Svar på spm. 1, 2, 4-7, 9, 12-16, 18, 19, 20 og 37 til Prop. 118 S (2013-2014)

Endringer i statsbudsjettet 2014 (endring av den differensierte arbeidsgiveravgiften og kompenserende tiltak)

Jeg viser til brev av 13. juni 2014 fra Senterpartiets stortingsgruppe med spørsmål til Prop. 118 S (2013-2014) om endringer av den differensierte arbeidsgiveravgiften og kompenserende tiltak. Nedenfor følger mine svar på spørsmålene 1, 2, 4-7, 9, 12-16, 18, 19, 20 og 37. Svar på de øvrige spørsmålene følger så snart de foreligger.

Spørsmål 1
Regjeringen skriver i proposisjonen at Norge har forpliktet seg til å avvikle gjeldende ordning for differensiert arbeidsgiveravgift innen utløpet av juni 2014. Har norske myndigheter tatt initiativ overfor ESA til en forlengelse av fristen for avvikling av gjeldende ordning, og hvilken respons har i så fall ESA gitt på dette?

Finansdepartementets svar
Norske myndigheter har forholdt seg til at gjeldende retningslinjer blir erstattet av nye retningslinjer med virkning fra 1. juli 2014. Ordningen som skal gjelde fra 1. juli, ble notifisert 13. mars i år, med forbehold om senere endringer dersom det skulle vise seg at sektorunntakene var for omfattende. Regjeringens etterfølgende dialog med EU og ESA ga grunnlag for å notifisere ordningen på nytt med mindre omfattende sektor­unntak. Dette ble gjort 3. juni. Vi har en god dialog med ESA om den videre prosessen, og notifikasjonen vil bli behandlet i ESAs kollegium onsdag 18. juni 2014.

Spørsmål 2
Regjeringen skriver i proposisjonen at norske myndigheter har notifisert ordningen på nytt for perioden 1. juli 2014 til 31. desember 2020. Videre skriver man at ESA ennå ikke har godkjent den notifiserte ordningen, men norske myndigheter har en god dialog med ESA om dette, og håper på en snarlig avklaring. Innebærer dette at det fortsatt ikke foreligger en notifisert ordning for differensiert arbeidsgiveravgift fra 1. juli 2014 eller er det kun omfanget av sektorunntakene som er uavklart med ESA?

Finansdepartementets svar
Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift som skal gjelde fra 1. juli 2014, ble første gang notifisert 13. mars 2014. Den ble notifisert på nytt den 3. juni 2014 for å kunne utnytte det handlingsrommet for begrensning av sektorunntakene som regjeringens dialog med EU og ESA har gitt grunnlag for. Norske myndigheter er i tett dialog med ESA om den videre prosessen frem mot endelig godkjenning av ordningen. Notifikasjonen vil bli behandlet av ESAs kollegium onsdag 18. juni 2014.

Spørsmål 4
Utvidelsen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift blir oppgitt å representere en avgiftslettelse for arbeidsgiverne på 500 millioner kroner. Er dette inkludert effekten av regjeringens forslag til tiltak som skal nøytralisere virkningen for kommunene som kommer inn under ordningen?

Finansdepartementets svar
Regjeringen foreslår at 31 nye kommuner innlemmes i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift fra 1. juli 2014. Denne geografiske utvidelsen av ordningen anslås isolert sett å gi en årlig avgiftslettelse på 500 millioner kroner. Virkningen av justeringer i kommunenes inntektsrammer og kompenserende tiltak er ikke inkludert i dette anslaget.

Spørsmål 5
Regjeringen har sagt den vil kompensere krone for krone virkningen av sektorunntakene. Hvordan vil virkningen av dette bli for en bedrift som får sterkt økte kostnader som følge av å måtte betale full sats i arbeidsgiveravgift? Kan det innenfor foreslåtte endringer gjennomføre kompenserende tiltak som får nødvendig effekt på bedriftsnivå? Jfr. Kap. 3.6 og bestemmelsene om regionalstøtte til foretak i vanskeligheter.

Finansdepartementets svar
Regjeringen har foreslått følgende kompensasjonsordninger:

  • Fribeløpsordning innføres for alle sektorer som på grunn av EUs regionalstøtteregelverk ikke lenger får lavere arbeidsgiveravgift.
  • Infrastrukturinvesteringer i Nord-Norge. Regjeringen foreslår kompensasjon i form av infrastrukturtiltak og økt statlig kjøp av persontransporttjenester.
  • Kjøp av transporttjenester. Fylkeskommunene blir kompensert for økte kostnader til kjøp av transporttjenester.
  • Kompensasjon gjennom nettolønnsordningen. Det foreslås å øke tilskuddet til sysselsetting av sjøfolk for å ta høyde for at rederier innenfor nettolønnsordningen kompenseres.

Fribeløpsordningen innebærer en delvis reversering av bortfallet av differensierte satser i arbeidsgiveravgiften. Arbeidsgivere med aktiviteter innenfor de unntatte sektorene kan med fribeløpsordningen likevel beregne arbeidsgiveravgift med reduserte satser. Den reduserte satsen kan benyttes inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler og det foretaket ville ha betalt med en sats på 14,1 pst., når opp i et gitt årlig fribeløp. Fribeløpsordningen kompenserer på denne måten de berørte bedriftene krone for krone inntil kompensasjonen når det gitte fribeløpet. Det er ikke handlingsrom for å yte kompensasjon rettet mot bedrifter i bestemte sektorer/regioner ut over fribeløpet.

Foretak med få ansatte eller med et lite omfang av sektorunntatte aktiviteter kan med fribeløpsordningen beregne arbeidsgiveravgift med lavere sats for alle lønnskostnader. En arbeidsgiver i sone V der satsen i arbeidsgiveravgiften er 0 pst., vil bli kompensert fullt ut gjennom fribeløpsordningen for lønnskostnader inntil knapt 3,2 mill. kroner. Forutsatt en gjennomsnittlig lønnskostnad på 400 000 kroner per ansatt betyr det at arbeidsgivere med 8 ansatte eller færre ikke vil betale arbeidsgiveravgift i sone V. Arbeidsgivere i sone II der satsen er 10,6 pst., kan ha lønnskostnader på knapt 12,9 mill. kroner og likevel bli kompensert fullt ut gjennom fribeløpsordningen. Foretak med høyere lønns­kostnader for sektorunntatte aktiviteter kan beregne arbeidsgiveravgift med lav sats inntil kompensasjonen når fribeløpet, men må deretter beregne avgiften med full sats. Beregningene forutsetter at bedriftene ikke mottar annen støtte som regnes innenfor taket for bagatellmessig støtte.

Foretak i vanskeligheter kan få bagatellmessig støtte og kan på visse vilkår også få støtte etter retningslinjene for foretak i vanskeligheter.

Spørsmål 6
Regjeringen skriver i proposisjonen at sektorunntakene innebærer at statens inntekter fra arbeidsgiveravgiften anslås å øke med om lag 1,2 mrd. kroner. Hvordan fordeler dette beløpet seg:

a)    På ulike sektorer. Det bes om konkrete tall for avgiftsøkning sektor for sektor, ut fra sektoroversikten
       som  ligger på side 7 i regjeringens proposisjon.
b)    På ulike fylker. Det bes om konkrete tall for avgiftsøkning fylke for fylke.
c)    På ulike kommuner. Det bes om konkrete tall for avgiftsøkning kommune for kommune.

Finansdepartementets svar
Sektorunntakene innebærer at statens inntekter fra arbeidsgiveravgiften anslås å øke med om lag 1,2 mrd. kroner årlig. Anslagene baserer seg på grunnlagsdata fra Skatteetaten. Virkningen av fribeløpsordningen er ikke med. Tabellene nedenfor viser provenyvirkningene fordelt på sektor, fylker og kommuner. Det er stor usikkerhet i anslagene, blant annet fordi det er lite tilgjengelig informasjon om den enkelte arbeidsgivers aktivitet innenfor de unntatte sektorene. Usikkerheten i anslagene øker når datagrunnlaget splittes opp på detaljert nivå som etterspurt. Tabell c) nedenfor viser virkningene for enkeltkommuner der provenyvirkningen av sektorunntakene er over 5 mill. kroner. I alle andre berørte kommuner er virkningen lavere enn 5 millioner kroner.

a)    Påløpt provenyvirkninger for unntatte sektorer. Helårsvirkning. Mill. kroner

 

Energi
sektoren

Finans
sektoren

Hoved-kontor/ rådgivning

Transport-sektoren

Sum

Proveny-virkning

290

190

60

660

1200



b)    Påløpt provenyvirkninger for unntatte sektorer. Fylkesfordelt helårsvirkning. Mill. kroner

Fylke

Mill. kroner

Hedmark

17

Oppland

31

Buskerud

10

Telemark

7

Aust-Agder

3

Rogaland

4

Hordaland

10

Sogn- og Fjordane

38

Møre- og Romsdal

22

Sør-Trøndelag

30

Nord-Trøndelag

28

Nordland

376

Troms

256

Finnmark

149

Ikke fordelt

220

Sum

1200


c)    Påløpt provenyvirkning for unntatte sektorer i kommunene. Fordelt på intervall. Mill. kroner

5-10 mill. kroner

10-30 mill. kroner

Over 30 mill. kroner

OPPDAL

VADSØ

ALTA

HEMNE

RØROS

VEFSN

LYNGEN

NORDREISA

BODØ

MELØY

LENVIK

SØR-VARANGER

SURNADAL

BRØNNØY

TROMSØ

NAMSOS

SORTLAND

HAMMERFEST

NORDKAPP

RANA

 

FRØYA

FAUSKE

 

NORD-AURDAL

NARVIK

 

VÅGAN

HARSTAD

 
     


Spørsmål 7
Regjeringen skriver i proposisjonen at utvidelsen av fribeløpsordningen gir en årlig besparelse på 450 mill. kroner. Hvordan fordeler beløpet seg:

a)    På ulike sektorer. Det bes om konkrete tall for redusert avgift sektor for sektor.
b)    På ulike fylker. Det bes om tall for redusert avgift fylke for fylke.
c)    På ulike kommuner. Det bes om konkrete tall for redusert avgift kommune for kommune.

Finansdepartementets svar
Regjeringen foreslår at det innføres en fribeløpsordning (bagatellmessig støtte) for alle unntatte sektorer. Fribeløpsordningen innebærer at arbeidsgivere likevel ikke må betale økt avgift opp til et gitt fribeløp. Utvidelsen av fribeløpsordningen gir en årlig avgiftslettelse anslått til 450 mill. kroner.

Det er stor usikkerhet i anslagene, blant annet fordi det er lite tilgjengelig informasjon om den enkelte arbeidsgivers aktivitet innenfor de unntatte sektorene. Usikkerheten i anslagene øker når datagrunnlaget splittes opp på detaljert nivå som etterspurt. Tabell c) nedenfor viser virkningene for enkeltkommuner der provenyvirkningen av fribeløpsordningen er over 5 mill. kroner. I alle andre berørte kommuner er virkningen lavere enn 5 millioner kroner.

a)    Påløpt provenyvirkninger for fribeløpsordningen. Helårsvirkning. Mill. kroner

Energi-sektoren

Finans-
sektoren

Hoved-
kontor/
rådgivning

Transport-
sektoren

Sum

95

75

60

220

450


b)    Påløpt provenyvirkning for fribeløpsordningen. Fylkesfordelt helårsvirkning. Mill. kroner

Fylke

Mill. kroner

Hedmark

6

Oppland

23

Buskerud

9

Telemark

9

Aust-Agder

3

Rogaland

4

Hordaland

3

Sogn og Fjordane

26

Møre og Romsdal

18

Sør-Trøndelag

25

Nord-Trøndelag

19

Nordland

118

Troms

71

Finnmark

52

Ikke fordelt

64

Sum

450


c) Tabellen nedenfor viser provenyvirkningene i millioner kroner av fribeløpsordningen for den enkelte 
kommune fordelt på intervaller.

5-10 mill.

Over 10 mill.

BRØNNØY

NARVIK

SØR-VARANGER

HARSTAD

HAMMERFEST

ALTA

NAMSOS

BODØ

VADSØ

TROMSØ

FAUSKE

 

SORTLAND

 

RANA

 


Spørsmål 9
Regjeringen skriver i proposisjonen at man vil øke tilskuddet til sysselsetting av sjøfolk for å ta høyde for at rederier innenfor nettolønnsordningen kompenseres med anslagsvis 25 mill. kroner i 2014 og 80 mill. kroner i 2015.
b) Hvordan vil beløpet for hhv 2014 og 2015 fordeles mellom ulike rederier? Det bes om konkrete tall for det enkelte rederi.
c) Hvor stor andel av rederienes økte kostnader vil beløpet i pkt. a) dekke? Det bes om en samlet andel, samt andel for det enkelte rederi.

d) Hvordan skal øvrige merkostnader for rederiene kompenseres.

Finansdepartementets svar
Svaret er utarbeidet i samråd med Nærings- og fiskeridepartementet.

Sjøfartsdirektoratet er forvalter av Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. Basert på Sjøfartsdirektoratets data for 5. termin 2013 anslås det at endringen av den differensierte arbeidsgiveravgiften vil omfatte 49 rederier. Dette fordeler seg på 10 rederier i avgiftssone 2, 1 rederi i avgiftssone 3, 27 rederier i avgiftssone 4, 7 rederier i avgiftssone 4a og 4 rederier (inkl. Hurtigruten) i avgiftssone 5.

I påfølgende tabell gis anslag for økning i arbeidsgiveravgift og hvor stor del av denne økningen som vil bli kompensert gjennom nettolønnsordningen i 2014 og 2015.

Avgiftssone

Antall rederi

Antall sjøfolk

Anslåtte økte kostnader i 2014
(i mill. kroner)

Anslått kompensasjon gjennom  nettolønns-ordningen i 2014
(i mill. kroner)

Anslåtte økte kostnader i 2015
(i mill. kroner)

Anslått kompensasjon gjennom  nettolønns-ordningen i 2015
(i mill. kroner)

2

10

229

1.6

0.2

4.7

0.5

3

1

25

0.3

0.2

1

0.7

4

27

607

9.3

5

28

15

4a

7

218

2.3

1

7

3

5 (ikke inkl. Hurtigruta)


3


43


1.3


0.6


4


1.8

Hurtigruta

1

997

21.7

18.3

65

55

Totalt

49

2 119

36.5

25.3

109.7

76



Det tas forbehold om terminvise variasjoner. Det gjøres videre oppmerksom på at ikke-refusjonsberettiget personell (for eksempel ikke del av sikkerhetsbemanning om bord på Hurtigruta) og øvrige ansatte uten rett til sjømannsfradrag ikke kompenseres gjennom tilskuddsordningen.

For å kunne prioritere de mest effektive tiltakene og unngå for mye administrasjon har Regjeringen forutsatt provenynøytralitet samlet, men ikke nødvendigvis på sektornivå, bedriftsnivå eller kommunenivå.

Spørsmål 12
Regjeringen skriver i proposisjonen at sektorunntakene i den generelle delen av ordningen skal gjennomføres slik at ingen arbeidsgivere kan beregne redusert avgift for sektorunntatte aktiviteter, og at dette gjelder uavhengig av omfanget av sektorunntatte aktiviteter hos den enkelte arbeidsgiver. Hva innebærer dette konkret for berørte bedrifter?

Finansdepartementets svar
Sektorunntakene i retningslinjene for regional statsstøtte innebærer at det vil være i strid med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen å gi differensiert arbeidsgiveravgift etter den generelle ordningen som kommer sektorunntatte aktiviteter til gode. Forslaget til avgiftsvedtak innebærer at arbeidsgivere som utfører sektorunntatte aktiviteter i utgangspunktet skal benytte full sats ved sin avgiftsberegning. Arbeidsgivere som ønsker det, kan imidlertid etablere et klart regnskapsmessig skille mellom det avgiftsgrunnlaget som knytter seg til henholdsvis de sektorunntatte aktivitetene og øvrige aktiviteter. Med et slikt skille, kan arbeidsgiveren likevel benytte redusert sats på avgiftsgrunnlaget som knytter seg til de øvrige aktivitetene. De kan også benytte redusert sats innenfor rammene av fribeløpsordningen for de sektorunntatte aktivitetene.

Spørsmål 13
Regjeringen skriver at kravene til regnskapsmessig skille vil gjelde også ved bruk av fribeløpsordningen på de sektorunntatte aktivitetene hvis arbeidsgiver har blandet virksomhet.

a) Må bedrifter som totalt sett har lønnskostnader under grensen for fribeløpsordningen og som driver blandet virksomhet, etablere et regnskapsmessig skille mellom ulike aktiviteter?
b) Må bedrifter, der de totale lønnskostnadene for sektorunntatte aktiviteter ligger under fribeløpet, og som driver blandet virksomhet, etablere et regnskapsmessig skille mellom ulike aktiviteter?

Finansdepartementets svar
Arbeidsgivere med blandet virksomhet (utfører både aktiviteter som er omfattet av den generelle ordningen og sektorunntatte aktiviteter) må som utgangspunkt etablere et klart regnskapsmessig skille for å benytte redusert sats på avgiftsgrunnlaget som knytter seg til de aktivitetene som er omfattet av ordningen. Dette gjelder også når det kan benyttes redusert sats av den delen av avgiftsgrunnlaget som knytter seg til de sektorunntatte aktivitetene uten at fribeløpet overskrides.

Arbeidsgivere som kan benytte redusert sats på det totale avgiftsgrunnlaget uten å overstige grensene i fribeløpsordningen (generelt 450 000 kroner), trenger likevel ikke å etablere noe regnskapsmessig skille for å kunne benytte redusert sats. Det presiseres imidlertid at arbeidsgivere som utfører godstransport på vei, må etablere regnskapsmessig skille mellom slik transport og andre aktiviteter dersom det lavere grensebeløpet for godstransport på vei (225 000 kroner) overstiges.

Spørsmål 14
Regjeringen skriver i proposisjonen at fribeløpet ut fra de minimis-forordningen på 200.000 euro gjelder for en rullerende periode på tre år med utgangspunkt i inntektsår. Er det ut fra denne forordningen noen begrensninger på det årlige fribeløpet, eller kan hele beløpet på 200.000 euro benyttes i løpet av ett år?

Finansdepartementets svar
Støtte innenfor rammene av de minimis-forordningen kan etter forordningen mottas innenfor ett og samme inntektsår. Dette forutsetter da at det ikke mottas noen bagatellmessig støtte de to påfølgende årene. I forslaget til avgiftsvedtak er det imidlertid lagt opp til å videreføre gjeldende nasjonale regulering som innebærer at slik støtte fordeles over tre inntektsår innenfor de årlige fribeløpene.

Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at arbeidsgivere som ikke har mottatt bagatellmessig støtte hittil i år, kan benytte hele årets fribeløp ved avgiftsberegningen for annet halvår 2014.

Spørsmål 15
Regjeringen skriver at av praktiske hensyn er fribeløpet omregnet til norske kroner og fordelt med en tredel på det enkelte inntektsår. Innebærer dette at det er innført en nasjonal begrensning i det årlige fribeløpet?

Finansdepartementets svar
Bagatellmessig støtte kan etter de minimis-forordningen ikke overstige 200 000 Euro over en rullerende treårsperiode. På grunn av valutakursendringer mellom norske kroner og Euro vil dette maksimale beløpet fluktuere over tid dersom det angis i norske kroner.

Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift er en ordning med driftsstøtte, der støtten mottas løpende gjennom inntektsåret. Av hensyn til forutberegnelighet for arbeidsgiverne og for å sikre at det ikke tildeles ulovlig statsstøtte, fastsettes det et årlig fribeløp i Stortingets avgiftsvedtak. Dette er ikke utformet som en begrensning, men som en tilpasning av grensen etter forordningen for at den skal fungere i en ordning med løpende driftsstøtte som gis i norske kroner.

Spørsmål 16
Regjeringen skriver at reglene for klart regnskapsmessig skille for bedrifter som driver blandet virksomhet hovedsakelig er en videreføring av gjeldende regler for slike virksomheter, men med utvidet anvendelsesområde. Videre skriver man at det nye regelverket vil bli mer komplisert og krevende å etterleve for arbeidsgiverne, spesielt de som har blandet virksomhet. Hva er de beregnede økte administrative kostnadene for virksomhetene i sektorene transport og energi som følge av utvidet anvendelsesområde og at regelverket blir mer komplisert og krevende å etterleve? Hvordan vil disse ekstra kostnadene for bedriftene bli kompensert?

Finansdepartementets svar
Det foreligger ikke tilstrekkelig grunnlag til å anslå de økte kostnadene som arbeidsgiverne blir påført som følge av de nye begrensningene i ESAs retningslinjer for regional statsstøtte. Dette vil variere fra arbeidsgiver til arbeidsgiver, og er i noen utstrekning også avhengig av hvilke valg den enkelte arbeidsgiver tar. Det er ikke lagt opp til noen særskilt kompensasjon for dette.

Spørsmål 18
Regjeringen skriver at systemendringene vil medføre at Skatteetaten vil måtte bruke flere ressurser til informasjon, veiledning og kontroll. Hvor mye ekstra ressurser beregner regjeringen at Skatteetaten skal bruke på dette, og hvordan skal disse kostnadene dekkes inn?

Finansdepartementets svar
Skatteetatens behov for ressurser til informasjon, veiledning og kontroll dekkes innenfor etatens gjeldende rammer.

Spørsmål 19
Vil berørte regioner bli kompensert fullt ut krone-for-krone for de samfunnsøkonomiske konsekvensene av endringer i DA?

Finansdepartementets svar
Regjeringens forslag innebærer at omfanget av kompenserende tiltak om lag tilsvarer avgiftsøkningen som følger av sektorunntakene.

Fribeløpsordningen innebærer at arbeidsgivere med aktiviteter innenfor de unntatte sektorene likevel kan beregne arbeidsgiveravgift med reduserte satser. Den reduserte satsen kan benyttes inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler og det foretaket ville ha betalt med en sats på 14,1 pst., når opp i et gitt årlig fribeløp. Fribeløpsordningen kompenserer på denne måten de berørte bedriftene krone for krone inntil kompensasjonen når det gitte fribeløpet. Det er ikke handlingsrom for å yte kompensasjon rettet mot bedrifter i bestemte sektorer/regioner ut over fribeløpet.

Foretak med få ansatte eller med et lite omfang av sektorunntatte aktiviteter kan med fribeløpsordningen beregne arbeidsgiveravgift med lavere sats for alle lønnskostnader. En arbeidsgiver i sone V, der satsen i arbeidsgiveravgiften er 0 pst., vil bli kompensert fullt ut gjennom fribeløpsordningen for lønnskostnader inntil knapt 3,2 mill. kroner. Forutsatt en gjennomsnittlig lønnskostnad på 400 000 kroner per ansatt betyr det at arbeidsgivere med 8 ansatte eller færre ikke vil betale arbeidsgiveravgift i sone V. Arbeidsgivere i sone II der satsen er 10,6 pst. kan ha lønnskostnader på knapt 12,9 mill. kroner og likevel bli kompensert fullt ut gjennom fribeløpsordningen. Foretak med høyere lønns­kostnader for sektorunntatte aktiviteter kan beregne arbeidsgiveravgift med lav sats inntil kompensasjonen når fribeløpet, men må deretter beregne avgiften med full sats.

Regjeringen foreslår videre andre tiltak for å kompensere for sektorunntakene i arbeidsgiveravgiften:

Infrastrukturtiltak i Nord-Norge: Regjeringen foreslår kompensasjon i form av infrastrukturtiltak og økt statlig kjøp av persontransporttjenester på 1,6 mrd. kroner i perioden 2014-2018. I 2014 foreslår regjeringen økte bevilgninger på samlet 124 mill. kroner i slik støtte.
Kjøp av transporttjenester: Fylkeskommunenes økte kostnader til kjøp av transporttjenester foreslås kompensert med 44 mill. kroner i 2014 gjennom en økning av skjønnstilskuddet som inngår i fylkeskommunenes frie inntekter.
Kompensasjon gjennom nettolønnsordningen: Det foreslås å øke tilskuddet til sysselsetting av sjøfolk for å ta høyde for at rederier innenfor nettolønnsordningen kompenseres med anslagsvis 25 mill. kroner i 2014. 

Samlet innebærer forslagene at omfanget av kompenserende tiltak om lag tilsvarer avgiftsøkningen som følger av sektorunntakene.

Spørsmål 20
Regjeringen skriver at DA-ordningen virker målrettet ved å favorisere bruk av arbeidskraft framfor andre innsatsfaktorer som for eksempel maskiner og transporttjenester, og ved å favorisere bruk av arbeidskraft i distriktene fremfor sentrale strøk. Videre skriver regjeringen at man på denne måten stimulerer arbeidsmarkedet i distriktene, noe som gir grunnlag for økt bosetning.

a) Hvordan vurderes de fremlagte endringene i arbeidsgiveravgift å kunne påvirke sysselsettingen i distriktene, og hvordan vil regjeringen kompensere berørte regioner for eventuelle negative sysselsettingseffekter.
b) Hvordan vurderes endringene i arbeidsgiveravgift å kunne påvirke folketallet i distriktskommuner, og hvordan vil regjeringen kompensere berørte regioner og kommuner for eventuelle negative konsekvenser knyttet til bosetting og folketall?

Finansdepartementets svar
Regjeringens forslag til kompenserende tiltak med fribeløp, nettolønnsordningen, kjøp av transporttjenester og infrastrukturtiltak anslås å nøytralisere den provenymessige virkningen av sektorunntakene i ESAs nye regelverk for regionalstøtte. Finansdepartementet har derfor ikke grunnlag for å anslå vesentlige negative sysselsettingseffekter eller endringer i folketallet i distriktskommunene som følge av de samlede foreslåtte endringene. Behovet for overføringer til kommunene vurderes årlig gjennom kommuneøkonomiopplegget.

Spørsmål 37
Står Norge fritt til å avgjøre hvilke soner fribeløpsordningen generelt skal gjelde for?

Finansdepartementets svar
Ja, fribeløpsordningens geografiske virkeområde kan fritt bestemmes av norske myndigheter.

 

Med hilsen
Siv Jensen