Regjeringens nærings- og handelspolitikk

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet

Innlegg ved Næringsminister Monica Mæland på Utenriksdepartementets årlige stasjonssjefsmøte, 18. august 2014

*Sjekkes mot framføring*

Kjære Børge, stasjonssjefer, klyngeledere,
kjære alle sammen,

Det er veldig hyggelig å være her for første gang:
På det årlige stasjonssjefsmøtet. Jeg vet det er høydepunktet for noen av dere – for andre er det litt mer selsomt.

Det har vært et aktivt år siden vi tok fatt i midten av oktober i fjor.
Det har vært veldig givende og lærerikt – og det har vært hyggelig å få stifte bekjentskap med noen av dere i løpet av det knappe året som har gått.


• Noe av det første jeg gjorde var å reise med Kongeparet og en stor næringslivsdelegasjon til Tyrkia. Ambassadør Janis Bjørn Kanavin og Innovasjon Norge ved Kristianne Storehaug bidro til et veldig bra program.

• I april i år deltok jeg på Kronprinsparets offisielle besøk til Vietnam der vi tok opp spørsmålet om en frihandelsavtale mellom EFTA og Vietnam. Også her var det med en stor næringslivsdelegasjon, og det hele ble forberedt og gjennomført på en utmerket måte av ambassadør Ståle Risa og Innovasjon Norge ved Ole Henæs.

• På samme reise besøkte jeg også Malaysia, som vi nå har startet opp forhandlinger om en frihandelsavtale med. Mange takk til ambassadør Hans Ola Urstad og Tuan Hai i Innovasjon Norge for interessante dager i Kuala Lumpur.

• Og i forbindelse med grunnlovsjubileet var jeg så heldig å bli invitert til London for å feire 17. mai. Der var jeg også med på å markedsføre norsk sjømat og diskutere handelspolitikk med britiske motparter.

• Takk til Hilde Hukkelberg i Innovasjon Norge og ambassadør Kim Traavik for et veldig bra opplegg og en hyggelig nasjonaldag!

• I tillegg har jeg vært i Athen og Milano og møtt europeiske kollegaer og diskutert hvordan vi kan ivareta Europas konkurranseevne.

• I desember var jeg i Geneve – og nå i juni var jeg på Island for å delta på EFTAs ministermøte. Der drøftet vi blant annet vår viktige satsing på Asia, TTIP-forhandlingene mellom EU og USA og eventuelle nye handelsavtalepartnere, som Mercosur og land i Afrika sør for Sahara.

Felles for alle disse reisene er at vi har fått meget god bistand fra utenrikstjenesten overalt hvor jeg har vært.
• Det har vært godt tilrettelagte programmer.
• Jeg har møtt masse flinke folk.
• Og jeg har fått mange gode tilbakemeldinger om oppleggene de gangene jeg har hatt følge av norske bedrifter og organisasjoner.

Dere har vært god støtte for meg der jeg har vært ute og reist. Spesielt syns jeg det har vært veldig viktig å få korte, men aktuelle presentasjoner av den politiske situasjonen, og problemstillinger, i landene vi besøker. Selv om jeg skulle ønske meg det annerledes, er jo situasjonen at vi sjelden eller aldri har tid og anledning til å lese reisehåndbøker før vi drar.

Og så vet jeg at dere også gjør en meget god jobb resten av året:
Gjennom engasjement, drivkraft og tilstedeværelse er dere en enorm støtte for norske bedrifter.

Så på vegne av Nærings- og fiskeridepartementet, og på vegne av næringslivet: Tusen, tusen takk for det gode arbeidet dere gjør hver dag!

***

Næringslivet i Norge går bra

Vi har lagt bak oss en god sommer – og da tenker jeg ikke bare på været: Vi har fått gode nyheter om statusen i den norske økonomien også.

Vi har et høyt nivå på BNP per innbygger – og en stadig økende sysselsetting.

• Status nå rett over sommeren er at norsk industriproduksjon steg mer enn forventet fra 1. til 2. kvartal i år.
• SSB rapporterer at verdien av vareeksporten stiger – i hovedsak på grunn av økte priser.
• Antallet konkurser går nedover.
• Og arbeidsledigheten i Norge er på sitt laveste siden høsten 2012, og er nå på 3,3 prosent.

Flere av dere som er her i dag kommer fra verdensledende bedrifter:
Bedrifter som drives fremover av en kombinasjon av konkurranse og samarbeid i de fremste klyngene våre: maritim sektor, sjømat og olje og gass.

Vi er heldige i Norge:
• Vi har store naturressurser.
• På flere områder er vi teknologisk helt i tet i verden.
• Og vi har bedrifter som jobber systematisk med omstilling og innovasjon for å tilpasse seg framtiden.

Et eksempel på alt dette ser vi her:
Oppslaget her viser Salmars nye installasjon for oppdrett av laks langt til havs. Dette er et utmerket eksempel på potensialet som ligger i å bruke offshoreteknologi på nye områder.

Et annet eksempel på omstilling og innovasjon er 200-årsjubilanten Kongsberg-gruppen. De har utviklet og omstilt seg gradvis – fra våpenproduksjon på tidlig 1800-tall og til også å bli et teknologisk kraftsenter av verdensklasse innen leverandørindustri og maritim industri i dag.

Høyt kostnadsnivå er en utfordring

Én velkjent utfordring er at det er kostbart å drive bedrift i Norge.
Vi har blant verdens høyeste kostnadsnivå.

Ser vi på lønnskostnadene i industrien så er vi 55 prosent dyrere enn våre nærmeste handelspartnere i EU.
I en global sammenheng er forskjellene naturligvis enda større.

På denne grafen har vi også tatt med Sør-Korea – som tar en stadig større andel av verftskontraktene.
Norge er i direkte konkurranse med Sør-Korea i en bransje hvor Norge har unik kunnskap og lange, gode tradisjoner.
Lønningene i Norge er tre ganger høyere enn i Sør-Korea.
 
Selv med høye lønninger er norsk industri konkurransedyktig, ikke minst fordi vi er effektive og leverer god kvalitet. Samtidig merker vi godt at konkurransen er skjerpet.

***

Det er mye som påvirker den norske økonomien

Er det noe de siste årene har vist oss, så er det at den norske økonomien bremser opp når det går dårlig i nærmarkedene våre.
Og at vi påvirkes når vårt største marked for laks innfører importstans.

Veksten i Europa, vårt viktigste marked, er fortsatt svært svak.
Foreløpige tall for andre kvartal i år viser et fall i Tysklands økonomi på 0,2 prosent, og en flat utvikling i Frankrike.
Det svekker ikke bare et marked mange norske bedrifter selger til, men det gjør også at våre europeiske konkurrenter jobber iherdig for å bli mer konkurransedyktige, nyskapende og effektive.

Den globale trenden, der veksten i markeder langt unna det norske forventes å være sterkest, fortsetter med full styrke.
Lyspunktene i verdensøkonomien er i Asia og Afrika – samt delvis i USA.

Det siste året har også vist oss at geopolitikk og sikkerhetspolitikk kan få direkte konsekvenser for norsk økonomi.

En stor del av jobben handler om å være forberedt i møte med utviklingstrekk vi står overfor.

Som at:
• Klima- og miljøutfordringene krever at vi har et miljøperspektiv på all relevant næringsutvikling.
• Den globale etterspørselen etter energi vil øke.
• Tyngdepunktet i verdensøkonomien vil fortsette å forskyve seg sørover og østover.
• Verdens befolkning vil fortsette å øke, og vi i Vesten blir eldre.
• I tillegg er det all grunn til å tro at den teknologiske utviklingen vil fortsette å gå raskere, at etterspørselen etter kunnskap vil øke kraftig, og at flere tar i bruk ny teknologi raskere enn før.

Dette er faktorer som legger føringer for næringslivet og for oss politikere.
Og om vi greier å ta de rette grepene her hjemme, så gjør vi det lettere for bedriftene våre å lykkes i krevende markeder ute.

***

Regjeringens næringspolitikk
Noe av det viktigste regjeringen skal gjøre, er å bidra til å styrke konkurransekraften i norsk økonomi.
Dette er en av de åtte hovedsatsingsområdene våre.

Med konkurransekraft mener vi evnen som økonomien vår og næringslivet vårt har til å utnytte ressursene smartest mulig – og mest mulig effektivt:
At vi klarer å utvikle bedrifter i næringer og på områder hvor Norge har fortrinn, og hvor vi kan bli enda bedre.

Oppdraget vårt som politikere er dette:
Vi skal legge til rette på best mulig måte for at bedriftene selv kan lykkes.

Derfor har vi satt i gang med en rekke tiltak som i sum gjør det lettere og mer lønnsomt å drive bedrift i Norge – tiltak som gir mer konkurransekraft for norske arbeidsplasser.

Vi har blant annet senket skattene – og det har vi gjort fordi næringslivet trenger det. Fordi vi må ha et skattenivå som er mer harmonisert med land vi konkurrerer med.

Vi har fjernet arveavgiften - som jeg vet har vært en bekymring for mange familieeide bedrifter rundt i landet. To tredjedeler av norske bedrifter er familiebedrifter.

Et annet viktig grep vi har gjort er at vi har redusert formuesskatten.
Utenlandske bedrifter som etablerer seg i Norge slipper denne skatten, mens norske eiere må betale. Det gir norske bedrifter en konkurranseulempe.

Et annet viktig prosjekt for oss handler om å gjøre hverdagen enklere – både for enkeltmenneskene og for bedriftene.

Vi vil at bedrifter, gründere, eiere og ansatte skal få bruke mer tid på å skape verdier og beholde mer av de verdiene de skaper.

For å få til dette vil vi jobbe hardt for å redusere næringslivets kostnader ved myndighetspålagte rapporteringskrav.

Videre satser vi betydelig på bedre infrastruktur.
Uansett hvor jeg kommer i landet, så er dårlig eller manglende infrastruktur en utfordring.

Og – ikke minst – så satser vi på kunnskap og på nyskaping.
Da handler det blant annet om satsing på næringsrettet forskning og utvikling: Vi har styrket to programmer som vi vet bidrar til dette; SkatteFUNN- og BIA-ordningene i Norges Forskningsråd.

***

Gjennomgang av organiseringen av Innovasjon Norge
Noe av det viktigste vi som politikere gjør – som jeg vet næringslivet er veldig opptatt av – er å sikre oss at dagens ordninger fungerer.

Jeg har derfor igangsatt en gjennomgang av hele virkemiddelapparatet for innovasjon.

Konkret vil vi gå gjennom organiseringen av Innovasjon Norge.
En del av denne gjennomgangen vil også være å se på hvordan man kan sikre en best mulig tjeneste for norsk næringsliv i utlandet.

Målet vårt er å videreutvikle Innovasjon Norge til en enda mer effektiv virkemiddelaktør som er enklere å forholde seg til for kundene.

***

Et virkemiddel vi har stor tro på er klyngeprogrammet vårt.
Dette har vi vist både i regjeringserklæringen og gjennom statsbudsjettet for 2014. I år har vi opprettet et nytt nivå for de aller ypperste næringsklyngene våre – de klyngene som har en global posisjon – de vi kaller Global Centres of Expertise.

Gjennom en søknads- og utvelgelsesprosess i virkemiddelapparatet ble det utnevnt to slike sentre nå i juni.

I Møre og Romsdal finner vi GCE Blue Maritime – tidligere NCE Maritime.
De har over tid bygget opp en global posisjon innenfor maritim sektor.

På Sørlandet finner vi GCE NODE.
Denne klyngen har en sterk global posisjon innenfor boreteknologi og -utstyr.

Dette er i tråd med vårt ønske om å trekke gode, globale kunnskapsmiljøer til Norge. Vår næringspolitikk skal være med på å gjøre Norge til et mer attraktivt land å investere i.

Gjennom ”Invest in Norway”, en del av Innovasjon Norge, har vi et godt tilbud for å følge opp henvendelser fra utenlandske investorer som ønsker å legge aktivitet til Norge og bidra med verdiskaping her.

***

Eierskapspolitikken er en annen viktig del av næringspolitikken.
Rett før sommeren la jeg fram en melding til Stortinget om eierskapspolitikken.

Der skisserer vi opp tre hovedmålsetninger:
Å styrke det private eierskapet, å videreutvikle den statlige eierskapsforvaltningen og å over tid redusere statens direkte eierskap i norsk næringsliv.
• Fordi vi ønsker mer mangfold, og
• Mer maktspredning

Helt konkret foreslår vi at regjeringen ber om fullmakter til å kunne redusere statens eierandel i noen flere selskaper; blant dem Telenor og Kongsberg.

Samfunnsansvar gis økt oppmerksomhet i meldingen – og er et område som vi forventer at selskapene jobber systematisk med både hjemme og ute. Vi forventer at selskaper hvor staten er eier, er ledende innenfor samfunnsansvar på sine områder.

***

Handelspolitikken
I tillegg til en offensiv næringspolitikk for bedriftene her hjemme, så har vi også en offensiv handelspolitikk for bedriftene som orienterer seg utover.

Denne regjeringen vil arbeide for en friere handel og føre en offensiv handelspolitikk som vektlegger Norges interesser.

I regjeringsplattformen sier vi blant annet at vi vil utvikle det handelspolitiske samarbeidet med våre nærmeste naboer, inkludert EU, og arbeide for nye handelsavtaler gjennom EFTA.

Og at vi vil arbeide for økt frihandel, også mellom utviklingsland og industriland.

På handelsområdet har det skjedd mye siden forrige stasjonssjefsmøte:

• Under fjorårets ministermøte i Trondheim undertegnet EFTA-ministrene frihandelsavtaler med Bosnia-Hercegovina og med de to mellomamerikanske landene Costa Rica og Panama. Begge avtalene er ratifisert. Avtalen med Costa Rica og Panama trer i kraft1. september.

• Avtalen med Samarbeidsrådet for Gulfen (GCC - Gulf Cooperation Council) er ratifisert av samtlige partnerland og trådde i kraft 1. juli 2014.

• Frihandelsavtalen med Colombia ble undertegnet i 2008 og ratifisert før sommeren. Den vil tre i kraft 1. september

• I tillegg til dette har vi det siste året undertegnet samarbeidserklæringer med Myanmar og Filippinene.

Samtidig har vi prosesser gående for en rekke land:
• Vi rakk ikke komme i mål med forhandlingene med India før parlamentsvalget der. Vi ønsker å sluttføre disse forhandlingene så snart som mulig.

• Situasjonen på Krim og i Ukraina har gjort at EFTA-forhandlingene med tollunionen Russland, Hviterussland og Kasakhstan er utsatt på ubestemt tid.

• I tillegg jobber vi gjennom EFTA for at Guatemala skal slutte seg til avtalen EFTA forhandlet frem med Costa Rica og Panama i fjor.

• I Asia har vi flere prosesser i gang.
o I Indonesia venter vi på at en ny regjering kommer på plass i høst etter presidentvalget i sommer.

o I Vietnam er vi godt i gang, selv om mye også gjenstår før vi er i mål.

o Når det gjelder Malaysia, så gikk første runde mellom EFTA og Malaysia av stabelen i mars i år. Positivitet og optimisme preget den første runden.

I tillegg til alt dette kommer arbeidet med å oppdatere tidligere inngåtte avtaler gjennom EFTA.
I første rekke er det snakk om avtalene med Canada, Tyrkia og Mexico. Sentralt for alle disse tre prosessene er å forsøke å inkludere handel med tjenester i avtaleverket.

***

I regjeringsplattformen sier vi at vi vil øke bruken av det som kalles bilaterale investeringsavtaler – eller BITs – der dette er hensiktsmessig.
Norge har ikke inngått denne typen avtaler siden midten av 90-tallet.

BITs reiser utfordrende problemstillinger om forholdet mellom vertslandets politiske handlingsrom og investors rett til vern mot urimelige myndighetsgrep.

For oss er det viktig å finne en balansert løsning for slike avtaler som ivaretar næringslivets behov på en god måte, uten at avtalene utfordrer vertslandets selvråderett.

Vi kommer til å sende et utkast til ny modellavtale for investeringsavtaler ut på åpen høring nå i høst.
Målet er å kunne starte forhandlinger om nye BITS i løpet av 2015.
Hvilke land som er aktuelle for forhandlinger vil vi komme tilbake til.

***


På handelsområdet foregår det også store internasjonale prosesser hvor ikke Norge er direkte involvert – men hvor vi følger godt med.

En slik prosess er TTIP-prosessen hvor målet er å få på plass en frihandelavtale mellom EU og USA – en avtale som vil kunne omfatte formidable 30 prosent av verdenshandelen.

En slik avtale vil ha stor betydning for global regelverksutvikling,
og Norge vil bli spesielt sterkt påvirket gjennom EØS-avtalen og det faktum at EU og USA er våre to desidert største handelspartnere.

I Nærings- og fiskeridepartementet har vi utarbeidet en rapport om mulige konsekvenser TTIP vil kunne ha for Norge og hvordan norske interesser best kan ivaretas.

Hovedkonklusjonen er at TTIP vil kunne få betydelige konsekvenser, med både positivt og negativt fortegn.

Det vil være helt sentralt å sikre norske eksportører tilsvarende rammevilkår på det europeiske og amerikanske markedet, som det deres konkurrenter i EU og USA får gjennom TTIP.

Regjeringen vil fra vår side fortsette å følge denne prosessen nøye og bruke tilgjengelige kanaler for å øve påvirkning for å sikre norske interesser.


***

Internasjonalisering og næringsfremme
Dedikert arbeid med internasjonale regelverk og avtaler er viktig for norsk næringsliv. Men vi har også en portefølje av virkemidler for å stimulere norsk eksport:

• Det norske eksportfinansieringssystemet spiller en sentral rolle i finansieringen av norsk kapitalvareeksport og bidrar til at norske eksportører får tilsvarende vilkår som sine konkurrenter.

• Innovasjon Norge bistår i dag norske bedrifter med å vurdere markedsmuligheter i mer enn 30 land, mange i fremvoksende markeder.
I vår åpnet et nytt Innovasjon Norge-kontor for Øst-Afrika i Nairobi.

• Vi har også jevnlige besøk til og konsultasjoner med noen av våre viktigste samarbeidsland. I mai i år hadde vi det første møtet på svært mange år i den norsk-brasilianske økonomiske kommisjon.
Dette blir en fast årlig møteplass hvor vi kan diskutere næringslivssamarbeidet mellom våre to land.


***
 
Kjære alle sammen,

La meg avslutte:
En hovedmålsetning for meg som næringsminister er dette:
Vi skal legge til rette på best mulig måte for at bedriftene selv kan lykkes.

Skal vi få til det, må vi ha en tett og god dialog med næringslivet – om hvor skoen trykker, om utfordringer som kan gjøres mindre utfordrende.

Når norsk næringsliv tenker på å prøve seg ute, er målet at bedriftene skal oppleve at både Innovasjon Norges hjemme- og uteapparat og utenrikstjenesten bistår på best mulig måte i den prosessen.

Mange av dere som kjenner kulturen, landene og markedene spiller en svært viktig rolle for norsk næringsliv ute.
La meg igjen få takke dere for det gode arbeidet dere gjør!
Jeg ser fram til å møte flere av dere i året som kommer, og til det videre samarbeidet.

Takk for oppmerksomheten.

_***_