Sivil beredskap og informasjonssikkerhet inn i EØS-avtalen

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Europaportalen

Av Anders Aalbu, EU-delegasjonen

På møtet i EØS-komiteen 27. juni innlemmet Norge, Island og Liechtenstein rettsakter innenfor både sivil beredskap og nettverks- og informasjonssikkerhet i EØS-avtalen. Det samme gjelder deler av EUs program for sysselsetting og sosial innovasjon.

Norges ambassadør til EU, Atle Leikvoll, nestleder ved EU-delegasjonen, Niels Engelschiøn, og ministerråd Aud Hellstrøm på møtet i EØS-komiteen (Foto: Anders Aalbu, EU-delegasjonen).

På møtet i EØS-komiteen 27. juni innlemmet Norge, Island og Liechtenstein rettsakter innenfor både sivil beredskap og nettverks- og informasjonssikkerhet i EØS-avtalen. Det samme gjelder deler av EUs program for sysselsetting og sosial innovasjon.  

Til sammen 75 rettsakter ble vedtatt innlemmet i EØS-avtalen på møtet i EØS-komiteen 27 juni. Her kan du lese en omtale av de aktuelle rettsaktene.

EUs ordning for sivil beredskap (2014-2020)
EUs ordning for sivil beredskap er det viktigste rettslige grunnlaget i EU for sivil katastrofeinnsats og for annet samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. Ordningen er en videreføring og utvikling av det tidligere Handlingsprogrammet for sivil beredskap som Norge har deltatt i siden 1998. Norge har deltatt i EUs samordningsmekanisme siden 2002.

Hensikten med EUs ordning for sivil beredskap er å legge til rette for et bredt samarbeid i Europa innen samfunnssikkerhet og beredskap. Samarbeidet innen ordningen spenner over et vidt felt innenfor mange fagfelt og innenfor flere faser. EUs ambisjon om å bygge opp og videreutvikle egen krisehåndteringsevne er et direkte resultat av en økning i antall og alvorlighetsgrad av natur- og menneskeskapte kriser som har rammet Europa og europeere i de senere årene.

EUs ordning for sivil beredskap forutsetter at de deltakende stater går sammen om å gjøre sine ressurser tilgjengelige for katastroferammede land, både i og utenfor Europa. Innenfor beredskapsordningen har det vært en betydelig økning i forespørsler om bistand de siste årene, både fra europeiske land og tredjeland.

Den nye ordningen gjør det enklere å anmode om bistand ved hendelser der unike ressurser er påkrevd eller i tilfeller hvor egne ressurser er i ferd med å uttømmes. Det understrekes at Norge likevel ikke påtar seg noen forpliktelser til sivilt-militært samarbeid med EU ved å inngå i ordningen.

Les mer om EUs samordningsmekanisme på nettsidene til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredeskap.

Det europeiske byrået for nettverks- og informasjonssikkerhet (ENISA)
European Network and Information Security Agency (ENISA) ble etablert i 2004 for en periode på fem år. Formålet med byrået var å sikre et høyt og effektivt nivå på nett- og informasjonssikkerheten (NIS) i Fellesskapet, å fremme en kultur for nett- og informasjonssikkerhet til beste for borgere, forbrukere, private virksomheter og offentlig sektor i EU, og å bidra til utviklingen av et velfungerende indre marked.

I juni 2009 (Telecom Council) besluttet medlemsstatene at ENISAs mandat burde utvides og byråets ressurser økes i tråd med den økte betydningen NIS har fått i samfunnet. NIS har en sentral rolle i handlingsplanen Digital Agenda for Europe. Kommisjonen fremmet i september 2010 forslag til forordning om styrking og modernisering av ENISA og om å etablere et nytt mandat for byrået.

Det overordnede målet med forordningen er å gjøre EU, medlemsstatene og berørte aktører i stand til å utvikle god evne til å forhindre, avdekke og respondere på NIS-problemer. Dette vil bidra til utviklingen av informasjonssamfunnet i alle medlemsland, bedre den europeiske konkurranseevnen og sikre at det indre markedet fungerer effektivt.

Les mer om Det europeiske byrået for nettverks- og informasjonssikkerhet hos Samferderdselsdepartementet.

Den europeiske unions program for sysselsetting og sosial innovasjon (EaSI) 
Programmets formål er å bidra til gjennomføringen av Europa 2020-strategien gjennom å gi bistand til oppfyllelse av EUs mål om å fremme et høyt sysselsettingsnivå, sikre anstendig sosial beskyttelse, bekjempe sosial utstøting og fattigdom og forbedre arbeidsvilkårene. Programperioden varer fra 1. januar 2014 til 31. desember 2020.

Norge skal kun delta i EaSI-programmets EURES-akse. EURES er et samarbeidsnettverk mellom Europakommisjonen og de offentlige arbeidsformidlingsetatene i EUs medlemsstater, EØS/EFTA-statene og Sveits. Samarbeidet skal fremme fri bevegelighet av arbeidskraft og styrke sysselsettingsmuligheter for alle innenfor EØS-området og Sveits. Samarbeidet bistår med rekrutterings- og formidlingstjenester for arbeidsgivere og arbeidssøkere, støttet av informasjon og veiledning.

I tillegg til EaSI-programmets generelle mål, skal de spesifikke målene for EURES-aksen i den nye programperioden sikre at stillingsutlysninger og jobbsøknader med all tilhørende informasjon blir lett tilgjengelig for potensielle arbeidssøkere og arbeidsgivere. Det legges opp til en modernisering av EURES-portalen og dens selvbetjeningsverktøy. Denne satsingen vil kunne øke antallet jobbsøkere som finner seg jobb gjennom portalen, blant annet ved at EURES-tjenester fra 2014 vil bli åpne for nye partnere.

EURES vil tilby en rekke hjelpetjenester som bl.a. vil bygge på videreutviklingen av en målrettet mobilitetsordning som kalles ”Din første EURES-jobb”, som skal forbedre de unges adgang til arbeidsmarkedet over hele Europa. Målgruppen er unge mellom 18-30 år.

EURES vil i den nye programperioden også støtte aktiviteter som er knyttet til

  • Utvikling av grenseoverskridende partnerskap på EURES-området informasjon, rådgivning, sysselsettings- og rekrutteringstjenester for grensearbeidere
  • Utvikling av en flerspråklig plattform med selvbetjeningsløsninger til godkjenning av stillingsutlysninger og jobbsøknader
  • Utvikling av målrettede mobilitetsordninger
  • Gjensidig læring blant EURES-aktører samt videreopplæring av EURES-rådgivere
  • Informasjons- og kommunikasjonsaktiviteter som skal øke kjennskap til EURES- aktiviteter og tjenester samt fordelene ved geografisk og yrkesmessig mobilitet.

I Norge forvaltes deltakelsen i EURES av Arbeids- og velferdsetaten. Norge har deltatt i EURES siden 1994.

Norsk formannskap over
Dette møtet var det siste i Norges formannskapsperiode i EØS-komiteen. Liechtenstein overtar formannskapet fra og med 1. juli og beholder det ut 2014.