Rettslig status for genmodifiserte produkter

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Klima- og miljødepartementet

I EØS-området er flere genmodifiserte organismer (GMO) godkjent etter EUs utsettingsdirektiv. Direktivet er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Følgen av godkjenning i ett land er at GMO-en blir tillatt å omsette i hele EØS-området.

I EØS-området er flere genmodifiserte organismer (GMO) godkjent etter EUs utsettingsdirektiv. Direktivet er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Følgen av godkjenning i ett land er at GMO-en blir tillatt å omsette i hele EØS-området.  

– Etter flere år med uklarhet, får vi nå ryddet opp i disse sakene. Nå skal vi vurdere om det bør nedlegges forbud mot de direktivgodkjente GMO-ene, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

Departementet redegjør her for saksfeltet og gir samtidig en oversikt over produkter som er godkjent etter utsettingsdirektivet, og som det ikke er nedlagt forbud mot i Norge. Dersom departementet kommer til at direktivgodkjente GMO-er er problematiske ut fra genteknologiloven, vil regjeringen vurdere forbud. Departementene ser nå nærmere på disse sakene.

Hva er GMO?

GMO er betegnelsen på genmodifiserte organismer. Dette er mikroorganismer, planter og dyr hvor den genetiske sammensetningen er endret ved bruk av moderne gen- eller celleteknologi.  Framstilling og bruk av levende, genmodifiserte organismer reguleres i Norge av genteknologiloven, som Klima- og miljødepartementet har det overordnede ansvaret for. Etter genteknologiloven kreves det tillatelse til utsetting av GMO, så fremt det ikke er gitt godkjenning etter utsettingsdirektivet, se under. Som utsetting regnes all bruk som ikke skjer i lukkede laboratorier og anlegg med sikkerhet mot spredning.

EUs utsettingsdirektiv

EU regulerer utsetting av levende GMO i naturen gjennom direktiv 2001/18/EF, det såkalte utsettingsdirektivet. Direktivet er innlemmet i EØS-avtalen. Mens utgangspunktet etter genteknologiloven altså er at det kreves tillatelse til utsetting av GMO, heter det i loven § 10 sjette ledd at det ”kreves ikke godkjenning for omsetning av produkt som er godkjent for omsetning i et annet EØS-land etter reglene fastsatt i EØS-avtalen vedlegg XX punkt 25 d (rådsdirektiv 2001/18/EF). Myndighetene etter loven her kan likevel forby eller begrense omsetningen dersom den etter deres syn medfører risiko for helse og miljø, eller omsetningen for øvrig er i strid med denne lovs formål”. Gjennom genteknologiloven er det med andre ord lagt inn en sikkerhetsventil for å kunne forby produkter godkjent i EU, gitt at de oppfattes å stride mot lovens formål.

Oversikt over direktivgodkjente GMO-er som Norge har nedlagt forbud mot etter denne bestemmelsen er inntatt i forskrift om forbud mot omsetning i Norge av bestemte genmodifiserte produkter.

Klima- og miljødepartementet har fått spørsmål fra pressen om rettslig status for to genmodifiserte maissorter, T25 og NK603, som ikke er inntatt i forskriften med forbudte GMO-er. Som det fremgår av lov-sitatet over, følger det av loven at GMO-er som er godkjent etter utsettingsdirektivet er tillatt å omsette i Norge. Norske myndigheter kan imidlertid på visse vilkår forby eller begrense omsetning i Norge. GMO-ene T25 og NK603 ble godkjent i EU for mer enn 10 år siden, men norske myndigheter har ikke på noe tidspunkt nedlagt forbud. Det har dermed etter departementets syn vært tillatt etter genteknologiloven å omsette maissortene T25 og NK603. Det har vært anført at EUs godkjenning ikke har virkning i Norge mens det vurderes norske forbud. Da er det departementets syn at sakene i så fall må avgjøres innen rimelig tid. Departementet mener at den lange tiden som har gått etter at maislinjene ble godkjent av EU, tilsier at vi her langt har overskredet det som eventuelt kunne anses som ”rimelig tid”.

Departementet har nå altså ikke aktivt godkjent maislinjene T25 og NK603, men sagt hvordan loven etter departementets syn er å forstå. Som en del av arbeidet med å klargjøre rettssituasjonen i Norge, har departementet sett nærmere på de ulike rettsgrunnlagene for direktivgodkjente GMO-er. T25 har etter hvert blitt godkjent i EU etter forordning 1829/2003, samtidig som godkjenningen etter direktivet ikke lenger gjelder. Forordning 1829/2003 er ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen og heller ikke gjennomført i norsk rett. Dette medfører at EU-godkjenningen av T25 etter departementets oppfatning ikke lenger gjelder i Norge.  

– T25 har de siste ukene fått oppmerksomhet fordi den er fremstilt med tanke på dyrking med et sprøytemiddel som er så skadelig at det er forbudt i Europa. Det er derfor gledelig at departementets grundige vurdering nå viser at den ikke lenger er tillatt. Dette er kompliserte juridiske problemstillinger som vi nå ser verdien av å gå dypere inn i. Det er viktig å få fakta på bordet sier Sundtoft.

NK603 må imidlertid anses som tillatt etter genteknologiloven. Det samme gjelder enkelte andre GMO-er som er godkjent etter EUs utsettingsdirektiv og som Norge ikke har nedlagt forbud mot, se tabell under. Dette er med andre ord produkter som etter departementets lovforståelse ikke krever særskilt tillatelse etter genteknologiloven for å omsettes i Norge, men som vi kan vurdere å forby etter samme lov.  Annen lovgivning kan imidlertid også være til hinder for omsetning av GMO-er.  Fôrvare- og næringsmiddelforskriftene under matloven forbyr for eksempel GMO-produkter med intakte gener for antibiotikaresistens.

Starter vurdering av 9 GMO-er

Klima- og miljødepartementet har nå, for samtlige av de 9 GMO-ene som fremgår av tabellen, startet en vurdering av om regjeringen nå bør nedlegge forbud. Vi har i den forbindelse bedt Miljødirektoratet om å gi faglige tilrådinger for de 9 GMO-ene. I denne vurderingen står genteknologilovens kriterier som gjelder helse, miljø, bærekraftig utvikling, samfunnsnytte og etikk sentralt.  –  Bare én gang siden 2000 har norske myndigheter nedlagt forbud. Samtidig har flere produkter blitt godkjent for omsetning i hele EØS-området. Det er nå viktig for meg at vi får tatt endelig stilling og vurdert sakene ut fra genteknologilovens kriterier. Dersom departementet kommer til at direktivgodkjente GMO-er er problematiske ut fra disse kriteriene, kan forbud bli aktuelt., sier Sundtoft.

Oversikt over produkter som er godkjent etter EUs utsettingsdirektiv, og som det ikke er nedlagt forbud mot i Norge:

Linje

Bruksområder i EØS

 Modifisert egenskap

Direktivgodkjent i EØS-området

Mais 1507

Fôr og andre produkter enn mat

 Insekt- og sprøytemiddelresistent

03.11.2005

Raps MS8

Fôr og andre produkter enn mat

 Sprøytemiddelresistent,

Hannsteril

26.03.2007

Raps RF3

Fôr og andre produkter enn mat

 Sprøytemiddelresistent,

opphever hannsteriliteten til MS8

26.03.2007

 Raps MS8xRF3

Fôr og andre produkter enn mat

 Sprøytemiddelresistent,

Gener for hannsterilitet og oppheving av hannsterilitet

26.03.2007

Nellik

 ”Moonlite”

123.2.38

Prydblomster

 Endret blomsterfarge

23.05.2007

Nellik

”Moonaqua”

123.8.12

Prydblomster

 Endret blomsterfarge

16.03.2009

 Nellik

"Moonvelvet"

IFD-26407-2

 Prydblomster

 Endret blomsterfarge

 24.04.2015

Nellik

"Moonberry"

IFD-25958-3 

 Prydblomster

 Endret blomsterfarge

 24.04.2015

Nellik

SHD-27531-4

 Prydblomster

Endret
blomsterfarge

 22.11.2016