Historisk arkiv

Mer tillit, mindre kontroll

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Innlegg på konferanse for statlige ledere 24.september

I Norge har vi en effektiv offentlig forvaltning. Samtidig vet vi at vi har utfordringer og at vi kan bli bedre. Ikke bare kan vi bli bedre, vi må også fornye oss.

Velkommen til denne konferansen om å styre og bli styrt i staten.
En del av regjeringens program for bedre styring og ledelse i staten.

I Norge har vi en effektiv offentlig forvaltning.
Samtidig vet vi at vi har utfordring og at vi kan bli bedre. Ikke bare kan vi bli bedre, vi må også fornye oss. Når samfunnet endrer seg må offentlig sektor endre seg. Endringstakten er større. Innbyggere og næringsliv stiller større krav til oss. Det samme vil våre medarbeidere gjøre; til Staten som arbeidsgiver.

Hva betyr dette: Mindre detaljstyring, mer tillit, større krav til ledelse og mer rom for medarbeidere til å finne gode løsninger. Offentlig sektor må åpne seg for forandring nedenfra.

Ambisjoner og mål
Dere har satt av verdifull arbeidstid nettopp fordi dere er opptatt av å utvikle og forbedre de virksomhetene dere representerer.

Derfor glad for å kunne få presentere regjeringens ambisjoner for mål og resultatstyring i staten.
Forhåpentlig vil det inspirere dere som er ledere og sentrale medarbeidere til å gjøre ord til hanling og ta tak i de utfordringene som blir adressert på konferansen.

Regjeringen har høye ambisjoner for utviklingen av offentlig sektor. Vil fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Hva betyr det: Modernisering av offentlig sektor er ikke et enkelttiltak, men en kontinuerlig fornying. Ledelse i dag er endringsledelse.

Hvordan?
Fjerne tidstyver, forenkle regelverk, øke digitaliseringen. Og statsforvaltningen skal være mer opptatt av resultater og bedre i stand til gjennomføre det vi ønsker.

Vi har startet jakten på tidstyver og vi forventer resultater. Mens den forrige regjeringen satt ned et offentlig utvalg for å se på tidstyver i skolen har vi utfordret dere – som ledere, deres medarbeidere og etatene. Nå kommer innspillene. Noen etater har allerede levert, bl.a. Statsbygg. De har redusert kravdokumentene til leverandører fra 76 til 10, fra 550 sider til 100. det er en god start.

Hvorfor program?
Hva er bakteppet for program for bedre styring og ledelse?
Innbyggerundersøkelsen og internasjonale sammenlikninger viser at norsk forvaltning scorer bra.

Men 22. juli-tragedien og den påfølgende debatten avdekket utfordringer. De varierer i styrke og alvorlighet mellom sektorer og virksomheter.

Ser tre viktige utfordringer:

  1. Det er, slik 22.juli-kommisjonen peker på, lite oppmerksomhet fra Stortinget på resultater og effekter, men mye oppmerksomhet på tiltak, planer og mål. Det forplanter seg nedover i forvaltningen.
     
  2. Styringen er detaljert med mange, ideelle og heldekkende mål.
    Mer preg av ønsker enn prioriteringer.
    Og stadig nye krav og bestillinger når nye utfordringer og problemer dukker opp i media, har bidratt til mer detaljert styring.

    Stor variasjon i antall mål for virksomhetene.
    Tendenser til at tildelingsbrevene har blitt romaner, for en del virksomheter ble antall mål fordoblet fra 2004 til 2012.

    Jeg har sagt det før, gjentar det nå:
    Trenger ikke tildelingsromaner.

    Får ikke dobbelt så gode resultater av dobbelt så mange mål. Flere arbeider allerede godt med dette.

    Nærings- og fiskeridepartementet fikk i år – ikke uten grunn – DFØs bedre stat-pris for forenkling og tydeliggjøring av målene overfor Innovasjon Norge.

  3. På enkelte områder er det lagt for mye vekt på prosess og involvering av ulike interesser og for lite vekt på gjennomføring og resultater.
    Ledere utnytter ikke nødvendigvis det handlingsrom de faktisk har.

    Dette er blant de utfordringer som jeg i samarbeid med finansministeren nå tar tak i med Program for bedre styring og ledelse.

Må styre annerledes
Skal vi øke gjennomføringskraften og bedre resultatorienteringen, må vi styre annerledes.
Styre mindre på detaljer og ha tydeligere overordnede prioriteringer.
Bare da kan vi legge forholdene til rette for det kontinuerlige endringsarbeidet som er nødvendig for at offentlig sektor og sentralforvaltningen skal løse oppgavene på en god måte,
til beste for innbyggere, næringsliv og samfunnet.

Det er folkevalgte organer som skal fastsette ambisjonsnivået.
Men målene for den enkelte virksomhet må bli til i dialog mellom departement og virksomhetsledere som har ansvar for resultatene

Vi vil gi dere som er ledere handlingsrom og tillit.
Samtidig kreve at dere leverer resultater til beste for innbyggerne.

Allerede nevnt jakten på tidstyvene. Handler om at medarbeidere skal få mer tid til å løse oppgaver slik at innbyggere og næringsliv kan få raskere og bedre løsninger.

Noen tidstyver er lette å se, lette å fange. Sunt folkevett.
Andre tidstyver skjuler seg i prosesser, rutiner, kulturer og vaner.
Vi må grave dypere og se mønstrene for å fjerne dem og sikre varig endring. Derfor er ikke tidstyvjakten en engangsoperasjon, men en arbeidsform.

Må fokusere på resultater, innovasjon og forbedring for dem virksomheten er til for.
Større handlingsrom, mer tillit og mindre kontroll må benyttes for å få dette til. Program for bedre styring og ledelse i staten skal gi trygghet for å drive frem nødvendige endringer og innovative og nye løsninger.

Endring er krevende. Derfor vil vi i løpet av dagen gi dere noen eksempler på hvordan dette kan gjøre. Eksempler som dere forhåpentlig kan ha glede av.
På departementsnivå er det etablert et fagnettverk for å lære på tvers.
På ledelsesområdet vil vi klargjøre prinsipper for god ledelse og støtte lederne gjennom kompetansetiltak. Vil fortløpende vurdere om det behov for ytterligere tiltak.

Tre spørsmål
Jeg ønsker at dere her i dag og framover, og ut fra eget ståsted, reflekterer over tre sentrale spørsmål: 

  1. Er styringen fokusert på resultater og samfunnseffekter – eller styrer vi for mye på ressurser og prosedyrer?
  2. Er styringen tydelig med klare overordnede prioriteringer – eller styrer vi for detaljert og uten tydelige prioriteringer?
  3. Sikrer dialogen mellom departement og virksomhet nødvendig handlingsrom – eller er styringen stivnet med ensidig fastsetting av krav fra departementet?

Gode svar på disse spørsmålene er et godt utgangspunkt for å innfri regjeringens ambisjon om en enda bedre statlig forvaltning.

En forvaltning som tiltrekker seg gode medarbeidere og som har samfunnets beste for øye. Å gjøre staten til en mer attraktiv arbeidsgiver blir enda viktigere etter som kampen om den kompetent arbeidskraften tiltar. Vi må huske at dagens arbeidssøkere stiller andre krav enn for 10 til 15 år siden.

Jeg håper konferansen gir inspirasjon til arbeidet med å nå disse målene.
Nå har jeg presentert noen av mine og regjeringens mål,  men jeg vet også jeg er avhengig av dere for å få det til.

Lykke til med konferansen og den innsatsen som skal gjøres etterpå!