • Klima og miljøutfordringene er ubønnhørlige.
  • Og teknologiutviklingen følger på i rasende fart.

 

Her gjelder det å henge med.

 

Den som snur ryggen til brottsjøen fra globaliseringen, vil få neste bølge rett i mot!

***

 

 

Det internasjonale perspektivet gjelder også her i Nord-Norge:

  • Når Kina og andre land vokser, vokser etterspørselen etter mineraler som kobber, kalk og jern;
  • når levestandarden går opp i Asia, ser vi flere asiatiske turister på Nordkapp og i Lofoten;
  • og når ny energiteknologi utvikles i EU og USA, kan påvirkningen på oljeprisen, gi utslag i investeringstakt i olje og gass her i nord.

 

Så er spørsmålet:

 

”Hvordan skor vi oss best mulig for framtida? Hvordan utnytter vi de mulighetene dette gir?” 

 

Regjeringens mål er at Nord-Norge skal bli en av Norges mest vekstkraftige regioner. Det er en ambisjon jeg vet denne forsamlingen deler.

 

Og Nord-Norge er allerede sterke på mange fronter.

 

I dag har dere hørt mange gode foredragsholdere snakke om fortinn og fremtidsmuligheter, innen sjømat, reiseliv og energi.

 

Jeg mener at:

  • Som med Arctic Race – er det kombinasjonen av naturressurser og folk med kompetanse som har gitt resultatene vi ser i dag, og som vil gjøre det i fremtiden.
  • Og skal vi bygge konkurransekraft, må vi tenke global bærekraft i alt vi gjør.

 

Dette gjelder også sjømatnæringen, som jeg skal snakke om i dag.

 

 

 

Det er gode tider for norsk sjømat.

  • I fjor satte vi eksportrekord med 61 mrd. kroner i omsetning.
  • Årlig eksporterer vi sjømat til 140 forskjellige land.
  • ·        Potensialet er fortsatt stort. Totalt spås marine næringer å kunne vokse fra en omsetning på rundt 90 milliarder kroner i dag til hele 550 milliarder innen 2050![2] 
  • De siste SINTEF-analysene fra juli dokumenterer at norsk sjømatnæring bidrar til stadig flere jobber og økt verdiskaping.
  • Totalt hadde norsk sjømatnæring en verdiskaping på 46,5 milliarder kroner i 2012. Det betyr en sysselsetting på ca. 47 400 årsverk og en produksjonsverdi på ca.156 mrd. NOK.

 

Nord-Norge gjør det også skarpt på sjømat-fronten:

  • Sjømatnæringen i Finnmark, Troms og Nordland hadde en samlet verdiskaping på om lag 16,1 mrd. kroner i 2012.[3] Det tilsvarte vel 18200 årsverk.
  • Nord-Norge er dermed den største sjømatregionen i Norge!
  • Både på fiske og oppdrett er Nord-Norge størst, og i både tonn og verdi.

 

Analysen fra SINTEF viser dessuten at betydningen den norske sjømatnæringen har for norsk næringsliv øker. 

 

Nå er det vårt ansvar å forvalte dette grunnlaget godt:

  • Slik at vi både sørger for vekst og lønnsomhet.
  • Samtidig som vi etterlater et bærekraftig system for produksjon av sjømat til generasjonene etter oss.  

 

Greier vi å gjennomføre dette? Jeg tror det. Men jeg tror også at det krever solid innsats, fra næringen, så vel som oss myndigheter.

***

 

Jeg vil si det er fireområder som er spesielt viktige for konkurransekraft i sjømatnæringa:

 

For det første må vi ta kontroll over lus og rømming i lakseoppdrett.

Dagens lusenivå er for høyt. Og redusert følsomhet for lusemidler er altfor utbredt. Finnmark er eneste unntak.

Her har næringen en jobb å gjøre, og det haster.

 

For det andre må vi løse lønnsomhetsutfordringene i hvitfisknæringen. Et godt eksempel er det vi kan kalle ”torskeparadokset”. Rammebetingelsene i næringen må tilpasses markedet og industriens forutsetninger.

 

For det tredje må vi sikre nok kunnskap og kompetanse i næringen for framtida.

 

For det fjerde må vi sikre god markedsadgang for våre produkter ute i verden

 

 

 

 

***

 

 

 

For å ta det første først:

Lus og rømming.

 

Før sommeren la regjeringen fram ei ny ordning hvor vekst for havbruksnæringen og miljøhensyn går hånd i hånd.

 

Kravet er at skal du vokse, må du også kontrollere lusemengden.

 

Denne figuren viser at grensen vi legger opp til vil kunne redusere lusemengden nasjonalt på inntil 30 prosent!

 

 

 

 

Vi vil også bidra til at det brukes andre metoder enn medikamenter for å bli kvitt lusa. Som for eksempel rensefisken rognkjeks, som vi ser på bildet her.

 

Mange utvikler og prøver nå ut alternative metoder, for eksempel såkalte luseskjørt, snorkelmerder, luselaser og spesialfôr.

 

Det er en veldig positiv utvikling, som næringen selv driver framover.

 

 

 

Næringens andre hovedutfordring, ved siden av lusen, er rømming.

 

På dette feltet ser vi heldigvis store fremskritt.

Både antall rømminger og rømt fisk i elvene går ned.

 

Oppdrettsanleggene er nå så godt konstruert at det ofte er menneskelig svikt som er årsak til rømming.

 

Vi har startet en prosess for å sikre at den som er ansvarlig for rømminger må dekke kostnadene med å fjerne rømt oppdrettfisk fra elvene.

Vi vil også se nærmere på hvordan vi kan sørge for at de landbaserte settefiskanleggene blir like godt konstruert som de flytende, for å redusere risiko for rømming av smolt.

 

Her tror regjeringen på å inngå forpliktende avtaler, fremfor å detaljregulere. Vi stoler nemlig på at næringen er sitt ansvar bevisst!

 

***

 

 

Så har vi det vi kan kalle ”torskeparadokset”.

 

Laksen prises høyt. Det har denne fantastiske fisken også fortjent.

Torsken er det dessverre annerledes med.

 

Vi har verdens største torskebestand.

Torsken er en anerkjent kvalitetsfisk.

 

Det er derfor et paradoks at torsken ikke har en sterkere posisjon i markedet og høyere pris enn i dag.

Dette paradokset vi løse.

Det er en av grunnene til at sjømatindustriutvalget ble oppnevnt av den forrige regjeringen våren 2013.

 

Utvalget skal selvsagt se på hele sjømatindustriens rammevilkår.

 

Vi er allerede i gang med tiltak for torsken:

 

Det handler om å strekke torskesesongen ut over året, og sørge for jevnere tilgang på råstoff for foredling.

 

Da kan levendelagring være en løsning. [4] I årets torskeregulering får derfor de som satser på levendelagring en større torskekvote.

 

Sammen med næringen ser vi også på hvordan vi kan sikre bedre kvalitet på råstoffet som bringes på land.

 

Jeg tror at samlet sett - kan dette bidra til økt kvalitet og økt pris på den fantastiske råvaren som torsk er.

 

For det handler til syvende og sist om lønnsomhet.

 

Skal arbeidsplassene sikres for framtida, må de være lønnsomme. Og de må være lønnsomme hele året!

Jeg har store forventninger til det utvalget skal levere innen utgangen av 2014. Det vil gi et viktig bidrag til politikken videre.

 

Og om næringen er utålmodige – er vi i regjeringen minst like opptatt av å sikre sjømatindustrien gode rammevilkår!

 

 

 

God og stabil avsetning gjennom god markedsadgang er også helt avgjørende for utviklingen i næringen. 

 

Den siste uka har vi smertelig erfart hvor vanskelig det er – over natten – å bli utestengt fra et så stort og viktig marked som Russland.

 

Dette er en krevende situasjon - kanskje særlig for eksportørene av sild og ørret – som i mindre grad enn laks har andre markeder å eksportere til.

 

Nå er det viktig at vi greier å ha to tanker i hodet på en gang.

 

Vi må både se på hva kan vi gjøre for å lette de akutte problemene for næringen – samtidig som vi vurderer hva vi kan gjøre på sikt for å sikre stabil og god adgang til viktige markeder.

 

Heldigvis har vi en tett og god dialog med næringsorganisasjonene og vi vurderer forløpende tiltakene som næringen skisserer.

 

I morgen har vi også invitert til et eget møte med næringsorganisasjonene hvor dagsorden er konsekvenser av Russlands importforbud og mulige tiltak. 

 

Jeg ønsker å gi næringen skryt for at de på en aktiv og konstruktiv måte har møtt de problemene vi står overfor – og jeg er fornøyd med at Norges Sjømatråd allerede fredag varslet at de ville styrke markedsføringsarbeidet og omprioritere ressurser for å opprettholde den høye etterspørselen etter norsk sjømat globalt. 

 

***

 

 

 

Kjære forsamling,

Både bærekraft og lønnsomhet hviler likevel til syvende og sist på kunnskap og kompetanse.

 

Denne regjeringen er derfor opptatt av at både den offentlige og den private forskningsinnsatsen må styrkes:

 

  • Regjeringen økte derfor bevilgningene til marin forskning i år med 55 mill. kroner i forhold til 2013.
  • Vi har styrket Skattefunnordningen kraftig, som er et av de viktigste FoU-virkemidlene vi har.
  • Totalt finansierer offentlige kilder i overkant av 2 milliarder kroner til marin forskning og utvikling.  

 

I tillegg bruker Innovasjon Norge og Forskningsrådet i dag oppunder en milliard kroner på havrelatert teknologi.

 

Men næringen gir også sitt.

Marine bedrifter og, FHF, bidrar til økt teknologisatsing i marin industri.

 

I dag trekkes 0,3 prosent fra eksportverdien av norsk sjømat og går inn i Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. Det er et viktig bidrag fra næringen!

 

Dette vil på sikt gi fortrinn og innovasjoner for fremtiden.

 

Det er likevel ikke nok. Konkurransen er hard. I andre land bygger de også kunnskap for framtiden.

 

Vi kan ikke tiltrekke kompetent arbeidskraft og skape nye motorer i norsk næringsliv uten at næringslivet selv fortsatt øker sin forskningsinnsats.

 

Her har næringslivet et ansvar, både i sjømatnæringen og for øvrig.

 

Det ansvaret håper jeg dere tar på alvor. Det er verken ønskelig eller tilstrekkelig at det offentlige står for forskningsinnsatsen alene.

 

***

 

 

Klynger er også viktige for næringsutvikling. Klynger bidrar til å koble de beste sammen, gi dynamikk og tiltrekke flinke folk. Slik skapes ny forskning, ny markedsinnsikt og større markedsinnflytelse.

 

Derfor satser også regjeringen på dette, gjennom stadig flere klyngeprogrammer. [5]

 

I Tromsø finnes blant annet bioteknologi-klyngen Biotech North.

Børsnoterte Biotech Pharmacon, er en del av denne klyngen.

 

Datterselskapet ArcticZymes, har blant annet basert sin virksomhet på det de vet om genene hos reker og torsk!

 

Bioteknologien er en ung bransje – men i sterk vekst globalt.

 

Eksempler som Biotech Pharmacon viser at det finnes store forretningsmuligheter for foredling av biologiske råvarer fra nordområdene.  

 

***

 

 

 

Men tilbake til sjømaten:

I følge FAO – FNs matorganisasjon skal jordens befolkning vokse til 9 mrd. mennesker innen 2050. Det vil kreve en økning i matproduksjonen på nesten 60 prosent. I dag blir 98 % av all mat produsert på landjorden. 

 

Her har havet en rolle å spille for fremtiden!

 

I Norge har vi flere fortrinn:

  • Vi har rene kyst- og havområder
  • vi har evne til innovasjon og arbeidsinnsats
  • og vi har kompetansen til å skape en vellykket sjømatnæring for framtida.

 

Norsk fisk, spesielt laks, er allerede en sterk merkevare i store deler av verden. Det er allerede gode tider for norsk sjømat.

 

Nå ønsker vi fortsatt vekst, og veksten skal selvsagt være bærekraftig.

 

Før sommeren startet jeg opp arbeidet med en egen stortingsmelding for å sikre dette.

 

Hovedmålet med meldingen er å drøfte hvordan vi kan øke verdiskapingen ved å fremme en ny og forutsigbar politikk for vekst.

 

Og skal det bli større produksjonskapasitet, det være miljømessig forsvarlig.

 

Dette er det heldigvis tverrpolitisk enighet om.

 

Jeg tar sikte på at meldingen til Stortinget blir lagt frem våren 2015.

 

Før meldingen legges frem skal selvfølgelig havbruksnæringen og andre interessenter få gi sine innspill til hvordan veksten kan gjennomføres.

 

Jeg oppfordrer alle til å gi oss sin mening om dette.

 

***

 

 

 

 

 

Verden endrer seg. Vi må tilpasse oss og ruste oss for nye globale rammebetingelser.

 

Det krever både vilje til å ta bærekraft på alvor, og vilje til langsiktige investeringer i forskning og utvikling.

 

Det er et politisk ansvar å sikre rammebetingelser som gjør fiskerinæringen lønnsom og konkurransedyktig. Dette arbeidet er regjeringen godt i gang med.

 

Men næringens rolle forblir den største.

 

Måten næringen virker inn på miljøet, er noe næringen selv kan påvirke gjennom utvikling av nye driftsmetoder og teknologi.

 

Vel så mye som at det handler om rammevilkår og reguleringer, handler det om næringens egen vilje til selv å omstille seg og til å investere i forskning og utvikling.

***

Kjære venner.

 

For å avslutte der jeg startet, her i Nord-Norge. For andre gang arrangeres Arctic Race of Norway – et internasjonalt etapperitt på sykkel i noe av det flotteste landskapet Norge har å by på.

 

Fra i morgen og i fire dager skal rytterne tråkke seg gjennom landskap som er helt unikt i sykkelsammenheng – det arktiske Norge – og rundt steder som Hammerfest og Honningsvåg, Alta og Tromsø.

 

Arctic Race er rett og slett et fantastisk utstillingsvindu.

Her kan vi virkelig vise fram hva Nord-Norge og Norge har å by på.

Det er bra for reiselivsnæringen – men også for kulturlivet og for næringslivet generelt.

 

Jeg vil si at Arctic Race knytter oss nærmere resten av verden, og verden nærmere oss. Det betyr mye. For vi er en del av det globale markedet. Og her gjelder det å være i verdensklasse.

 

Og det er først når vi erkjenner mulighetene vi har i den store sammenhengen – muligheter for vekst og for bærekraft – om det er innen idrett eller sjømat, det er først da vi for alvor kan bygge konkurransekraft for framtida.

 

Jeg ønsker dere et godt ritt og gode august-dager videre! Takk for meg.

_***_



[1] Det har lenge vært god økonomisk vekst i Latin-Amerika og Asia. Flere land i Afrika kommer nå etter. Veksten i de tradisjonelle industrilandene har vært svak og avtakende. 

[2] Det slo forskerne bak rapporten Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 fast for ett par år siden. 

[3] Inkl. leverandørene

[4] Følgende tekst kan eventuelt tilføyes: Jeg ser på tiltak som for eksempel endring av kvoteåret. Dette kan være et mulig tiltak for å jevne ut sesongsvingningene.  

[5] Arena-programmene, Norwegian Centers of Expertise, og nye Global Centers of Expertise, som hadde første tildeling i vår.