Regjeringens arbeid med forenkling for næringslivet

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet

Næringsministerens tale på NHOs Forenklingskonferanse, Oslo, 9.september 2014

Kjære alle sammen, 

Sjekkes mot framføring

Tusen takk for invitasjonen – det er veldig hyggelig å være på Forenklingskonferansen og snakke om noe som regjeringen bruker mye tid på: Nemlig forenkling.

Jeg vil også benytte anledningen til å takke for rapporten ”Forenklinger i bokføringsregelverket” som Norsk Regnskapsstiftelse overrakte departementet i juni i år.

Mye av det de har foreslått vil bli en del av vårt forenklingsarbeid.

***

Det skal bli lettere å drive bedrift i Norge. Et viktig grep for å gjøre det er å fjerne lover, regler og krav som vi som myndigheter pålegger næringsliv.

For mye papirarbeid og for mye rapportering fører til at næringslivet blir tappet for konkurransekraft.

Vi vil mye heller at tiden skal brukes på verdiskapning, og ikke på å fylle ut skjemaer.

Vi har sett mange eksempler på hvor rigid systemer kan være:

Da Havforskningsinstituttet i Bergen la ut på anbud byggingen av det avanserte forskningsfartøyet ”Kronprins Haakon”, klarte ingen å levere tilbud som var innenfor regelverket. Kleven verft røk ut fordi de ikke hadde satt riktig prosjektnummer på konvolutten. Vard ble avvist fordi bagen med tre ringpermer som ble levert ikke var forseglet i lukket konvolutt.

Når tungrodde løsninger får blomstre, rammer det hvor effektivt vi utnytter ressursene våres. Dette kveler nyskapning og innovasjon – og dette er årsaken til at forenkling er en av regjeringens viktigste saker.

Vi skal forenkle for å få frem skaperkraften og slagkraften – altså en mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser.

Min ambisjon er at vi skal bli best på forenkling i Europa.

***

 Regjeringens forenklingsarbeid

I 2011 brukte norsk næringsliv 60 milliarder kroner på å etterkomme myndighetspålagte lover og regler. Regjeringen har satt seg som mål at disse kostnadene skal reduseres med 15 milliarder kroner innen utløpet av 2017.

Vi skal få til en reduksjon i administrative kostnader på 25 prosent. Vi har gjort veldig mye på drøye ti måneder, og jeg kan betro dere at vi nærmer oss halvveis mot målet.

Mange av punktene i bokføringsrapporten som dere presenterte for departementet tidligere i år, er under arbeid. Noen er allerede under gjennomføring.

  • For det første har vi opphevet kravet om originalbilag til reiseregninger med virkning fra og med 1. juli i år. Vi har med andre ord effektivisert hele prosessen med å levere inn reiseregninger – fra arbeidstakerens elektroniske registrering av regningen – til avdelingslederens godkjennelse – og – regnskapsmedarbeiderens håndtering og bokføring.

Samtidig har Skattedirektoratet tilpasset sine krav til de nye reglene, slik at det for eksempel ikke lengre er nødvendig å oppgi dokumentasjon for billettløse reiser. Ved å kutte ut en rekke manuelle operasjoner vil mange virksomheter oppleve en vesentlig besparelse og forenkling.

Norsk Regnskapsstiftelse har beregnet besparelsen for næringslivet til å være 1,2 milliarder kroner. I tillegg kommer besparelsen for statlige virksomheter.

  • For det andre ble det generelle kravet om ti års oppbevaringstid for regnskapsdokumentasjon redusert til fem år fra og med 1. februar i år.

I påvente av en endelig beslutning fra Finansdepartementet, vil dette i første omgang kun gjelde noen få dokumenttyper. Men: sammen med den utvidede adgangen til elektronisk oppbevaring, som ble vedtatt i 2012, vil dette tydelig redusere den administrative byrden for næringslivet. NARF har beregnet totalbesparelsen til 260 millioner kroner.

  • For det tredje innførte regjeringen elektronisk skattekort for alle 1. januar 2014. Arbeidsgiver henter enkelt opp skattekortet elektronisk fra Skatteetaten, og arbeidstaker trenger ikke lenger levere en papirutgave til sin arbeidsgiver. Vi har beregnet besparelsen for næringslivet til å være 70 millioner kroner.

Reiseregningene skal moderniseres

Digitaliseringen av skjemaer og blanketter er en viktig brikke i vårt forenklingsarbeid. Jeg er sikker på at absolutt alle som sitter i salen her i dag kjenner en viss frustrasjon når de tenker tilbake på all tiden de har brukt på å fylle inn, dokumentere og levere reiseregninger.

Vi bruker alt for mye tid på reiseregninger! Regelverket er komplisert og medfører mange skjønnmessige vurderinger. Reglene er spredt over mange kilder – skatteloven, skattelovsforskriften, Skattedirektoratets takseringsregler og statens tre særavtaler for reiser. Det er forskjellige regler for lønnsmottakere og næringsdrivende, og egne regler gjelder for de som pendler.

Særlig utregningen av kostgodtgjørelse er unødvendig komplisert. Reglene er forskjellig avhengig av om man reiser innenlands eller utenlands, med og uten overnatting, og om det er en arbeidsreise eller fast tjenesteoppdrag.

Den reisende må selv sette seg inn i de kompliserte reglene, og finne frem alle originale bilag. Dette skjer naturlig nok i arbeidstiden. Når reiseregningen skal bokføres, gjøres det to ulike vurderinger – hver enkelt kostnad skal innrapporteres med hensyn til skatt og merverdiavgift.

Det er nødvendig med en opprydning og forenkling av regelverket. Målet er:

  • å redusere antall regelverk,
  • samordne skatte- og merverdireglene, og
  • automatisere prosessen med å rapportere inn reiseregninger

Derfor har regjeringen opphevet kravet om originalbilag for reiseregninger fra og med 1. juli i år. Vi snakker altså om 1,2 milliarder kroner i besparelse for næringslivet bare med dette ene tiltaket.

Et annet viktig arbeid, som vi har kommet i land med, er å redusere antall diettsatser for innenlands reiser fra syv til tre satser. Ordningen blir innført 1. januar 2015. I tillegg ønsker vi å fjerne kravet om kvittering fra statlig ansatte på tjenestereise uten overnatting. I stedet innføres satser for kostgodtgjørelse. Dette betyr at to regelverk slås sammen til ett, og staten vil spare mye på hver reiseregning.

Normalt vil et stort antall bedrifter også tilpasse seg og følge statens satser, slik at dette også vil utgjøre en stor besparelse for næringslivet.

Vi har så vidt begynt arbeidet med å forenkle regelverket for arbeidsreiser. Nå skal vi blant annet se nærmere på overnattingssatser innenlands og diett- og overnattingssatser for reiser utenlands.

Vi skal redusere antall bestemmelser som krever vurdering eller skjønn, og som bremser muligheten for elektronisk behandling. Målet er ett regelverk som reduserer tidsbruken, og som legger til rette for en fullt ut elektronisk håndtering av reiseregninger. Dette vil gi næringslivet besparelser på over 2 milliarder kroner i året, og store besparelser for staten.

***

Regelråd 2015

 Kjære alle sammen,

I dag har jeg en gledelig nyhet å komme med!

I løpet av neste år etablerer vi et regelråd i Norge.

I Sverige var regelråd et av hovedtiltakene til myndighetene for å nå deres målsetting om 25 prosent reduksjon i administrative kostnader for svensk næringsliv.

Den rødgrønne regjeringen avviste forslaget om regelråd fordi de mente rådet vil være med å bygge opp byråkratiet. Men hensikten med et regelråd er ikke at rådet skal etterprøve vedtak etter at Stortinget har fattet dem, men heller at rådet skal etterprøve utkast til lover og regler før de fremmes. Rådet skal være uavhengig og det skal fungere som et veiledende organ som skal hindre nye, unødige byrder for næringslivet.

Når nye forskrifter, lover og regler blir sendt på høring, kommer regelrådet inn i bildet. De gir sin uttalelse, som offentliggjøres. Regelråd vil ha en oppdragende effekt på systemet! Mine medarbeidere, som er her i dag, ser frem til å høre mer om erfaringene med det engelske regelrådet, når David Parker skal holde sitt innlegg senere i dag.

Vi skal alltid nøye vurdere om det er nødvendig med nye reguleringer og rapporteringsplikter. Og hvis det er nødvendig, må vi sikre at dette gjøres på den mest kostnadseffektive måten for næringslivet. Derfor innfører vi regelråd i Norge i løpet av 2015.

Suksesshistorien Altinn

Siden 16. oktober i fjor har vi gjennomført 22 store og små tiltak, og vi har ytterligere 29 tiltak som er under gjennomføring. En av de store suksesshistoriene i forenklingsprosjektet har vært Altinn – som i stor grad har bidratt til forenkling i norsk næringsliv:

  • Siden oppstart i 2003 har 200 millioner skjemaer og meldinger blitt sendt via Altinn, og nær 100 prosent av selskaper og næringsdrivende benytter løsningen til offentlig rapportering.
  • Tidligere skattedirektør Svein Kristensen har sagt at uten digitaliseringen ved hjelp av Altinn måtte Skatteetaten hatt minst 800 flere ansatte.
  • I snitt sier bedriftene at de sparer 25 minutter på å sende et skjema digitalt via Altinn.
  • Og en ny undersøkelse viser dessuten at næringslivet har svært høy tillit til denne tjenesten.
    • 85 prosent synes løsningen med elektroniske skjema og tjenester er enkel, og
    • 95 prosent mener løsningen er trygg å bruke. Det er en fremgang på 9 prosentpoeng fra i fjor, og den høyeste tillitserklæringen fra næringslivet til Altinn noensinne.  

Altinn har gått fra å være en stor, tung offentlig løsning til en lettbent moderne løsning på flere plattformer.

Alle som sender digitalt til Enhets- og Foretaksregisteret får nå svaret tilsendt i Altinn innen en time etter at vedtaket er gjort. Noe slikt finnes ikke noen andre steder i verden.

Over én million brukere har benyttet seg av systemet med enhetsprofil i Altinn, som er et kontaktregister som gjør det mulig å legge inn mobilnummer og e-postadresser for inntil 20 kontakter i hver bedrift.

Dermed blir det enklere å varsle de rette personene i bedriften når en melding eller skjema ligger klar til behandling.

Dersom du i dag for eksempel vil skifte revisor i ditt selskap, kan du lett gjøre dette gjennom noen enkle tastetrykk på Altinn-appen på din egen mobiltelefon. En time senere vil du få elektronisk beskjed, via appen, om at saken er til behandling.

Tidligere ville dette krevet at du fylte ut et 9-siders ”samordnet registerskjema” samtidig som hvert enkelt styremedlem hadde måtte underskrive manuelt. I så fall måtte du kanskje ha vært nødt til å sende dokumentet på en aldri så liten underskrivingsturné – muligens i taxi – til resten av styret.

Den nye og moderniserte Altinn er designet slik at offentlige etater og andre virksomheter kan ta utgangspunkt i- og bygge videre på løsningen. Altinn setter et eksempel for andre store systemer i forvaltningen som trenger å modernisere seg.

Jeg er kjent med at mange proffbrukere, som regnskapsførere og revisorer, mener Altinn kan bli bedre på en rekke punkter, og dette er problemstillinger vi vil gripe fatt i.

Samlede kostnader til utvikling og drift av Altinn-plattformen fra 2003 fram til i dag, ligger på rundt 1 milliard kroner. Innsparingene for næringslivet og resten av samfunnet ligger på mellom 10-15 milliarder kroner. Altinn har, med andre ord, vært en svært god investering.

Effektivisering og digitalisering

Et av de viktigste målene for denne regjeringen er å skape en enklere hverdag for bedrifter og folk flest. Allerede ligger vi godt an på internasjonale rangeringer:

  • Verdensbanken kåret i 2014 Norge til et av verdens minst byråkratiske land. De peker også på at Norge ligger i front når det kommer til myndighetenes effektivitet.
  • Ifølge Open Company Data Index ligger vi, med vårt Enhetsregister, helt i front når det gjelder åpne data for næringslivet
  • Og en undersøkelse utført av PwC viser at norske bedrifter bruker under halvparten så mange timer på skatte- og avgiftsrapporering som gjennomsnittet i EU og OECD. Mens bedrifter i Norge bruker 83 timer årlig på skatterapportering, bruker bedrifter i Brasil 2400 timer.

Men selv om det er lett å drive forretningsvirksomhet i Norge sammenlignet med andre land, er det et betydelig rom for forbedringer også her til lands.

Mitt mål er at vi skal ha Europas beste system for rapportering og kommunikasjon mellom forvaltning og næringsliv. Man skal kunne stifte og avvikle selskaper elektronisk, og hele prosessen fra bokføring, rapportering, årsregnskap, selvangivelse og likning digitaliseres og blir ett helhetlig system. Vi skal fortsette å videreutvikle Altinn, og vi skal ha som prinsipp at næringslivet bare skal behøve å rapportere samme informasjon én gang til det offentlige.

 ***

Offentlige anbudskonkurranser og EU-direktivene

Offentlige anbudskonkurranser er for rigide og unødvendig ressurskrevende. Det får vi klar beskjed fra næringslivet. Dagens regelverk er altfor komplisert.

Vi har derfor satt i gang et stort arbeid med å forenkle anskaffelsesregelverket:

  • Vi skal implementere de nye anskaffelsesdirektivene fra EU, slik at reglene hjemme og i EU blir harmonisert.
  • Forenklingsutvalget kom i juni med sin rapport, som inneholder en rekke gode forslag til forbedringer og forenklinger.

Regjeringen vil forenkle loven om offentlige anskaffelser for at tidsbruken i anskaffelsene reduseres, samt at det skal bli enklere for mindre og innovative aktører å legge inn anbud. Det offentlige kjøper varer og tjenester hvert år for 400 milliarder kroner. Det tilsvarer nesten 15 prosent av Norges BNP.

Forenklingsutvalget, som ble oppnevnt i 2012, skal forenkle den norske delen av anskaffelsesregelverket – altså den delen som gjelder for de mindre anskaffelsene.

For flertallet av norske bedrifter er denne delen av regelverket mest relevant. Små og mellomstore bedrifter er de mest vanlige i Norge, så dermed blir dette regelverket svært viktig. Forenklingsutvalget la frem sin rapport i juni, og rapporten er nå på høring med frist i september.

Når det gjelder de store anskaffelsene, er det EU-regler vi må forholde oss til.

EU vedtok 3 nye anskaffelsesdirektiver i februar i år:
1) direktiv om offentlige anskaffelser,
2) direktiv om innkjøpsregler innenfor forsyningssektorene,
3) og direktiv om konsesjonskontrakter.

EU er opptatt av at reglene skal gi små og mellomstore bedrifter lettere tilgang til offentlige kontrakter, og at oppdragsgivere på en enklere måte skal kunne ta hensyn til miljø, innovasjon og sosiale forhold.

Som næringsminister ønsker jeg dette selvsagt velkommen. Før vi kan implementere direktivene må vi imidlertid løse utfordringene relatert til frivillig sektor.

Direktivene åpner også for at oppdragsgivere i større grad kan be om ettersending av dokumentasjon som mangler. Dette gjør at vi vil få færre situasjoner der leverandøren må avvises på grunn av mindre ”slurvefeil”.

På den måten vil i fremtiden unngå at ”de beste korrekturleserne får bygge skip”, for å bruke Kjersti Klevens egne ord.  

I departementet arbeides det fortløpende med å gjennomføre direktivene i Norge. I påvente av de nye EU-direktivene har jeg oppfordret de som kjøper inn for det offentlige til ikke å stille strengere krav til kvalifikasjoner og dokumentasjon enn det som er nødvendig. Som jeg har sagt tidligere: ”det er forskjell på å bygge opera og kjøpe inn kaffe”.

Samtidig er det gledelig å se at det foregår en digitaliseringsprosess av anskaffelser – også i EU. Det nye anskaffelsesdirektivet krever at all kommunikasjon som hovedregel skal foregå elektronisk frem til levering av tilbud. Samtidig vil vi vurdere om det skal kreves fullelektroniske anskaffelsesprosesser. Dette er i tråd med forenklingsprosjektets mål om å gjøre hverdagen enklere for bedriftene, og vårt prinsipp om digitalisering som hovedregel. Dette vil redusere tidsbruken i anskaffelsesprosessen vesentlig.

En enklere hverdag for små og mellomstore bedrifter

Rapporten fra Forenklingsutvalget og de nye EU-direktivene legger opp til store forenklinger både for det offentlige og for næringslivet. I EU satses det dessuten på å legge forholdene særlig til rette for små og mellomstore bedrifter i anbudskonkurranser. Blant annet blir det påkrevd at alle store kontrakter deles opp i mindre deler, slik at små og mellomstore bedrifter i større grad har mulighet til å være med på anbudsprosessen. Hvis en oppdragsgiver ikke deler opp kontrakten, er hun forpliktet til å oppgi bakenforliggende årsak.

I april i år sendte jeg ut brev til 1600 offentlige innkjøpere, der jeg oppfordrer alle til å dele opp anbudskontraktene slik at flere mindre bedrifter skal kunne delta i anbudskonkurranser.

Det er viktig at EU tar en førende rolle i arbeidet om å gjøre hverdagen enklere for de små og mellomstore bedriftene.

Vi arbeider nå med å modernisere regnskapsloven i henhold til nye EU-direktiver, som skal føre til at de aller minste bedriftene ikke trenger å bruke så mye tid på å dokumentere regnskapene sine.

For mellomstore bedrifter med omsetning under 64 millioner kroner vil det bli færre notekrav. Vi tar sikte på at dette er på plass innen 1,5 år, men prosessen er avhengig av uttalelser fra et nytt utvalg som oppnevnes i disse dager.

Videre har Stortinget bedt departementet om å evaluere selskapsformen for de små bedriftene – både enkeltmannsforetak og aksjeselskapene – for å se på mulighetene for forenkling også på dette området.

Forenklingssamarbeidet

Når vi i Nærings- og fiskeridepartementet går høyt på banen i forenklingsarbeidet, er det viktig å ha orden i eget hus. Vi er nødt til å gå foran med et godt eksempel. Om kort tid vil vi lansere et eget langsiktig prosjekt for intern forenkling i eget departement, og våre tilknyttede etater og virksomheter. Skal vi lykkes med forenklingsarbeidet må vi selv også ta forenklingen på alvor.

Prosjektgruppen skal prioritere fire områder:

1)   Å videreutvikle Altinn

2)   Forenkle reglene for offentlige anskaffelser

3)   Gjennomgå egne lover og forskrifter, og

4)   Gjennomgå våre egne underliggende etater

Nærings- og fiskeridepartementet har et særlig ansvar for næringslivsforenkling, men også for å samarbeide med de andre departementene om en bedre og enklere forvaltning. Vi skal føre en politikk som gir mer konkurransekraft for norske arbeidsplasser.

Med konkurransekraft mener vi evnen som økonomien vår og næringslivet har til å hevde seg i en stadig tøffere internasjonal konkurranse – hvor våre bedrifter evner å selge varer i utlandet – og hente kontrakter hjem.

Men forenklingssamarbeidet hviler ikke bare på mitt departement, det er hele regjeringens ansvar. Også forrige regjering jobbet med forenkling, men denne regjeringen har en mer helhetlig satsing, som strekker seg over flere departementer og etater:

  • Kommunal- og moderniseringsministeren har satt i gang tidstyv-prosjektet, som handler om å identifisere, redusere og fjerne såkalte tidstyver i offentlig sektor. Det skal bli enklere for innbyggere og næringsliv å kommunisere med offentlig sektor, og ansatte i offentlig sektor skal få mer tid til kjerneoppgavene sine.
  • Et annet viktig arbeid i Kommunal- og moderniseringsdepartementet er digitaliseringsarbeidet. Det handler om å utnytte fullt ut mulighetene som ligger i å ta i bruk ny teknologi.

 Finansministeren har fått oppnevnt en produktivitetskommisjon, som det knytter seg stor spenning til. Kommisjonen har flere oppgaver:

  • Den skal kartlegge årsakene til svakere produktivitetsvekst og fremme konkrete forslag som kan styrke produktivitet og vekstevne i norsk økonomi.
  • Kommisjonen skal også lete etter områder der utfordringene for effektiv produksjon er særlig store, og det både i det offentlig og privat sektor.

Jeg vil gjerne trekke frem det gode og nødvendige samarbeidet med Finansdepartementet og Brønnøysundregistrene. Disse to står for nærmest 80 prosent av de gjennomførte forenklingstiltakene. Begge har, sammen med Kommunal og moderniseringsdepartementet, vært viktige samarbeidspartnere i Forenklingsprosjektet.

Jeg vil også trekke frem det konstruktive samarbeidet NARF, NHO og Revisorforeningen har med folkene i Forenklingsprosjektet. Det er av uvurderlig betydning for forenklingsarbeidet. Dere har kommet med forslag til et stort antall forenklingstiltak. Mange er gjennomført og mange flere vil bli gjennomført fremover. 

***

Kjære alle sammen,

det skal bli enklere å drive bedrift i Norge. Jeg ønsker at forenklingsarbeidet skal føre til handling og ikke til enda en rapport eller utredning. Forenklingen skal resultere i økt effektivitet og smartere ressursbruk.

Vi følger fem hovedveier til forenkling.

1)   Vi skal forbedre og modernisere regelverket,

2)   Vi skal forenkle prosedyrene for å oppfylle regelverket,

3)   Vi skal drive informasjonsutveksling og samarbeid mellom offentlige myndigheter,  

4)   Vi skal utvikle IKT-tjenester og løsninger, og

5)   Vi skal tilby bedre veiledning og informasjon.

Gjennom vårt forenklingsarbeid vil vi:

  • at det skal bli enklere å starte og drive næringsvirksomhet,
  • at det i større grad skal skilles mellom små og store bedrifter,
  • at det ikke innføres nye byrder for næringslivet uten at konsekvensene blir grundig vurdert
  • at samme data rapporteres kun én gang, og
  • at digitalisering er hovedregelen

Helt avslutningsvis ønsker jeg å komme med en oppfordring til alle som sitter i salen. I dag har jeg snakket om regjeringens forenklingsarbeid – hvilke tiltak vi allerede har gjennomført og våre mål og ambisjoner i tiden som kommer. Men dere kan også gå hjem i dag og bidra til at næringslivet forenkles med 4,3 milliarder kroner årlig.

Staten krever allerede at sine leverandører skal benytte elektronisk faktura. Fra og med 1. januar 2015 skal alle landets kommuner kunne ta i mot elektronisk faktura i standardformat. De vil kreve det samme av sine leverandører. Bare når det kommer til kommunene vil dette spare næringslivet for 140 millioner kroner i året. Men dersom alle virksomheter går over til elektronisk faktura, vil man kunne oppnå en årlig besparelse på hele 4,3 milliarder kroner! Dette blir min oppfordring til dere i dag.

Til slutt vil jeg si at selv om dere har kommet med mange innspill, vil vi gjerne ha flere. Vi tar i mot tips og innspill til hva dere mener bør være regjeringens neste skritt i forenklingsarbeidet. Det er dere som vet hvor skoen trykker. Ta gjerne kontakt med oss på e-post- eller via enklereregler.no.

Tusen takk for meg.