Skatteoppkrevingen kan bli langt bedre

Innlegg i Kommunal Rapport

- I en kronikk i Kommunal Rapport den 14. november hevder Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund (NKK) at Norge kan miste betydelige inntekter dersom skatteinnkrevingen blir overført til Skatteetaten. Vårt forslag bygger på to NOUer og flere grundige faglige utredninger. Jeg er derfor trygg på at å samle ansvaret for skatter og avgifter i Skatteetaten er den klart beste løsningen, også for å sikre skatteinntektene til fellesskapet, skriver finansminister Siv Jensen.

I en kronikk i Kommunal Rapport den 14. november hevder Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund (NKK) at Norge kan miste betydelige inntekter dersom skatteinnkrevingen blir overført til Skatteetaten. Vårt forslag bygger på to NOUer og flere grundige faglige utredninger. Jeg er derfor trygg på at å samle ansvaret for skatter og avgifter i Skatteetaten er den klart beste løsningen, også for å sikre skatteinntektene til fellesskapet.

Helhetlig skatte- og avgiftsforvaltning
Regjeringen har startet et arbeid for å rendyrke kjerneoppgavene til Skatteetaten og Toll- og avgiftsetaten. Målet er økt produktivitet, bedre rettssikkerhet, bedre bekjempelse av økonomisk kriminalitet og bedre grensekontroll. Tolletaten skal spesialiseres mot grensekontroll og administrasjon av vareførselen, mens forvaltningen av skatt og avgift skal få sin naturlige samling i Skatteetaten. Et helt sentralt og nødvendig tiltak er å flytte skatteoppkrevingen til Skatteetaten. Dagens organisering er ikke hensiktsmessig. Skatteetaten fastsetter skatten, mens det er 288 kommunale skatteoppkreverkontor som på vegne av skattekreditorenene (staten, fylkeskommunen og kommunene) innkrever det Skatteetaten har fastsatt. De fleste av disse kontorene er kritisk små. 60 prosent av kontorene benytter to eller færre årsverk på oppgaven. 

NKK frykter at regjeringen undervurderer kompleksiteten det totale omstillingsarbeidet Skatteetaten nå står midt oppe i. Det kan jeg avkrefte. Skatteetaten har fått et krevende oppdrag, men vi er sikre på at etaten vil være i stand til å gjennomføre alle endringene på en god måte. At det samtidig gjøres mange andre endringer i Skatteetaten er ikke et argument mot at skatteoppkrevingen skal flyttes – tvert i mot! Dette er et helt sentralt og nødvendig tiltak for at forvaltningen av skatt og avgift skal få sin naturlige samling i Skatteetaten. Vi ønsker å se hele skatte- og avgiftsforvaltningen i en sammenheng, noe som åpenbart har store faglige fordeler.

God og effektiv innkreving
Jeg merker meg at NKK sier at de er opptatt av at skatteinnkrevingen skal være så effektiv som mulig og til det beste for det norske fellesskapet. Der er vi helt enige og det er grunnen til at dette arbeidet i er satt i gang.

NKK hevder i sin kronikk at skatteoppkreverne er mer effektive enn Skatteetaten og at skatteinntektene vil bli redusert hvis vi gjennomfører denne endringen. NKK viser til en rapport de selv har bestilt fra Oslo Economics og legger til grunn at skatteinntektene vil reduseres med minst 500 millioner kroner. Det NKK ikke nevner er at Oslo Economics tar klare forbehold i rapporten og skriver at det heller ikke kan utelukkes at en overføring vil gi økt skatteinntekt . Rapporten påpeker  at skattetypene ikke kan sammenlignes og konkluderer med at det ikke er mulig å si noe sikkert om effekten ved en slik endring. Arbeidsgiverne gjør mesteparten av jobben for skatteoppkreverne, gjennom forskuddstrekk på lønn. 99,7 prosent av skatten innbetales i dag som forskuddstrekk på lønn og uten tiltak fra skatteoppkreverne. Resultatet for tvangsinnfordret restskatt som skatteoppkreverne gjør er for øvrig 63 prosent, mens Skatteetaten tvangsinnfordrer 74,2 prosent av merverdiavgiften. Det er ikke organiseringen med 288 kontorer som er effektiv, men ordningen med forskuddstrekk og et godt IT-system. 

Sammenligningen med Danmark dras også stadig frem av motstanderne av en overføring. Heldigvis er vi langt bedre rustet enn Danmark var til å gjøre en slik endring. Hovedgrunnen til problemene i Danmark var, som NKK skriver, "massive problemer i utvikling av IT-systemer". I Norge har tilsvarende system, utviklet og driftet av Skatteetaten, vært i bruk av skatteoppkreverne i mange år. Systemet har en stor del av æren for at resultatene for de kommunale skatteoppkreverne er bedret de senere årene. Samtidig ble den danske skatteetatens tid til innkreving betydelig redusert som følge av kortere foreldelsesfrist for skattekrav. I Danmark tok skatteetaten også over innkrevingen av alle kommunale krav, noe vi ikke har planer om å gjøre i Norge.

Svart økonomi og arbeidskriminalitet
Reformen er også et svært viktig tiltak i kampen mot svart økonomi. Det er nemlig  et stort poeng at det ikke bare er innkrevingsgraden som er viktig. I dag bruker 70 prosent av kontorene mindre enn ett årsverk på arbeidsgiverkontroll, og 16 kommuner gjennomfører ikke arbeidsgiverkontroll i det hele tatt. Ved å samordne arbeidsgiverkontrollen med Skatteetatens øvrige kontrollmiljøer og styrke arbeidsgiverkontrollen med flere årsverk, skal vi få en mer korrekt fastsettelse av skatter og avgifter. Dette er et krafttak i kampen mot svart økonomi, og vil øke skatteinntektene. 

Effektiv ressursbruk
Effektiv innkreving handler også om hvor store ressurser vi bruker på å kreve inn. Skatteetaten kan utføre skatteoppkreveroppgavene med 526 færre årsverk enn vi bruker i dag. Dette tilsvarer en innsparing på 370 millioner kroner hvert eneste år fremover. Dette er penger vi kan bruke på andre viktige oppgaver. Effektivisering handler ikke om at ansatte skal løpe raskere, men at vi skal jobbe smartere. Når vi samler ansvaret på færre steder og med tilstøtende og overlappende oppgaver i Skatteetaten, vil vi ikke bare oppnå stordriftsfordeler, men også kompetente fagmiljø som kan gi bedre tjenester. Ved å samle oppgavene vil det også bli enklere for publikum som kun trenger å forholde seg til én etat i skatte- og avgiftsspørsmål. 

Rettferdighet og rettssikkerhet
Det er mange oppfatninger om hvor viktig eller avgjørende nærheten er for skatteoppkrevingen. Mange kommuner har til tross for redusert nærhet valgt å etablere interkommunale løsninger. Nærhet spesielt i små kommuner kan også være problematisk. At den som krever inn skatten kjenner skyldneren personlig eller har andre koblinger til skyldner kan gjøre det vanskelig å gjennomføre skatteoppkrevingen på en god måte, og kan undergrave en lik og rettferdig praksis rundt i landet. Den informasjonen som er viktig i innfordringssammenheng er tilgjengelig i registre og databaser. Sammen med elektronisk rapportering og kommunikasjon reduserer dette behovet for lokal kunnskap. 

Rettssikkerheten for skattebetalerne vil også bli styrket når oppgaven overtas av Skatteetaten. Behandlingen vil skje i større og mer kompetente fagmiljøer, og overføringen legger til rette for at skattebetalerne behandles likt, uavhengig av hvilken kommune de bor i. Slik er det ikke i dag. Riksrevisoren sa det tydelig på en pressekonferanse tidligere i år; «En ting er veldig klart: Skattebetalere, både arbeidstakere og bedrifter, får svært ulik behandling avhengig av hvilken kommune de bor i». Han sa også at det er behov for en omlegging «hvis likebehandling av borgerne er et mål». Lik behandling av like saker er et klart mål og er også åpenbart til det beste for det norske fellesskapet.

Forholdet til kommunereformen
Denne reformen har ikke noe med kommunereformen å gjøre. Det er riktig å gjennomføre denne reformen helt uavhengig av om kommuner slår seg sammen eller ikke. Skatteoppkreving er preget av stram regulering, liten grad av skjønn og et sterkt behov for likhet på tvers av kommunegrensene. I vår sluttet Stortinget seg til at «oppgaver som ikke skal la seg påvirke av lokalpolitiske oppfatninger og lokalpolitiske forhold, og som derfor er kjennetegnet av standardisering, regelorientering og kontroll, bør i utgangspunktet være et statlig ansvar». Dette er derfor i tråd med oppgave- og ansvarsfordelingen som skal vurderes i kommunereformen.

Regionale kompetansearbeidsplasser
Regjeringen er opptatt av at vi opprettholder en god regional fordeling av arbeidsplassene. Vi skal sørge for at det bygges attraktive, sterke og gode kompetansearbeidsplasser mange steder i landet. Med skattedirektoratets forslag til organisering blir det kontorer i alle fylker. Det er også flere kommuner som får mer enn ti årsverk enn de som mister mer enn ti årsverk. Skatteoppkreverne har også ansvar for innkreving og regnskapsføring av kommunale krav og avgifter. Disse oppgavene skal fortsatt være kommunale.  Etter reglene i skattebetalingsloven kan skatteoppkreverne i sin innkreving av disse kravene bruke sin særnamskompetanse (avholde forretning for utleggspant og nedlegge utleggstrekk) og foreta motregning i tilgodebeløp fra skatteoppgjør og merverdiavgift. Skattedirektoratet foreslår i sin rapport at kommunene beholder disse innkrevingsvirkemidlene etter overføring. Overføringen vil derfor ikke gjøre det vanskeligere eller mer kostbart for kommunene å drive innkreving av kommunale krav og avgifter. Skatteoppkrevingen er ulikt organisert fra kommune til kommune, og det er ikke mulig for meg i dag å si hvem som vil arbeide hvor i framtiden.  Jeg vil imidlertid forsikre om at vi vil legge vekt på å ha gode personalprosesser, og det vil være en grunnleggende forutsetning at omstillingsarbeidet skal skje i nært samarbeid med de tilsatte og deres organisasjoner. Det er bred politisk enighet om bedre bekjempelse av svart økonomi, god rettsikkerhet for skattytere, forenkling for næringslivet, sterke regionale kompetansemiljøer og effektiv bruk av samfunnets ressurser. Å samle all forvaltning av skatt og avgift i Skatteetaten er et avgjørende bidrag til dette.