Hvilke synergier kan skapes mellom sjømat- og reiselivsnæringen?

Sjømat på Sørlandet, konferanse for næringslivet, Lyngdal 9. april 2014

*Sjekk mot fremføring*

Kjære alle sammen,

Hva skal vi servere? Det er det grunnleggende spørsmålet når vi får gjester, ikke minst for dere som er profesjonelle. Hvilke opplevelser kan vi tilby? Hva har gjestene lyst å se, gjøre og smake? 

Dere som er her fra reiseliv og matbransjen kan gi fyldige svar på dette spørsmålet.  Det jeg skal snakke om i dag, er hva regjeringen kan bidra med på næringsområdet sjømat og reiseliv. Slik at dere som næringsutøvere skal kunne gjøre gjestene mest mulig fornøyde. Underveis vil jeg komme innom utfordringer som må løses. 

Sjømatnæringen er en av våre absolutt viktigste næringer. Den setter preg på både landskapet, kulturen, fremtiden og økonomien vår. 

Alle de næringene vi er best på i dette landet, kommer fra havet. Vekstpotensialet i marin næring er enorme. Fra en omsetning på rundt 90 milliarder kroner i dag antas omsetningen fra de marine næringer å kunne vokse til hele 550 milliarder innen 2050. Det slo forskerne bak rapporten Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 fast for ett par år siden.  Med andre ord ser forskerne for seg en seksdoblet omsetningsverdi. 

Synergier handler om å skape verdifulle koblinger. Erfaringer viser at nyskaping og innovasjon ofte skjer i samspill mellom næringer som har felles interesser. Her har vi ambisjoner om at samspillet mellom sjømatnæringen og reiselivsnæringen skal kunne bidra til å øke den totale verdiskapingen.  De som besøker oss, har lyst og forventninger om å oppleve havkulturen vår og alt det den rommer.

Mat fra havet bør selvsagt være en profilert del av de opplevelsene vi tilbyr dem som gjester landet vårt.

 Sjømatnæringen har lenge vært en suksess i markedene ute. Nå er den også i ferd med å bli en suksess her hjemme. Hvorfor er det viktig?

Jo, nettopp fordi hjemmemarkedet er utstillingsvinduet vårt. I tillegg til å være et av næringens viktigste markeder.  Men vi kan gjøre hjemmemarkedet enda viktigere. Da må vi tilby mer og et større mangfold av sjømat. Her er det absolutt potensial. Både til egne innbyggere og til turistene. Derfor er jeg glad for at Sjømat på Sørlandet har rettet oppmerksomheten mot å tenke nytt omkring matgleder fra havet. Både når det gjelder opplevelser i regionen og nye produkter.

Reiselivsnæringen er en de næringene som vokser raskest i verden.  Som bildet fra verdens turismeorganisasjon (UNWTO)viser, økte næringen med 5 % i 2013.

 

At vi i Norge tar en litt større del av den globale veksten enn vi gjør i dag, bør være et mål. Reiseliv betyr arbeidsplasser og lokal utvikling. Skal turister komme tilbake eller anbefale andre å besøke oss, må de være mer fornøyde enn misfornøyde med oppholdet de fikk her. Innovasjon Norges gjør jevnlige undersøkelser. De viser hva turistene her til lands liker, eller ikke liker. Nettopp sider ved matopplevelsene er noe norgesturistene er mest misfornøyde med. De forteller at de erfarer stengte restauranter og lav kvalitet til altfor høy pris. Det viser undersøkelsen for 2013. I begge tilfellene handler det om holdninger.

For det første må næringslivet lokalt ta ansvar og tilby god nok service. Om man ønsker turister, må han holde åpent når turistene ønsker å bruke penger.

For det andre må vi bli flinkere til å tilby spennende matopplevelser av god kvalitet. For vi har fantastiske råvarer og kan tilby spennende matopplevelser. Tilbakemeldingene fra våre gjester er at de ønsker å smake på Norge og den lokale maten. De ønsker å høre historiene bak den. Men de har vanskelig med å finne frem til disse spisestedene.

Som et svar på denne utfordringen har Nærings- og fiskeridepartementet et kreativt samarbeid mellom Bondelaget, Hanen, Landbruks- og matdepartementet og Innovasjon Norge.

Det har resultert i Norwegian Foodprints – et digitalt matkart for Norge.  Dere ser et bilde av det rett bak meg. Alle spisesteder som kan gi de besøkende en kvalitetsopplevelse, er velkommen til å søke om deltagelse.

Kvalitetsopplevelse betyr lokal historie og norske råvarer. Her kommer den offisielle reiselivsportalen visitnorway.com inn i bildet. Alle som deltar i Norwegian Foodprints blir presentert her. Visit Norway har 12 millioner besøk i året. Så her er det veldig gode muligheter til å bli sett. Hvor mange gode sjømattilbud finner vi her? Uansett svar er jeg sikker på at det er rom for enda flere.

Hvis vi ser på Norden under ett, så har vår del av Europa en sterk regional matkultur. Det begynner også resten av verden å oppdage. Gjester har forventninger om å få anledning til smake på det nordiske kjøkkenet. Her har det Nordiske ministerrådet et program (Ny Nordisk Mat II 2010-2014). Visjonen er at det nordiske kjøkkenet skal inspirere til matglede, smak og mangfold – både nasjonalt og internasjonalt.

Programmet har som målsetting å løfte frem Norden som en gastronomisk region.  Nordiske verdier skal utvikles og gjøres synlige. Blant annet innenfor matkultur, gastronomi, råvarer og turisme.

Ny Nordisk Mat handler om å være stolt av, og oppleve at vi har en egen matkultur med sin egen identitet. Bruk av nordiske råvarer og tradisjonelle tilberedningsmåter skal oppmuntres og moderniseres.

Og det handler om å støtte matprodusenter, håndverkere og entreprenører.  Jeg trenger vel nesten ikke å si at sjømaten er sentral i nordisk matkultur. Vi nordmenn spiser mye sjømat, og aller mest laks og torsk, men havet bugner av fantastiske matskatter. Det er fortsatt mye i havet som ikke utnyttes fullt ut. Hos andre sjømatnasjoner er ressursene knappere og alt utnyttes til det fulle. Her har vi mye å lære.

Av og til må det faktisk komme en Espen Askeladd utenfra for å få oss til å spise det uprøvde. For eksempel kråkeboller. 

Kråkebolle fra Steigen står på menyen til verdens beste restaurant – Noma i København. Men det måtte en skotte til for å gjøre arten til eksklusiv eksportvare fra Nordland og ut i verden. I morgen skal han snakke til dere. Jeg forstår at kråkeboller også er på vei inn i Sørlandets nye kjøkken.

Vi må se verdien i det unike vi har. For det som er hverdagslig for oss, kan være eksotisk og spennende for tilreisende. Her handler det om å være innovativ. Men, mattrygghet og kvalitet må alltid ligge i bunnen av alt vi serverer.

 

Hvem er våre beste ambassadører for norsk sjømat? Jo, det er selvsagt kokkene – både hjemme og ute. Norsk sjømat og våre fremste kokker har én ting felles. De er i verdensklasse. Norske kokker har svært gode råvarekunnskaper Det viser seg i konkurransesammenhenger hvor vi gjør det svært godt. Her ligger vi helt i toppen, sammen med Frankrike og andre nordiske land. Jeg har tatt med vinnerbildet av Ørjan Johannessen da han vant Bocus d’Or Europe i 2012. De mottar anerkjennelse og stjernedryss. Og stjerner fra Michelin-guiden.  To nye i år.

 

Men hva som skal til for å komme dit, skal kjøkkensjef Even Ramsvik fra Ylajali si mer om selv. Han inntar podiet like etter meg. Skal vi få mer sjømat på menyen, er det kokkene som må inspireres til å benytte lokale sjømatprodukter.  Og de må få tilbud om videre opplæring.

Jeg har lyst å nevne ett par konkrete eksempler som skal få mer lokal sjømat på menyen. Det er Arktisk meny og Smak av kysten.

Smak av kysten er 37 spisesteder som danner et kulinarisk nettverk.  Den bærende ideen her er kunnskapsutvikling innenfor sjømat. Spisestedene har gjennomgått et omfattende kompetanseprogram. Nettopp for å kunne tilby sine gjester de beste sjømatopplevelsene.

Det andre eksemplet er Arktisk meny. Et nettverk som består av 33 entusiastiske spisesteder og produsenter i Nord-Norge og på Svalbard.  Målet er å få opp tilbudet og etterspørselen etter lokal mat på spisestedene. Gjennom ti år har nettverket arrangert en rekke matkurs for egne og andre spisesteder i regionen.  De jobber også for å gjøre Nord-Norge til en matdestinasjon. Nettopp gjennom å heve matkompetansen.

Her bidrar også det offentlige gjennom Innovasjon Norge som tilbyr kokkekurs. Kursene retter seg mot kokker i hotell og restauranter som er åpne for allmennheten. Kurset skal inspirere til å bruke flere norske råvarer og utvikle menyer basert på sesong.

Men ser vi fremover et stykke, er det skyer på mathimmelen. For hvem skal lage mat til oss i fremtiden? Rekruttering til matfagene er en stor utfordring. Her er det viktig å tenke nytt og skape interesse for matfag tidlig. Kunnskap er avgjørende for å styrke norsk konkurransekraft og bygge landet videre. I fremtiden vil både bedrifter og offentlig sektor ha et stort behov for dyktige medarbeidere med fag- og yrkesutdanning.

Derfor er det nødvendig å heve statusen til yrkesfagene og bekjempe et uakseptabelt høyt studiefrafall. Det trengs flere lærlingplasser og flere tilpassede utdanningsløp.  Regjeringen foreslår derfor flere generelle tiltak for å bedre fag- og yrkesopplæringen. Viktigst er de tiltakene som gjør at flere kan fullføre videregående utdanning.

Læringetilskuddet skal økes, og vi vil stimulere flere bedrifter til å ta inn nye lærlinger. Her skal det etableres en ny tilskuddsordning.  I tillegg foreslår regjeringen midler til yrkesfagene slik at undervisningen blir mer praktisk og relevant. Det gjelder sjømatnæringen også. Tilstrekkelig arbeidskraft med riktig kompetanse er avgjørende for å lykkes med å realisere de ambisjonene vi for norsk sjømatnæring i årene som kommer.

Sett Sjøbein er et tiltak som skal bidra til å styrke sjømatnæringens konkurranseevne. Fremover vil Sett Sjøbein i økende grad rette oppmerksomheten mot etterutdanning og kompetanseheving for ansatte i sjømatnæringen.

Her har næringen selv et stort ansvar for å synliggjøre hvor viktig det er at vi har en velfungerende og seriøs næring. En næring som ungdommen kan se opp til og ønske å være en del av. Det fortjener både den og ungdommen. Jeg nevnte at kokker er de beste ambassadørene for sjømat. Men de som får servert sjømat må også lære seg å bli glad i den. Matglede må læres. Derfor er jeg opptatt av fremtidens sjømatambassadører, nemlig de unge.

Regjeringen ønsker å øke sjømatkonsumet i Norge. Fordi det er en naturlig del av et sunt kosthold. Derfor ønsker vi å støtte tiltak som bidrar til at så mange barn som mulig får lære mer om sjømat, og ikke minst viktig at de blir glade i spise sjømat.

Nærings- og fiskeridepartementet støtter i dag flere slike gode tiltak. Her har jeg lyst til å trekke frem noen eksempler: 

Det ene er Fiskesprell. Et nasjonalt kostholdsprogram som skal inspirere og stimulere barn og unge til å spise mer sjømat. Det ser vi at fungerer. Barn og unge er naturlig nysgjerrige. Også til mat og matlaging. Departementet støtter derfor også andre tiltak som skal stimulere denne nysgjerrigheten.

Som Geitmyra matkultursenter for barn, Liantunet, Klippfiskakademiet og kulturskolens matsatsing KulMat.  De siste årene har vi sett en fremvekst av sjømatprosjekter rettet mot barn og unge. Det syns jeg er svært gledelig.

Så har jeg lyst å bruke litt tid på et tema av praktisk art: lokal sjømat til lokale serveringssteder. Eller hvordan få sjømaten vi har rett utenfor brygga, over i pannene hos de lokale restaurantene og spisestedene. Vi vet at restauranter og spisesteder kan oppleve problemer med å skaffe fersk sjømat til dagens meny. De mulighetene du har, er å kjøpe sjømat fra fiskekjøpere, grossister eller detaljister. Eller du kan få din egen tillatelse til å kjøpe direkte fra fisker. Uansett så er du en del av et system når fisk og sjømat omsettes.

 

Omsettingen av sjømat blir nøye kontrollert av fiskesalgslagene og flere offentlige instanser. Det norske forvaltningssystemet er internasjonalt anerkjent. Det skal sikre bærekraftige bestander. Derfor er det viktig å ta vare på. Sjømat fra bærekraftig forvaltede bestander gir dere ekstra gode argumenter for å anbefale norsk sjømat til gjester fra hele verden!

Å nå frem med å profilere sjømat og reiselivsopplevelser handler om å være synlig. Kunnskapsbygging, strategisk markedsarbeid og forskning er derfor viktig. Her gjør Sjømatrådet i samarbeid med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond en svært viktig jobb. Jeg vil jobbe for at markedsforskning og markedsretting i sjømatbedrifter får enda større prioritet gjennom de virkemidlene som kanaliseres gjennom Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Selvsagt kan ikke politikere vedta mer målrettet markedsarbeid, men vi kan legge til rette for det.

Nærings- og fiskeridepartementet har etablert en incentivordning for å stimulere prosessen til utvikling av større reisemålselskap. Men det er de lokale og regionale aktørene som selv bestemmer sin egen fremtid. Det er viktig å understreke.

 

Så vil jeg trekke frem et selskap som har arbeidet ut et vellykket konsept med lokalmat og reiseliv, nemlig Hurtigruten. Hurtigruten er bokstavelig talt et flaggskip i norsk reiseliv – og tar virkelig tak i dette nå. Lokalmatkonseptet har fått navnet «Norway’s Coastal Kitchen». Gjennom sin storsatsing på lokalmat om bord har de plukket ut 32 norske matleverandører som ytterligere skal øke kvaliteten på sjøreisen.  Her har Innovasjon Norge bidratt med delfinansiering. Det lover godt for norsk reiseliv når store aktører går foran på en slik måte.

Nettopp slike samarbeid tror jeg er noe av nøkkelen til at vi skal lykkes med å styrke norsk reiselivs konkurransekraft. Om bord på Hurtigruten er menyen knyttet til de regionene der skipene befinner seg. Dette bekrefter at historien om opphavet til maten er en viktig del av matopplevelsen.

Fremtidsforskere mener at informasjon om varenes historie stadig blir viktigere for forbrukerne. Når det gjelder mat, er de globale trendene sunnhet og helse. Samtidig er folk over hele verden opptatt av bekvemmelighet, nytelse og miljø. Derfor er våre bærekraftig forvaltede fiskebestander ikke bare god fiskeripolitikk. Det gir også konkurransefortrinn. Historien om den sunne torsken fra den bærekraftig forvaltede og rike torskestammen i Barentshavet, er med på å selge torsken i utlandet.

Som jeg nevnte tidligere, må historien om norsk fiskeriforvaltning kunne brukes på hjemmemarkedet også. Overfor tilreisende fra både inn- og utland. Norsk opphav selger. Jeg har lyst å fortelle en historie jeg hørte nylig, om mat og reiseliv. Selv om den ikke handler om Sørlandet, er den dypt forankret i vår nasjonale fiskerihistorie. Norges aller første eksportprodukt, tørrfisken, er tiltenkt hovedrollen i en ny reiselivssatsing. Det kunne NRK nylig fortelle. En italiensk kokk planlegger å tilby europeiske turister en 600 år gammel reisevei. Den skal gå mellom tørrfiskens rike, Røst i Lofoten, til Venezia i Italia. En gastronomisk pilegrimsled gjennom 14 land. Hva ville ikke en slik ide kunne bety?  Ikke bare for reiselivet, men også for salg, videreføring og utvikling av tørrfisktradisjonene.

Jeg er sikker på at dette bare er én av mange slike historier der man kan knytte mat og tradisjoner sammen med reiseliv – i alle matregionene i landet vårt. Vi må bli flinkere til å vise frem mat og reiselivsopplevelser fra ulike deler av Norge.  Positiv oppmerksomhet fremmer omdømmet for norsk mat og matkultur. Derfor ønsker regjeringen å bidra til å utvikle norske matregioner videre. 

 

Bildet vi ser er fra en fisketur jeg opplevde i Svolvær under skreisesongen i år. Torskefisket i nord er eventyrlig.Fangstene har i flere år vært store, men årets fiske er spesielt godt. I 1991 etablert lokale havfiskeforeninger VM i skreifiske. Siden da har det vokst seg til å bli et av de aller mest markante nord-norske reiselivs-arrangementene på vinterstid. For eksempel så dobles innbyggertallet i Svolvær under denne ene helgen.

Jeg syns det er et veldig godt eksempel på hva synergi mellom reiseliv og mat fra havet kan utrette. Jeg kan ikke stå her i dag uten å nevne selve sommermatdrømmen fra havet. Selvfanget fisk. Vi som har vokst opp ved havet, har førstehånds kunnskap om hva som fins av deilig, lokal sjømat rett utenfor stuedøra. Selv er jeg oppvokst i Harstad.  Jeg vet godt hvordan det kjennes å dorge sommersei fra egen fritidsbåt.

Er du heldig og får fisk, kan du hoppe i land, glede deg til å hive fisken i panna, og nyte et enkel, ferskt sjømatmåltid. Det er slike opplevelser de som besøker oss, også ønsker.  Det er kulturopplevelse av beste sort, og en viktig del av en kystbasert reiselivsnæring. Mange turister kommer hit nettopp for å oppleve dette.

Selvsagt må turistfisket være bærekraftig. I tiden fremover kommer regjeringen til å se nærmere på hvordan det kan legges til rette for et levedyktig turistfiske. En spennende konsekvens av det sammenslåtte Nærings- og fiskeridepartementet er at nå sitter fiskeri og reiseliv under felles tak.  Spørsmål om utvikling av reiselivsbedrifter som vil tilby turistfiske, er et av områdene vi arbeider videre med.

 

Helt til slutt har jeg lyst å avrunde med å si at reiselivsnæringen er en næring med vekstpotensial. Regjeringen ønsker å sikre gode og forutsigbare rammevilkår for denne næringen. Det vil vi gjøre gjennom å føre en stabil og forutsigbar økonomisk politikk. Derfor holder vi oljepengebruken på et ansvarlig nivå. Og vi følger handlingsregelen. I tillegg bidrar regjeringen til konkurransekraft gjennom generelle rammebetingelser.

Arveavgiften er fjernet. Jeg vet denne avgiften har vært en bekymring for mange av de familieeide bedriftene i reiselivsnæringen. Formueskatt og inntektskatt er redusert. Det er nødvendig fordi vi må ha et skattenivå som er mer harmonisert med de landene vi konkurrerer med. Dette er ikke minst viktig for de mange små- og mellomstore bedriftene våre – som reiselivsnæringen er full av. Administrative kostnader og unødvendig byråkrati er også med på å tappe næringslivet vårt for konkurransekraft. Gründere, bedriftseiere og ansatte skal få bruke mer tid på verdiskaping, og mindre tid på utfylling av skjemaer.

Vårt mål er å løfte konkurransekraften i næringslivet. Vi applauderer lokal iver og evne til å se og gripe muligheter. Til å utvikle produkter, bygge opp og drive lønnsom og økonomisk bærekraftig næringsvirksomhet.  Dette er en av regjeringens åtte hovedsatsinger, og vi ikke bare skal innfri – vi innfri – fordi vi er helt avhengig av et næringsliv som har konkurransekraft til å hevde seg i en stadig tøffere global konkurranse.

Da vil jeg takke for oppmerksomheten, og ønske dere lykke til med å utvikle gode Sørlands-konsepter for fantastiske matopplevelser fra havet!