Sikret prestisjeprosjekt for Stavanger

Av Stian Mathisen, EU-delegasjonen

Stavanger har blitt en fyrtårnsby i EUs satsing på såkalte smarte byer. Heidi Kristina Jakobsen ved Stavangerregionens Europakontor forteller hvordan de har jobbet for å hale i land prosjektet.

Terje Gravdal og Heidi Kristina Jakobsen ved Stavangerregionens Europakontor, har jobbet hardt for at Stavanger skal bli del av et EU-prosjekt om smarte byer. Foto: Stian Mathisen

6. oktober kunngjorde Europakommisjonen at Stavanger, Eindhoven og Manchesters samarbeidsprosjekt Triangulum, vil tildeles opptil 200 millioner kroner over en periode på fem år. Prosjektet er finansiert under Horisont 2020, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, og er del av EUs satsing på såkalte smarte byer. Omkring 20 partnerskap søkte på fyrtårnsby-utlysningen, kun tre prosjekt ble valgt ut.

Smarte byer innebærer integrerte løsninger i skjæringspunktet mellom IKT, energieffektivisering og mobilitet, for å forbedre livskvaliteten i byene. Ettersom 70 prosent av CO2-utslippene skjer i byene, har EU innsett at særlig innsats må rettes mot byene for å nå unionens klimamål.

Skal gi økt livskvalitet
Formålet med prosjektet er å utvikle innovative, bærekraftige løsninger, som kan bidra til reduserte utslipp, økt livskvalitet, offentlig innsparing, og til forretningsmuligheter for næringslivet. På denne måten skapes «smartere» byer.

– Det å være fyrtårnsby i dette prosjektet, betyr at man skal gå foran og vise vei ved å være et levende laboratorium, forklarer leder Heidi Kristina Jakobsen ved Stavangerregionens Europakontor.

Skal utvikle energistyringssystemer
Prosjektet har oppstartdato i februar 2015. Da vil det blant annet bli utviklet energistyringssystemer og integrerte e-mobilitetsløsninger, og forskjellige bygg skal oppgraderes til å bli klimanøytrale.

– Hvordan vil innbyggerne merke at Stavanger er en fyrtårnsby for smarte byer?

– Det vil merkes ved at man tester ut smarte løsninger i byen gjennom integrerte løsninger mellom IKT, energi og mobilitet. En ny type strømmåler, en «smart generic gateway», skal installeres i 60 000 husstander i Stavangerregionen. Gatewayen muliggjør et bredt spekter av digitale tjenester i private hjem. Smarte ladestasjoner for e-mobilitet, rehabilitering av offentlige bygg og et prøveprosjekt med batteridrevne elbusser er noen eksempler på hva som skal gjennomføres i prosjektperioden, sier Jakobsen.

Triangulum-prosjektet har tre såkalte følgebyer, Leipzig, Praha og Sabadell i Spania. I de to siste årene av prosjektet, skal disse byene gjenta og implementere løsningene som utvikles i fyrtårnsbyene, de tre første årene.

Resultatet av et systematisk arbeid
Stavangerregionens Europakontor eies av 26 partnere i kategoriene kommuner og fylkeskommuner, utdanningsinstitusjoner og næringsliv. Kontoret jobber med områder som dekker alle partnernes interesser, og har derfor valgt å fokusere på to store samfunnsutfordringer alle partnerne har en interesse i: klima og energi samt demografi og aldring. Prosjektet om smarte byer omfavner klima og energi.

– Smarte byer er interessant for samtlige av våre tre medlemskategorier. Kommunene og fylkeskommunene må levere på samfunnsutfordringene knyttet til klima og energi. Utdanningsinstitusjonene har kompetanse på klima, og er vant til å jobbe med det offentlige for å løse utfordringer, mens næringslivet ser utviklings- og markedsmulighetene som ligger i prosjektet, sier Jakobsen.

For næringslivets del åpnes store muligheter når de nye, smarte løsningene prosjektet resulterer i, skal eksporteres til andre byer i Europa.

Har jobbet med å informere om mulighetene i Horisont 2020
Stavangerregionens Europakontor startet arbeidet med fyrtårnsprosjektet våren 2013.

– Dette prosjektet startet med at lederen av Eindhovens regionskontor her i Brussel, inviterte oss til å delta i en felles søknad om fyrtårnsby-utlysningen i Horisont 2020. Vi syntes det hørtes spennende ut, og satte i gang med å selge ideen til aktører i Stavangerregionen, forklarer Jakobsen.

Før den tid hadde Stavangerregionens Europakontor jobbet med å informere aktørene i Stavanger om mulighetene som ligger i Horisont 2020, når det gjelder samarbeidsmuligheter som involverer både kommuner, akademia og næringsliv. Dette skjedde blant annet gjennom seminarer og annet informasjonsarbeid i Stavanger.

Helt nødvendig å få med Stavanger kommune
For å søke midler under fyrtårnsby-utlysningen var det avgjørende at Stavanger kommune ønsket å delta. Uten en by å knytte prosjektet til, hjelper det ikke om man får med andre aktører, som akademia og næringsliv. Stavanger kommune har erfaring fra deltakelse i Fremtidens byer og Eurocities, noe som er et godt utgangspunkt for arbeid med smarte byer.

– Blant søkekriteriene var det krav om at aktuelle byer skulle ha vedtatte planer for bærekraftig utvikling, delta i relevante europeiske initiativ som Covenant of Mayors, og ikke minst at det var satt av midler til byutvikling som uansett skulle gjennomføres. Det tildeles ikke midler til selve byutviklingen, men til å teste nye måter å gjøre ting på, sier Jakobsen.

Stavanger kommune ble med i søknaden sammen med Rogaland fylkeskommune, Lyse energi, Universitetet i Stavanger og Greater Stavanger. Sistnevnte ledet også den lokale søknadsprosessen. Regionale partnerskap som dette, er et krav for å søke fyrtårnsby-midler. Tilsvarende grupperinger finnes i de andre fyrtårnsbyene

Stavanger kommune ønsket å få med partnere fra akademia og næringslivet, noe Stavangerregionens Europakontor bidro til. Forskningsinstitusjonene har god kjennskap til EUs tidligere rammeprogram for forskning.

– Aktørene fra næringsliv og akademia, som Lyse og Universitetet i Stavanger, var lette å få med på laget. Lyse har en egen innovasjonsavdeling og har satt i system at de skal se på Horisont 2020, mens Universitetet i Stavanger har lang erfaring med å søke EU-prosjekter, så de ble raskt med på laget, sier Jakobsen.

Fikk støtte fra Forskningsrådet
Når prosessen med å utarbeide selve søknaden startet opp, bidro Forskningsrådet med forprosjektmidler. I tillegg ble det tyske konsulentselskapet Fraunhofer del av prosjektet.

– Det er de som har hatt det overordnede ansvaret for å koordinere arbeidet mellom Stavanger, Eindhoven og Manchester. De har dessuten ansvaret for prosjektledelsen. Det er veldig viktig å ha en slik aktør med for å lykkes med prosjektet, sier Jakobsen.

Prosjektsøknaden ble levert inn i mai 2014.

– Dette er en av de mer kompliserte og teknisk vanskelige utlysningene i Horisont 2020 programmet, og Stavangerregionen har gjort et stort felles løft for å få dette til, forklarer Jakobsen.