Regjeringens forenklingsarbeid

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet

NHO Arena

Sjekkes mot framføring

[Innledning] 

Kjære alle sammen,

Tusen takk for invitasjonen hit i dag. Med min fartstid fra NHO er det veldig hyggelig å kunne komme hit for å snakke om regjeringens forenklingspolitikk for de små og mellomstore bedriftene.

For det er nettopp dere det finnes flest av i Norges land:

  • 99,5 prosent av alle norske bedrifter har færre enn 100 ansatte og 93 prosent av norske bedrifter har færre enn ti ansatte!

Og la meg være klar på én ting: Det skal bli enklere å drive bedrift i Norge i dag.

Vi trenger en avbyråkratisering av det norske samfunnet. Tiden skal brukes på verdiskapning, og ikke på å fylle ut skjemaer.

Vi har alle sett eksempelet på hvor rigid systemet kan være:

  • Da Havforskningsinstituttet i Bergen la ut på anbud byggingen ”Kronprins Haakon”, klarte ingen å levere tilbud som var innenfor regelverket. Kleven verft røk som kjent ut fordi de ikke hadde satt riktig prosjektnummer på konvolutten.

Når tungrodde løsninger får blomstre, rammer det hvor effektivt vi utnytter ressursene våre. Dette kveler nyskapning og innovasjon – og dette er årsaken til at forenkling er en av regjeringens viktigste saker.

Vi skal forenkle for å få frem skaperkraften og slagkraften – altså en mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser.

Vår ambisjon er at vi skal bli best på forenkling i Europa.

[Regjeringens forenklingsarbeid]

I 2011 brukte norsk næringsliv 60 milliarder kroner på å etterkomme myndighetspålagte lover og regler. Regjeringen har satt seg som mål at disse kostnadene skal reduseres med 15 milliarder kroner innen utløpet av 2017.

Vi skal få til en reduksjon i administrative kostnader på 25 prosent. Vi har gjort veldig mye det siste året Høyre har sittet i regjering, og nå nærmer vi oss halvveis mot målet. (Vi har forenklet for 7 milliarder kroner så langt. POL må avgjøre om de vil gå ut med dette tallet i denne talen).

  • Vi har gjort reglene enklere for oppfølging av sykemeldte.
  • Vi har redusert det generelle kravet om ti års oppbevaringstid for regnskapsdokumentasjon til fem år.
  • Vi har innført elektronisk skattekort for alle, og
  • Vi har lagt frem forslag til en forenkling av plan- og bygningsloven.

Siden 16. oktober i fjor – da vi gikk inn i regjering –  har vi gjennomført 22 store og små forenklingstiltak, og vi har ytterligere 29 tiltak som er under gjennomføring.

[Reiseregningene skal moderniseres]

Digitaliseringen av skjemaer er også en viktig brikke i vårt forenklingsarbeid.

Jeg er sikker på at absolutt alle som sitter i salen her i dag kjenner en viss frustrasjon når de tenker tilbake på all tiden de har brukt på å fylle inn, dokumentere og levere reiseregninger.

Vi bruker alt for mye tid på reiseregninger! Regelverket er komplisert og medfører mange skjønnmessige vurderinger. Det er forskjellige regler for lønnsmottakere og næringsdrivende, og egne regler gjelder for de som pendler.

Derfor er det nødvendig med en opprydning og forenkling av regelverket.

Målet er:

  • å redusere antall regelverk,
  • samordne skatte- og merverdireglene, og
  • automatisere prosessen med å rapportere inn reiseregninger

Derfor har regjeringen opphevet kravet om originalbilag for reiseregninger fra og med 1. juli i år. Med andre ord har vi effektivisert hele prosessen med å levere inn reiseregninger.

Norsk Regnskapsstiftelse har beregnet besparelsen for næringslivet til å være 1,2 milliarder kroner. I tillegg kommer besparelsen for statlige virksomheter.

Målet er ett regelverk som reduserer tidsbruken, og som legger til rette for en fullt ut elektronisk håndtering av reiseregninger.

Dette vil gi næringslivet besparelser på over 2 milliarder kroner i året, og store besparelser for staten.

****

[Regelråd 2015]

I Sverige var regelråd et av hovedtiltakene for å nå deres målsetting om 25 prosent reduksjon i administrative kostnader for svensk næringsliv.

Nå har vi bestemt oss for at vi skal innføre regelråd også i Norge i løpet av 2015.

Den rødgrønne regjeringen avviste forslaget om regelråd fordi de mente rådet vil være med å bygge opp byråkratiet. Men hensikten med et regelråd er ikke at rådet skal etterprøve vedtak etter at Stortinget har fattet dem, men heller at rådet skal etterprøve utkast til lover og regler før de fremmes.

Rådet skal være uavhengig og det skal fungere som et veiledende organ som skal hindre nye, unødige byrder for næringslivet.

Regelråd vil ha en oppdragende effekt på systemet!

[Suksesshistorien Altinn]

En av de store suksesshistoriene i forenklingsprosjektet har vært Altinn – som i stor grad har bidratt til forenkling i norsk næringsliv:

  • Tidligere skattedirektør Svein Kristensen har sagt at uten digitaliseringen ved hjelp av Altinn, måtte Skatteetaten hatt minst 800 flere ansatte.

Altinn har gått fra å være en stor, tung offentlig løsning til en lettbent moderne løsning på flere plattformer. Det er det ikke alle som har fått med seg.

Det har kostet 1 milliard kroner å utvikle og drifte Altinn fra starten i 2003 og til i dag. Men tjenesten har spart næringslivet og resten av samfunnet for 10-15 milliarder kroner i administrative kostnader.

Mye av årsaken til at tjenesten har blitt så bra, er fordi næringslivets organisasjoner har presset på for å få de nødvendige endringene for å gjøre tjenesten bedre.  

Jeg oppfordrer alle i salen til å bli bedre kjent med Altinn som et arbeidsverktøy i sin bedrift. Det finnes mange muligheter her – som kanskje ikke alle er klar over. 

[Effektivisering og digitalisering]

Et av de viktigste målene for denne regjeringen er å skape en enklere hverdag for bedrifter og folk flest.

Mitt mål er at vi skal ha Europas beste system for rapportering og kommunikasjon mellom forvaltning og næringsliv.

Man skal kunne stifte og avvikle selskaper elektronisk, og hele prosessen fra bokføring, rapportering, årsregnskap, selvangivelse og likning digitaliseres og blir ett helhetlig system.

Vi skal fortsette å videreutvikle Altinn, og vi skal ha som prinsipp at næringslivet bare skal behøve å rapportere samme informasjon én gang til det offentlige.

****

[Offentlige anbudskonkurranser og EU-direktivene]

Så vil jeg si noen ord om offentlige innkjøp.  

Offentlige anbudskonkurranser er for rigide og unødvendig ressurskrevende. Det får vi klar beskjed fra næringslivet. Dagens regelverk er altfor komplisert.

Vi har derfor satt i gang et stort arbeid med å forenkle regelverket:

  • Vi skal iverksette de nye anskaffelsesdirektivene fra EU, slik at reglene hjemme og i EU blir harmonisert.
  • Og forenklingsutvalget kom i juni med sin rapport, som inneholder en rekke gode forslag til forbedringer og forenklinger.

Regjeringen vil forenkle loven om offentlige anskaffelser for at det skal bli enklere for mindre og innovative aktører å legge inn anbud.

Det offentlige kjøper varer og tjenester hvert år for 400 milliarder kroner. Det tilsvarer nesten 15 prosent av Norges BNP.

Forenklingsutvalget, som ble oppnevnt i 2012, skal forenkle den norske delen av anskaffelsesregelverket – altså den delen som gjelder for de mindre anskaffelsene.

For flertallet av norske bedrifter er denne delen av regelverket mest relevant. Forenklingsutvalget la frem sin rapport i juni, og rapporten er nå på høring med frist i september.

Når det gjelder de store anskaffelsene, er det EU-regler vi må forholde oss til.

EU er opptatt av at reglene skal gi små og mellomstore bedrifter lettere tilgang til offentlige kontrakter, og at oppdragsgivere på en enklere måte skal kunne ta hensyn til miljø, innovasjon og sosiale forhold.

Jeg mener de små og mellomstore bedriftene bør kunne ta en større del av markedet for offentlige innkjøp.

Før vi kan implementere direktivene må vi imidlertid løse utfordringene relatert til frivillig sektor.

Direktivene åpner også for at oppdragsgivere i større grad kan be om ettersending av dokumentasjon som mangler. Dette gjør at vi vil få færre situasjoner der leverandøren må avvises på grunn av mindre ”slurvefeil”.

På den måten vil i fremtiden unngå at ”de beste korrekturleserne får bygge skip”, for å bruke Kjersti Klevens egne ord.  

Vi er alle enige om at de ”forseglede konvoluttene” må bort. Men at NHO ønsker å stille krav om skatte- og momsattest og HMS-erklæring til alle bedriftene som skal foreta anskaffelsene, synes jeg er pussig. Regjeringen mener dette kun bør være aktuelt for dem som vinner anbudet.

****

 

[En enklere hverdag for små og mellomstore bedrifter]

I EU satses det på å legge forholdene særlig til rette for små og mellomstore bedrifter i anbudskonkurranser.

Blant annet blir det påkrevd at alle store kontrakter deles opp i mindre deler, slik at små og mellomstore bedrifter i større grad har mulighet til å være med på anbudsprosessen.

Hvis en oppdragsgiver ikke deler opp kontrakten, er hun forpliktet til å oppgi hvorfor.  

I september oppnevnte vi Regnskapslovutvalget, som har fått i oppdrag å harmonisere det norske regelverket med EU-regler.

Utvalget skal modernisere og forenkle regnskapsloven med særlig fokus på de små bedriftene. Her blir det viktig å se på kravene de minste bedriftene møter i sin hverdag.

For mellomstore bedrifter med omsetning under 64 millioner kroner vil det bli færre notekrav. For de aller minste vil det ikke kreves noter, og det vil bli færre spesifikasjonskrav.

Vi tar sikte på at dette er på plass innen 1,5 år, men prosessen er avhengig av uttalelser fra utvalget.

Videre har Stortinget bedt departementet om å evaluere selskapsformen for de små bedriftene – både enkeltmannsforetak og aksjeselskapene – for å se på mulighetene for forenkling også på dette området.

[Forenklingssamarbeidet]

Når vi i Nærings- og fiskeridepartementet går høyt på banen i forenklingsarbeidet, er det viktig å ha orden i eget hus. Vi er nødt til å gå foran med et godt eksempel.

Vi har startet et eget langsiktig prosjekt for intern forenkling i eget departement, og våre tilknyttede etater og virksomheter.

Skal vi lykkes med forenklingsarbeidet må vi selv også ta forenklingen på alvor.

For å ta ett eksempel: Sjøfartsdirektoratet – som er en underliggende etat av Nærings- og fiskeridepartementet – har kuttet nærmere en tredjedel av paragrafene i regelverk for skip under norsk flagg.

Prosjektet innebærer en betydelig forenkling og forbedring for maritim næring.

****

Kjære alle sammen,

det skal bli enklere å drive bedrift i Norge. Jeg ønsker at forenklingsarbeidet skal føre til handling og ikke til enda en rapport eller utredning.

Forenklingen skal resultere i økt effektivitet og smartere ressursbruk.

Gjennom vårt forenklingsarbeid vil vi:

  • at det skal bli enklere å starte og drive bedrift,
  • at det i større grad skal skilles mellom små og store bedrifter,
  • at det ikke innføres nye byrder for næringslivet uten at konsekvensene blir grundig vurdert
  • at samme data rapporteres kun én gang, og
  • at digitalisering er hovedregelen

Helt avslutningsvis ønsker jeg å komme med en oppfordring til alle som sitter i salen. I dag kan dere gå hjem og bidra til at næringslivet forenkles med 4,3 milliarder kroner årlig.

Alle leverandører av varer og tjenester til staten må bruke elektronisk faktura. Og fra og med 1. januar 2015 skal alle landets kommuner ta i mot elektronisk faktura i standardformat. Dette vil spare næringslivet for 140 millioner kroner i året.

Men dersom alle virksomheter går over til elektronisk faktura, vil man kunne oppnå en årlig besparelse på hele 4,3 milliarder kroner! Dette blir min oppfordring til dere i dag.

Til slutt vil jeg si at vi veldig gjerne vil ha innspill til hva dere mener bør være regjeringens neste skritt i forenklingsarbeidet.

Det er dere som vet hvor skoen trykker. Ta gjerne kontakt med oss på e-post- eller via enklereregler.no.

Tusen takk for meg.