Regjeringens satsing på entreprenørskap

Etablererveilederkonferansen 2014 Sandefjord

Statssekretær Dilek Ayhans innlegg under Etablererveilederkonferansen i Sandefjord 23. oktober 2014.

Sjekk mot fremføring*

God dag alle sammen.

Tusen takk for invitasjonen hit!

Vi ser en spennende boom av grundermiljøer. Os!o Innovation Week gikk av stabelen i forrige uke. Det er den største innovasjonskonferansen i Europa, og det lover godt for vekst og nytenking. For Norge trenger enda flere gründere.  

Derfor er Etablererveilederkonferansen ikke bare et flott initiativ. Den er også nødvendig.  Mer enn noen gang ser vi at kunnskap er grunnlaget for norsk konkurransekraft og evne til innovasjon og omstilling. Da er det også nødvendig at dere som er støttespillerne for ny vekst i næringslivet samarbeider godt med hverandre.  Det er dere og virkemidlene dere råder over, som kan få nye ideer til å bli virkelige tjenester og produkter. 

Verden er i endring, og vi står overfor store utfordringer nasjonalt og globalt. Derfor er det så viktig med møteplasser som denne – som forener tankekraft og handlekraft, og hvor hjelperne i innovasjonssystemet kan diskutere hvordan vi kan bygge et innovativt og bærekraftig næringsliv. Dere har en viktig rolle når grunnlaget skal legges for fremtidens velferd i Norge. 

Derfor er det hyggelig å være her. Ikke minst fordi jeg får snakke om noe av det viktigste regjeringen jobber med:

  • Nemlig å føre en næringspolitikk som fremmer nyskaping, skaper grobunn for nye og fremtidsrettede bedrifter. Det er verdiskaping i dag som skal sikre velferden i morgen. Å gjøre det enklere å starte og drive en bedrift er noe av det viktigste vi politikere kan gjøre for velferdssamfunnet.  

Vi som er her i dag er på ulike måter fødselshjelpere for næringslivet og dem som går med en gründer i magen. 

Litt om gründerskap 

Jeg mener at det fins et stort potensial for gründerskap i Norge. Vi har bygd opp mye kompetanse som i kombinasjon med gode ideer og innsatsvillige gründere gir grunnlag for å utvikle gode produkter og ideer. 

Prosessen fra ide til produkt er krevende, men for gründeren er tilfredsstillelsen det gir å skape, verd innsatsen. Mange gründere vil satse alt de har hvis de virkelig tror på ideen. De er flinke til å motivere seg selv. Det er mye passion i miljøet, og det er viktig ikke å gjøre folk tafatte i en etableringsprosess.

For at en ide skal ha verdi, må noen ha lyst til å betale for den. Du kan ha det beste produktet i verden, men du kommer ingen vei uten salg. Vi ser at de gründerne som er tettest på markedet, er de som lykkes best.

Når det gjelder kapital for gründere i Norge, er det et problem å finne investorer i en tidligfase, særlig når investor ikke har kunnskap om gründerområdet. Derfor blir det viktig å bygge opp kompetanse hos investorer her. Derfor er reinvesteringer på eget næringsområde viktig. Derfor er tilgangen på risikokapital avgjørende.

Ett trekk som er karakteristisk for Norge er at mye gammel kapital går inn i eiendom, og låses der.

I Norge er situasjonen den at det mangler ideer på ledende områder, mens det fins det kapital. Her ønsker vi å stimulere til at flere ideer kommer opp til et visst nivå, men så må markedet selv ta det videre. Tidligfasen og vekstfasen er viktig. Privat sektor kommer for sent inn i tidligfasen. Det er fortsatt kapitalmangel i vekstfasen til bedriftene. Vi har ikke en rik tradisjon for risikokapital i Norge, og det må endres. Flere private investorer burde investere i vekstbedrifter. 

Det er helt klart et behov for såkornfond, men i denne omgang valgte regjeringen å prioritere annerledes. Regjeringen vil satse på dette, men det må skje stegvis.

Mitt inntrykk er at vi har mange spennende gründermiljøer her til lands.  ”Jeg vet hvor vanskelig dette er, og jeg har stor respekt for den som står på. Det er vanskelig å bygge nytt.”

Hvordan skal vi løfte norsk næringsliv inn i fremtiden og øke verdiskapingen i Norge?

Da vi inntok regjeringskontorene lovet vi å legge til rette for at bedrifter skal bruke mest mulig av sin tid på produksjon og nyskaping, og ikke på papirarbeid.

Statsbudsjettet for neste år ble lagt frem for 14 dager siden.

Budsjettet viser at Høyre-Frp-regjeringen har forsterket innsatsen betydelig innenfor næringsrettet forskning og innovasjon. Satsingen innebærer en totaloverføring til innovasjonsrettet virksomhet på over 250 millioner kroner for neste år.

Det viser at vi tar gründerne på alvor.  Derfor styrker vi den landsomfattende etablerertilskuddsordningen under Innovasjon Norge. 110 millioner friske kroner bidrar til enda bedre bistand til nyetablerere.

La meg i denne sammenheng også nevne at vi styrker Forny2020 med 20 millioner kroner. Ordning skal kommersialisere forskningsresultater. Det betyr at flere ideer blir løftet ut av tegnebrettet, inn i produksjonshallene – og ut på verdensmarkedet.

Og til slutt, Miljøteknologiordningen styrkes med 50 millioner kroner. Ordningen hjelper bedrifter med å ta viktige steg på veien til å bli mer klima- og miljøvennli

For å ta et skritt tilbake, vil jeg minne om at denne regjeringen bygger sin næringspolitikk på at verdier må skapes før de kan deles.

Omstilling

Vi har vært både heldige og dyktige her i landet, og det går bra i norsk næringsliv. Men vi må ha flere bein å stå på enn oljen!  Derfor er det å styrke norsk næringslivs konkurransekraft noe av det aller viktigste regjeringen jobber med.

Norske bedrifter deltar i verdensmesterskapet hver eneste dag. Men utgangspunktet for den konkurransen er at vi fra norsk side har et kostnadsnivå som er veldig mye høyere enn dem vi konkurrerer med. Det er ikke lønn vi konkurrerer på, men på kompetanse. Derfor er innovasjon og nyskaping så viktig for ikke å bli hengende etter.

Jeg har lyst å trekke frem fire eksempler på at offentlig støtte og rådgiving har hjulpet norsk innovasjon i å lykkes og i noen tilfeller helt opp på globalt nivå.

Det første eksemplet er knyttet til oppdrettsnæringen i Norge. Det fins ett globalt farmasi-selskap i verden med fokus på akvakultur. Det er det norske selskapet Pharmac. Pharmac er verdensledende på vaksiner til oppdrettsnæringen. Selskapet fikk god hjelp fra Innovasjon Norge som bidro med støtte på en rekke områder:

  • lånefinansiering i oppstartfasen
  • Forsknings- og utviklingskontrakt (IFU)
  • Internasjonalisering – flere utekontorer har bistått Pharmaq på vei inn i nye markeder

Hovedkontoret er fortsatt på Overhalla i Nord-Trøndelag, men Pharmac har kontorer og produksjon både i Chile, Storbritannia, Tyrkia og Vietnam.

Eksempel nummer 2 gjelder presentasjonsløsninger for IT-markedet.

Highsoft Solutions AS heter selskapet. De har klart å få til internasjonalt gjennombrudd og har kunder over hele verden. Innovasjon Norge bidro med finansieringsstøtte via Etablerertilskudd (distrikt), hjelp til å forstå markedet og mentortjeneste i oppstarten. I dag har selskapet 22 millioner i omsetning og ti ansatte.

Frustrasjoner i arbeidshverdagen er ofte utgangspunktet for nytenking og innovasjon. Det tredje eksemplet gjelder offentlig sektor og sykehus. PenHygenic er en oppfinnelse som bedre ivaretar utstyr og hygiene på sykehus. Her bidro Innovasjon Norge med: 

  • IPR-rådgivning som førte til norsk patent
  • 1 000 000 kr i innovasjonslån

Det fjerde og siste eksemplet er hentet fra maritim sektor. Bedriften ECO Subsea AS ble etablert i 2008 i Austevoll. De har utviklet et unikt konsept for vasking av skipsskrog. Teknologien både vasker skroget effektivt, samler opp avfallet og sender dette videre til sertifiserte avfallstasjoner. Denne nye teknologien gjorde Tor Østervold fra ECO Subsea AS til ”Young Entrepreneur of the Year under Norshipping 2013”, og vinner av miljøinnovasjonsprisen på «Ocean Exchange»-messen i USA i 2013.

Innovasjon Norge finansierte innovasjonen med:

  • 5 mill kr Miljøteknologiordning 2013
  • 1,85 mill kr i støtte i 2010 (Distriktsmidler)
  • 700 000 kr i støtte i 2008 (Distriktsmidler)

På bakgrunn av disse fire eksemplene skulle vi tro at regjeringens ambisjon om at Norge skal være et av Europas mest innovative land, skulle være enkel å oppnå. Men dersom vi skal tro internasjonale rangeringer, er vi ganske middels på innsats. I et land med lav arbeidsledighet og høye lønninger er det kanskje ikke overraskende.

  • Men likevel: Dersom vi skal tro den siste innovasjonsundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå står det ikke så ille til som vi har trodd før: Når innovasjon måles separat fra FoU-aktiviteten, er innovasjonsaktiviteten i norsk næringsliv på nivå med Sverige og Finland – som vanligvis ligger høyt på internasjonale sammenligninger.
  • Samtidig viste de foregående undersøkelsene at innovasjonsaktiviteten faller langsomt.
  • Dette liker vi ikke. Det viser at uansett hvordan innovasjonsinnsatsen måles, så bør vi skjerpe oss.

Jeg vil trekke fram 4 ting som jeg tror må til for å oppnå regjeringens ambisjon i innovasjonspolitikken:

  1. Vi må være forutsigbare. Noe av det viktigste vi kan gi næringslivet, er forutsigbare rammevilkår.
  2. Vi må bli dristigere. Lyspæren var ikke et resultat av gradvis utvikling av stearinlyset, men en helt ny teknologi. Vi må bli bedre på å skape teknologiske gjennombrudd og flere verdensledende miljøer.
  3. Vi må bruke ressursene smartere. Norge er et lite land og kan ikke være best på alt.
  4. Vi må kort sagt være mer innovative. Det er ikke nok å kopiere de andre.
  • Vi er ikke bare opptatt av at vi øker innovasjonsinnsatsen. Vi er enda mer opptatt av at innovasjonsinnsatsen faktisk gir resultater.
  • Derfor skal vi også forenkle, forbedre og fornye innovasjonspolitikken. 
  • Vår politikk skal gjøre det lettere å drive bedrift i Norge – og lettere å skape nye, innovative arbeidsplasser.

Som dere er godt kjent med, har myndighetene et kobbel av virkemidler og ordninger for å fremme innovasjon.  

  • I tillegg til Innovasjon Norge, har vi SIVA, Norges forskningsråd, og jeg kunne nevnt enda flere.  
  • Utfordringen er imidlertid å vite noe om hvorvidt de milliardene vi bruker på å fremme innovasjon – faktisk gjør det.
  • Det vet vi for lite om – det har vi tenkt å gjøre noe med.
  • Derfor varslet vi i Sundvolden at vi vil gjennomgå virkemidlene for innovasjon, og videreutvikle ordningene med høyest innovasjonseffekt. Dette er vi nå i gang med.
  • Vi må sørge for at våre ordninger er forståelige, tilgjengelige for brukerne, og at de faktisk fremmer innovasjon.
  • Og for å være ærlig er jeg nok litt forundret over at dette arbeidet ikke er gjennomført for lenge siden.
  • Målet vårt er at vi skal ha kunnskap – også om innovasjonsordningene – slik at vi kan gjøre mer av det vi er gode på – og kutte det som ikke fungerer.
  • Fordi vi er opptatt av resultater.

Så er det ikke sånn at vi sitter stille og venter på denne gjennomgangen. Allerede i årets budsjett styrket vi ordninger som vi vet fungerer.  

  • Foruten de områdene jeg har nevnt her tidligere, foreslår vi 70 millioner kroner – styrke Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) i Norges forskningsråd
  • 30 millioner kroner – styrke de teknisk-industrielle instituttene
  • 10 millioner kroner – styrke program for teknologier som har bred samfunnsmessig betydning (muliggjørende teknologier)

Et fellestrekk for disse programmene er at de ikke er industrispesifikke. Vi tror i stor grad på generelle virkemidler.  Fordi – det er ikke sikkert at morgendagens store innovasjoner vil oppstå akkurat i den sektoren vi peker ut.

Vi vet at det å utvikle ny kunnskap veldig ofte bygger på den kunnskapen vi allerede har. Det nye er at vi finner nye områder å bruke kunnskapen på.

Poenget er selvsagt at vi ikke ennå vet hvordan kunnskap fra en del av økonomien kan brukes i andre sammenhenger!  Nyvinninger kan gi oss nye miljø- og klimavennlige løsninger på steder vi – kanskje særlig politikere – ikke ante!

Derfor er det viktig at støtteordninger og innovasjonsvirkemidler er bredt tilgjengelig.

På tampen her vil jeg si ett par ord om offentlig sektor som innovasjonsdriver. På et viktig område har det offentlige betydelig makt til å legge til rette for mer innovasjon, og det er som innkjøper.

Det offentlige bruker 400 milliarder kroner på anskaffelser hvert år. Det tilsvarer 15 prosent av BNP. Ingen innkjøper har større tyngde og makt enn det offentlige.

Vi må sørge for at offentlige anskaffelser bidrar til flere innovative løsninger.

  • Det vil gi oss bedre tjenester til innbyggerne
  • En mer effektiv offentlig sektor
  • Og et mer lønnsomt og omstillingsdyktig næringsliv

Derfor skal vi :

  • forenkle anskaffelsesregelverket for å gjøre det enklere for små og innovative aktører å legge inn anbud.
  • og arbeide for økt offentlig-privat innovasjonssamarbeid. 

Da skal jeg runde av:

Jeg vil at vi skal være forutsigbare, bli dristigere, bruke ressursene smartere – og ikke minst: Bli mer innovative. Både i næringslivet, offentlig sektor og i politikken.