Historisk arkiv

Strengere regler for økologisk produksjon

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Europaportalen

Rapport fra landbruksråd Knut Øistad og matråd Bente Odlo, EU-delegasjonen

Under rådsmøtet i landbruk 24. mars presenterte Europakommisjonen sitt forslag til nytt regelverk for økologisk produksjon. Regelverket er strengere for både produksjon i EU og import fra tredjeland. Landbruksråd Knut Øistad og matråd Bente Odlo rapporterer.

Europakommisjonens mål med det nye regelverket er å harmonisere reglene, samt begrense mulighetene for unntak og tilpasninger. Økologisk produksjon er ikke lenger en nisjeproduksjon. Det foreslåtte regelverket er strengere for både økologisk produksjon i EU og import fra tredjeland. Et av målene er å få slutt på diskrimineringen mellom produkter fra tredjeland og produkter fra EU.

Et av de viktigste elementene i forslaget er Europakommisjonens mandat til å forhandle med tredjeland. Etter det foreslåtte systemet vil tredjeland måtte overholde et sett av EUs produksjonsbestemmelser.

Risikobasert tilnærming
Europakommisjonen understrekte også at det nye forslaget medfører et forenklet og mer åpent system ved at en introduserer risikobasert tilnærming og et system med «gruppesertifisering». Det siste retter seg spesifikt mot småskalaprodusenter for å redusere kostnadene knyttet til inspeksjon, sertifisering og tilhørende administrative kostnader. Forslaget medfører at alle i produksjonskjeden blir subjekt for kontroll, noe som ikke er tilfelle i dag. Dette for å unngå svindel og mattrygghetsproblemer, jamfør E.coli-utbruddet i 2011.

Tilpasninger i produksjon vil forsvinne
Det meste av de eksisterende tilpasninger og unntak hva gjelder produksjon vil måtte forsvinne.

  • Det vil ikke lenger være mulig å ha parallell produksjon (konvensjonell og økologisk), de vil nå måtte bli 100 prosent økologiske.
  • Animalsk fôr vil måtte være 100 prosent økologisk (i dag er det en grense på fem prosent ikke-økologiske proteiner).
  • Ingen plantevernmidler vil være tillatt med unntak av en avgrenset liste over godkjente produkter.

Planen er å beholde tilpasninger knyttet til naturkatastrofer, samt ha overgangsordninger knyttet til tilpasningene og unntakene som må opphøre.

I dag er det krav om årlig kontroll. Med det nye forslaget vil kontrollen bli risikobasert, samt en tilfeldig kontroll på 20 prosent av produsentene (én kontroll på hver gård hvert femte år).

Obligatorisk opprinnelsesmerking av kjøtt
På møtet presenterte Europakommisjonen en rapport som ble publisert i desember i fjor om mulig utvidelse til obligatorisk opprinnelsesmerking av kjøtt. Rapporten ser nærmere på forbrukerens behov for informasjon og gjennomførbarheten av obligatorisk merking. Den analyserer også konsekvenser for handel og det indre marked.

Mandagens diskusjoner i Landbruksrådet viste at det fortsatt er ulike syn på de tre ulike merkingsscenarioene rapporten presenterer:

  • Fortsette gjeldende praksis med frivillig merkeordning
  • Obligatorisk merking med EU/ikke-EU eller spesifikk tredjelandsopprinnelse
  • Obligatorisk merking med spesifisert medlemsland eller tredjeland

Mange land er for obligatorisk merking. Noen vil ha merking av et spesifikt medlemsland eller tredjeland, mens andre ønsker en generell henvising til EU eller ikke-EU-opprinnelse. Noen ønsker også frivillig merking. Rapporten vil nå bli gjennomgått i Rådet for den europeiske union.

Enighet om markedsføring av landbruksprodukter
På rådsmøtet ble det politisk enighet om regelverket for markedsføring av landbruksprodukter. Forslaget fra Europakommisjonen har vært kritisert av en rekke land fordi det legger opp til å fjerne muligheten for nasjonal med-finansiering av markedsføringstiltak. Kompromisset på rådsmøtet ble en høyere andel finansiering fra fellesskapets budsjett. Dette vil bidra til at små og mellomstore virksomheter også kan ha mulighet til å delta i slike markedsføringsaktiviteter.

Medlemslandene støttet forslaget fra det greske formannskapet om å øke andelen offentlig finansiering til 75 prosent med mulighet for 85 prosent offentlig finansiering ved alvorlige markedsforstyrrelser. Budsjettet for markedsføring av landbruksprodukter økes fra dagens 61,3 millioner euro til 200 millioner euro i 2020. Detaljene i saken ble hamret ut i et møte i den faste komiteen for landbruk etter rådsmøtet.

Enigheten i Rådet for den europeiske union innebærer at det nå kan forhandles med Europakommisjonen og Europaparlamentet om utformingen av det endelige regelverket. Disse forhandlingene starter 26. mars.