Skatteetatens samfunnsoppdrag – nå og i fremtiden

Foredrag konferanse NTL Skatt

- Skatteetaten blir av mange sett opp til når det gjelder fornying og modernisering av egne tjenester. Det gjør meg stolt som øverste sjef for etaten. Jeg oppfatter Skatteetatens medarbeidere som endringsdyktige og utviklingsorienterte, sa finansminister Siv Jensen i sitt foredrag på konferansen til NTL Skatt.

Sjekkes mot framføring

 

Kjære alle sammen i NTL Skatt. Jeg vil takke for invitasjonen til å komme hit. Dette er min første konferanse hos tillitsvalgte i etaten og om det ikke tynger, så skal jeg innrømme at jeg kjenner på ansvaret ved å stå foran dere her i dag.

Skatteetatens medarbeidere er etatens mest kritiske ressurs og jeg er svært takknemlig for jobben dere gjør daglig i det jeg mener er en av offentlig sektors aller viktigste etater.

Jeg har vært finansminister i snart ett år. Selv om det har vært hektisk, har jeg hatt tid til å reflektere over Skatteetatens enorme betydning for det norske samfunnet.

Etaten sørger for finansieringen av velferdssamfunnet, men er også viktig i den offensive rollen etaten har som fornyer og forenkler av offentlig sektor.

Jeg er her i dag for å snakke om dette temaet som engasjerer både dere og meg - nemlig Skatteetatens samfunnsoppdrag, nå og i fremtiden.

Skatteetaten er en stor og viktig etat som alle har et forhold til. Riktig skatt innbetalt til rett tid er avgjørende for at vi skal kunne løse viktige oppgaver innen blant annet helse, skole og samferdsel.

For at staten skal kunne finansiere og tilby gode velferdstjenester i dag og i fremtiden, er det avgjørende at Skatteetaten har de rammene og forutsetningene etaten trenger for å løse sitt samfunnsoppdrag.

 

Økonomisk kriminalitet

Vi har en god skatte- og avgiftsforvaltning i Norge i dag. Samtidig er det mørke skyer i horisonten som kan svekke tillitten til skattesystemet, og på sikt, også svekke velferdssamfunnet slik vi kjenner den i dag.

Økt internasjonalt samarbeid og handel på tvers av landegrenser byr på nye og alvorlige utfordringer for skattemyndighetene både i Norge og andre land.

Skattegrunnlagene blir mer globale og mange multinasjonale selskaper gjør aggressive skattetilpasninger, noen ganger på kanten av hva som er lovlig. Dette gjelder spesielt selskaper som forsøker å unngå beskatning i Norge ved å føre uforholdsmessig store fradrag her, mens inntektene kanaliseres til lavskatteland.

Bare for 2012 og 2013 har Skatteetaten avdekket 14 milliarder kroner som Skatteetaten mener multinasjonale selskaper har unndratt beskatning i Norge.

Også andre skattemyndigheter har innsett alvoret i dette. Det gleder meg derfor å se at Skatteetaten samarbeider tett med disse for å motvirke en slik uthuling av skattefundamentet.

Senere i høst kommer også Scheel-utvalget med sin rapport og vurdering av om den norske selskapsbeskatningen er godt nok tilpasset den internasjonale utviklingen. Rapporten kommer 2. desember i år. Den vil gi viktige innspill til hvordan Norges skattesystem bør tilpasses den internasjonale utviklingen der mange av landene rundt oss senker skattetrykket for næringslivet.

Kontrolletater, aktører i næringsliv og fagbevegelsen rapporterer også om økende kriminalisering av deler av arbeidsmarkedet. Arbeidsmarkedskriminalitet inneholder dessverre elementer av både organisert og økonomisk kriminalitet.

Trusselbildet innebærer kriminalitetsformer som blant annet hvitvasking, korrupsjon, skatte- og avgiftsunndragelser, sosial dumping, kriminalitet knyttet til helse, miljø og sikkerhet, identitetstyveri og trygdesvindel.

Omfanget av den svarte økonomien i Norge er ukjent, men det er hevet over en hver tvil at det er for stort.

Analyser fra Sverige viser at den svarte økonomien (skattegapet) er på om lag 5 pst. av BNP, eller om lag 10 pst. av den fastsatte skatten. Imidlertid viser analyser fra Sverige og andre skattemyndigheter at slike beregninger ofte bygger på mange forbehold og stor usikkerhet.

Det er likevel sikkert at også vi i Norge trenger mer kunnskap og analyser om svart økonomi. Det er også derfor departementet i årets tildelingsbrev har bedt Skatteetaten om å jobbe videre med analyser og kartlegging av skatteunndragelser og svart økonomi.

Gjennom prosjektet «Fiktiv fakturering i nettverk», har Skatteetaten rapportert å ha avdekket en milliard kroner som er unndratt beskatning, hovedsakelig i byggebransjen. En milliard er et betydelig beløp. Heldigvis er disse anmeldt og enkelte er allerede straffedømt.

Vi ønsker å bekjempe både svart økonomi og å motvirke såkalt uthuling av skattefundamentet.

Norsk nærings- og arbeidsliv er i all hovedsak preget av ryddige og seriøse aktører, og det skal vi være glade for. Sammenliknet med andre land viser norske innbyggere gode holdninger til svart økonomi. Dette viser også en ny undersøkelse fra dere i Skatteetaten.

Undersøkelsen viser at dersom forbrukerne får tilstrekkelig informasjon om skattemessige forhold, vil de ikke støtte svart arbeid. Samtidig viser en FAFO-rapport at en av tre bedriftseiere i Norge mener det har blitt mer svart arbeid i deres bransje. Dette er svært alvorlig. Det viser at så lenge det eksisterer et svart marked, så vil det fortsatt være behov for holdningsendringer i samfunnet. I dette arbeidet må Skatteetaten fortsette å være en aktiv pådriver!
Jeg ønsker meg, som dere, et samfunn der innbyggerne og næringsliv gjør opp for seg. Svart økonomi er et samfunnsproblem vi må bekjempe. Her er nettopp dere i Skatteetaten så sentrale. Skatteetaten gir oss innbyggere muligheten til å betale riktig skatt til rett tid.

De som ikke gjør opp for seg, mener jeg ikke bare er usolidarisk. Den svarte økonomien er også svært ødeleggende for næringslivet og en trussel for norske arbeidsplasser, fordi useriøse aktører i næringslivet medvirker til sosial dumping og manglende rettigheter til de arbeidstakerne som jobber svart.

Det er viktig at forskjellige samfunnsaktører utveksler erfaringer, lærer av hverandre og samarbeider i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet.

Kampen mot økonomisk kriminalitet er preget av sektorovergripende problemstillinger. Dette understreker at det er så viktig med godt og tett samarbeid mellom kontrolletater, politi, næringsliv og partene i arbeidslivet.

Vi vet at dette ikke fungerer optimalt i dag, og ønsker å finne virkningsfulle tiltak for å ta bedre fatt på de problemene vi har i myndighetenes samlede bekjempelse av økonomisk kriminalitet og svart arbeid.

Vi bruker daglig mye ressurser på å forebygge og bekjempe svart arbeid. I kampen mot den svarte økonomien pekes det ofte på ulike ressursutfordringer hos myndighetene som en begrensning av innsatsen.

Jeg mener andre typer utfordringer er vel så fremtredende.

Vi bør eksempelvis ikke utelukke at tiltak av en organisatorisk eller strukturell art.

Vi må forsøke å jobbe smartere der det er mulig. Også eventuelle regelverksendringer kan være viktigere enn tilførsel av mer ressurser.

Det er viktig med tiltak for å bekjempe svart økonomi, men samtidig er det også avgjørende at tiltakene ikke går på akkord med skattyternes rettssikkerhet. Beskatning er et stort inngrep i eiendomsretten. Et godt skattesystem er avhengig av skattyternes tillit.

Vi skal heller ikke underkommunisere betydningen av å sørge for at folk føler de får nok igjen for skatten de betaler. Det skal vi gjøre med å senke det samlede skatte- og avgiftstrykket – og ikke minst vise respekt for skattebetalernes penger ved å bruke skattepengene mest mulig riktig.

 

Bedre rettssikkerhet for skattyterne

Samtidig som vi er opptatt av et effektivt og godt skattesystem der alle gjør opp for seg, må vi ikke glemme at den enkelte skattebetaler kan føle seg liten i møte med et stort system.

Jeg er opptatt av at både dagens og fremtidens skatteetat ivaretar skattyternes rettssikkerhet og gjør det enkelt for alle å oppfylle sine forpliktelser.

For meg er dette helt avgjørende for å opprettholde skattesystemets legitimitet blant folket. Dette stiller krav, både til oss politikere om å legge til rette for en god forvaltning av skattesystemet, og til dere, som er Skatteetaten utad.

Både dere og jeg har et ansvar for at skatte- og avgiftsforvaltningen fungerer godt og at alle blir behandlet rettferdig og rimelig. At vi lykkes med dette, vil være helt avgjørende for å opprettholde legitimiteten til skattesystemet.

I det norske skattesystemet står likebehandling og rettssikkerhet sentralt.

Regjeringen er opptatt av at alle skattytere skal bli behandlet på en korrekt og best mulig måte. I dette ligger det også en ekstra plikt for oss som politikere og dere – som Skatteetatens medarbeidere utad – til å ta vare på de som ikke alltid er i stand til å ivareta ta sine interesser og bidra til at vanskeligstilte skattytere får en god oppfølging.

For disse gruppene er jeg svært glad for at vi har ordninger som Skattehjelpen. Skattehjelpen skal hjelpe skattytere som av ulike årsaker ikke har vært i stand til å oppfylle sine plikter og ivareta sine rettigheter overfor skattemyndighetene.

Ordningen med Skattehjelpen skal evalueres i løpet av dette året. Evalueringen skal blant annet vurdere målgruppe for ordningen, arbeidsmetoder og ressursbruk. Jeg ser frem til å lese evalueringen. På bakgrunn av evalueringsresultatene vil jeg vurdere om det er behov for å styrke Skattehjelpen.
Retten til å klage er en viktig garanti for rettssikkerheten til de skatte- og avgiftspliktige. Skattytere skal ha rett til å bringe saken sin inn for et uavhengig klageorgan. Det er viktig at disse mulighetene er uavhengige og reelle.

Muligheten til å få prøvd en skattesak er for eksempel til liten nytte dersom tilgangen til rettshjelp i praksis er forbeholdt en minoritet med høy inntekt.

Skattemyndighetene er som kjent langt mer ressurssterke enn den jevne skattyter.

Jeg er derfor glad for at vi har fått en gjennomgang av klageordningen på skatteområdet og foreslått en ny nemndstruktur med et uavhengig klageorgan.

Skattenemndene er en serviceinstitusjon som har som oppgave å sikre skattyter nødvendig rettssikkerhet. Organiseringen og oppbyggingen av nemndene bør derfor ha dette som utgangspunkt.

Den nye skatteklagenemnda skal bidra til en effektiv behandling av klagesaker. Kravene til nemndmedlemmenes kompetanse skal styrkes, og det skal opprettes et eget sekretariat som skal forberede klagesakene.

Vi ønsker også at klagenemndenes uavhengighet skal lovfestes. Formålet med forslaget er å styrke klageordningen og å sikre at publikum kan ha tillit til at ordningen fungerer slik den er ment.

For å verne om privatlivets fred og styrke skattebetalernes rettsikkerhet har vi også foreslått at reglene om innsyn i skattelistene strammes inn. Skattebetalerne skal, via skatteetatens nettsider, få vite hvem som har søkt på skatteopplysningene deres.

De nevnte tiltakene viser at vi i regjeringen tar skattyternes rettssikkerhet på alvor. Vi er opptatt av at rettsikkerheten også blir ivaretatt i fremtidens skatteetat. Hensynet til effektivitet og bekjempelse av svart økonomi skal ikke gå på bekostning av skattyternes rettssikkerhet.

 

Forenkling for næringsliv og folk flest

Et grunnleggende rettssikkerhetsprinsipp er at skattyterne skal kunne forstå regelverket. Det er en av grunnene til at det er viktig for oss å lage et forståelig og enkelt regelverk.

Mange av samfunnsforholdene som utgjør grunnlaget for skattlegging, kan være svært sammensatte og kompliserte. Det kan derfor være vanskelig å lage regler for slike kompliserte forhold så enkle og forståelige som mulig.

Det gjeldende regelverket for skatte- og avgiftsforvaltningen er oppdelt og lite samordnet. Vi har derfor, sammen med Skatteetaten, satt i gang et arbeid for å harmonisere og samordne forvaltningsreglene på skatte- og avgiftsområdet. Målet med gjennomgangen er å samle forvaltningsreglene i en egen skatteforvaltningslov.

En samlet skatteforvaltningslov vil gjøre regelverket mer oversiktlig og enklere å forholde seg til både for de skatte- og avgiftspliktige og for myndighetene.

Å forenkle regelverket på denne måten, vil også styrke rettssikkerheten for skattyterne. I arbeidet med ny skatteforvaltningslov vil vi også legge stor vekt på at loven skal ivareta skattyternes rettsikkerhet.

Skatteetaten er også selv en viktig bidragsyter til Regjeringens klare mål om å forenkle og modernisere offentlig sektor til nytte for folk flest. Etaten er en pådriver for samarbeid på tvers av etats- og sektorgrenser slik at det skapes nye tjenester som gir forenkling og redusert silotenkning, ofte ved bruk av ny teknologi.

Et eksempel er initiativet til og utviklingen av Altinn, et annet er utviklingen fra å levere selvangivelsen pr brev til nå å kunne levere selvangivelsen ved «stille aksept».

Et nyere eksempel er EDAG-prosjektet som utformer og skal innføre a-ordningen. EDAG er et godt eksempel på et prosjekt som bidrar til å redusere og samordne rapporteringsbyrden for næringslivet.

A-ordningen gir forenklinger for næringslivet ved at rapporteringen fra arbeidsgiver til Skatteetaten, NAV og SSB samordnes i en melding (A-meldingen). Arbeidsgivers innsparing er beregnet til om lag 500 mill. kroner når ordningen er etablert og utprøvd. Dette er et betydelig beløp.

Etter min mening viser disse eksemplene at etaten i lengre tid har vært dyktig til å ta i bruk ny teknologi i utviklingen og fornyingen av egne tjenester. Skatteetaten har gått foran og vist vei for andre offentlige etater på dette området.

Skatteetatens betydelig kompetanse og kapasitet på utvikling og IKT er noe av det som har gjort mest inntrykk på meg i det første året som finansminister. Det er imponerende at en så tung og solid organisasjon samtidig kan være så grunnleggende opptatt av å løse samfunnsoppdraget bedre.

 

Effektivitet - innledning til en bedre skatte- og avgiftsforvaltning

Reform av og fornying av offentlig sektor er et annet høyt prioritert område for denne regjeringen. Vi mener fellesskapets ressurser bør brukes mest mulig effektivt og at de skal brukes på en måte som viser respekt for skattebetalernes penger. Regjeringen vil derfor motarbeide sløsing med offentlige midler. Dette står svart på hvitt regjeringserklæringen, og forplikter spesielt meg som finansminister.

Selv om Norge i dag har en god skatte- og avgiftsadministrasjon, må vi tørre å stille de litt ubehagelige spørsmålene om det er noe som kan gjøres bedre i oppgave- og ansvarsdelingen mellom våre etater. Kan vi jobbe smartere? Finnes det en bedre oppgavefordeling mellom etater? Hva kan offentlig sektor gjøre for å gi folk flest og næringslivet en enklere hverdag? Dette er krevende, men nødvendige spørsmål som vi stadig må stille oss.

Jeg mener det alltid er rom for fornyelse og forbedring og er glad for at regjeringen har varslet flere endringer i skatte- og avgiftsforvaltningen. Målet er å få en bedre og mer effektiv skatte- og avgiftsforvaltning i Norge. Jeg vil derfor benytte siste del av innlegget mitt til å snakke om hva vi ønsker å oppnå med disse tiltakene.

 

En bedre skatte- og avgiftsforvaltning

Gjennom å samle ansvaret for skatt og avgift og innkreving av offentlige krav i én etat kan vi løse oppgavene helhetlig, bedre og mer effektivt. Vi skal skape store og gode fagmiljøer, økt grad av likebehandling og rettssikkerhet, og én etat å forholde seg til for skattebetalerne.

Jeg ønsker å rendyrke etatene til å utføre sine kjerneoppgaver. Den nye Tolletaten skal bli en spesialisert etat som utnytter sin strategiske posisjon på grensen til slagkraftig grensekontroll og effektiv administrasjon av vareførselen, mens Skatteetaten skal få et helhetlig ansvar for skatter og avgifter.
Vi rendyrker fagområdene og samler kompetansen i sterke enheter. Min hensikt er å utvikle en sterk, slagkraftig og kompetent skatteetat som ivaretar skattyters rettssikkerhet og er rustet til å møte morgensdagens oppgaver.

Ved å flytte ansvaret for særavgiftene, dokumentavgiften og merverdiavgift ved innførsel til Skatteetaten ønsker jeg å gi etaten ansvar for alle skattetyper. Det vil også styrke kompetansen på avgiftsområdet ved å samle disse i én etat.

Jeg mener det på sikt vil gi en enklere hverdag for næringsdrivende da rapportering, innbetaling og kontroll blir samordnet i Skatteetaten. Samlingen av disse avgiftene gir også Skatteetaten mulighet til å utnytte stordriftsfordeler som tidligere var vanskeligere å hente ut.

Å samle ansvaret i Skatteetaten gir etaten mulighet til å avstemme særavgiftene med andre skatte- og avgiftskrav - på sikt kan dette redusere omfanget av svart økonomi og avgiftssvindel.

Jeg har også foreslått å overføre ansvaret for skatteoppkrevingen til Skatteetaten. Ansvaret er i dag delt mellom Skatteetaten og den enkelte kommune. 288 kommunale skatteoppkreverkontor bruker i dag om lag 1400 årsverk på skatteoppkreverfunksjonen.

Som finansminister mener jeg denne organiseringen ikke er god nok. Verken når det gjelder fag, styring eller utnyttelse av ressurser. Flere av skattoppkreverkontorene har kritisk små fagmiljøer, 60 % av kontorene har to eller færre årsverk. Skatteetaten bruker i tillegg om lag 90 årsverk på å følge opp de kommunale skatteoppkreverne.

En overføring ansvaret for skatteoppkrevingen til Skatteetaten vil gi en bedre utnyttelse av disse ressursene. For de skatte- og avgiftspliktige vil tiltaket gi en forenkling ved at de nå kan forholde seg til én etat med et helhetlig ansvar for fastsetting og innkreving av skatter og avgifter.

Jeg har stor tro på at dette skal gi likere behandling av like saker for skattytere.
I tillegg skal Statens innkrevingssentral innlemmes i Skatteetaten. SI har gjennom mange år bygd opp et solid og godt fagmiljø på innkreving av offentlige krav. Gjennom å innlemme SI i Skatteetaten kan disse fagmiljøene utnyttes bedre og innkrevingen av offentlige krav kan bli mer effektiv generelt.

Som en følge av disse tiltakene, er det naturlig også å se på Skatteetatens kontorstruktur. Siden reorganiseringen av Skatteetaten i 2008 og forrige gjennomgang av kontorstrukturen er effektene merkbare. Etaten er god på drift og utvikling av IT, utnytter ressursene bedre og leverer gode resultater.

Likevel – heller ikke i en stor organisasjon med gode resultater som Skatteetaten, kan videreutviklingen stoppe opp. I dag har Skatteetaten 113 kontorer der mange fortsatt har få tilsatte. Dette gjør fagmiljøene sårbare og øker muligheten for at like saker blir behandlet ulikt.

Vi lever også i en tid der dialogen mellom det offentlige og innbyggerne blir mer digital. Snart skal hovedregelen for kommunikasjon mellom innbyggerne og det offentlige være digital.

For skattebetaleren betyr det at behovet for fysisk oppmøte ved skattekontorene blir ytterligere redusert. For Skatteetaten er det derfor nødvendig å se hvilke konsekvenser det gir også for organiseringen av de ulike skattekontorene.

Skatteetaten har vært dyktige til å utnytte disse mulighetene tidligere og jeg ser også dette som en mulighet til ytterligere å styrke etatens fagmiljøer og gi enda bedre tjenester til skattebetalerne.

Når vi ser dette sammen med tiltakene for en bedre og mer effektiv skatte- og avgiftsforvaltning, mener jeg det nå er riktig tidspunkt å gjennomgå etatens kontorstruktur på nytt.

I denne prosessen skal det legges vekt på å opprettholde en god regional fordeling av arbeidsplasser og selvfølgelig sikre et fortsatt godt tjenestetilbud til skattyterne.

Jeg har en klar forventning om at næringslivet skal oppleve større samordning og en mer helhetlig behandling i skatte- og avgiftssaker som en følge av disse tiltakene.

Samtidig er det – som nevnt tidligere i dag – mange forhold som truer vårt skattesystem; økonomisk kriminalitet, svart arbeid og omsetning, skatteunndragelser på tvers av landegrensene. For meg er det et klart mål at disse tiltakene også skal styrke Skatteetatens innsats for å bekjempe svart økonomi.

Endringene som pågår, berører mange i Skatteetaten. Det vil helt sikkert bli en både spennende og krevende prosess.

Jeg har forståelse for at omorganisering kan føre til usikkerhet for de ansatte. Jeg er sikker på at vi underveis skal finne gode løsninger, også for den enkelte.

Det er helt naturlig at noen er skeptiske til endringene, men mange vil også se fordelene.

Det ligger et stort potensiale i å samle fagmiljøene og rendyrke etatens kjerneoppgaver. Selv om fremtiden i dag er ukjent, har jeg stor tro på at disse grepene gjør Skatteetaten sterk og handlekraftig nok til å møte morgendagens oppgaver.

Overføringen av nye oppgaver er en tillitserklæring til dere som er Skatteetatens medarbeidere! Skatteetaten har over flere år vist seg som en endringsvillig organisasjon. Dere er i forkant når det gjelder å se bruk av IKT og etatens kjerneoppgaver i sammenheng. Dere er langt fremme med å bruke digitale løsninger i dialogen med innbyggerne. Og, ikke minst, ansatte i Skatteetaten har et høyt kompetansenivå. Jeg er derfor sikker på at Skatteetaten vil klare å gjennomføre endringene på en god måte slik at vi når Regjeringens mål med reformen.

 

Avslutning

Skatteetaten blir av mange sett opp til når det gjelder fornying og modernisering av egne tjenester. Det gjør meg stolt som øverste sjef for etaten. Jeg oppfatter Skatteetatens medarbeidere som endringsdyktige og utviklingsorienterte.

Som jeg har sagt er Skatteetatens arbeid en viktig kilde til finansieringen av velferdssamfunnet. Derfor er det gledelig med undersøkelser som viser at etaten har en høy legitimitet i befolkningen og kommer godt ut på internasjonale sammenlikninger med andre lands skattemyndigheter. Det gjør deres, og min jobb, enklere.

Samtidig er det viktig at dette ikke blir noen hvilepute – også det som er godt kan bli bedre. Jeg har stor tro på etaten og at de tiltakene vi har foreslått, skal gi en enda bedre skatte- og avgiftsadministrasjon i Norge.

Takk for den viktige jobben dere gjør, takk for oppmerksomheten og lykke til videre med konferansen!