Svar på spm. 1125 fra stortingsrepresentant Eirik Sivertsen

Pensjonsinnbetalinger og konsekvenser for kommunene

Jeg viser til brev av 21. august fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Eirik Sivertsen til skriftlig besvarelse:

”Medfører oppslaget i Dagens Næringsliv om økte pensjonsinnbetalinger på 5,5 milliarder riktighet, hvilke konsekvenser vil dette få for kommunene og hva vil statsråden gjøre med det?

Dagens Næringsliv skriver 23. juli i år at norske kommuner får en ekstraregning på 5,5 milliarder kroner. Dette skyldes at finanstilsynet, med finansdepartementets velsignelse, har endret beregningsrenten for livsforsikringer fra årsskiftet.”

Finansdepartementets svar:
Beregningsrenten er den renten livsforsikringsselskaper og pensjonskasser anvender ved beregning av premier og tilhørende forsikringsmessige avsetninger for pensjoner mv. Når renter og avkastningsmuligheter er lave, må fremtidige utbetalinger fra pensjonsinnretningene i større grad sikres gjennom premiebetalinger og i mindre grad gjennom avkastningen på forsikringsmidlene.

Myndighetene fastsetter en øvre grense for beregningsrenten for å avgrense det ansvaret livsforsikringsselskapene og pensjonskassene kan påta seg for framtidig avkastning, og på den måten bidra til trygghet for fremtidige pensjonsutbetalinger. Det følger av forskrift av 30. juni 2006 til forsikringsvirksomhetsloven § 2-3 at Finanstilsynet til enhver tid skal fastsette høyeste tillatte beregningsrente ut fra bestemmelsen i direktiv 2002/83/EF. Finanstilsynet besluttet 26. juni 2014 å sette ned den høyeste tillatte beregningsrenten for livsforsikring fra 2,5 pst. til 2,0 pst. fra 1. januar 2015.

I sitt høringsbrev anslår Finanstilsynet at renteendringen vil øke pensjonspremiene i kommunesektoren med 12-13 pst. I 2013, som er siste tilgjengelige regnskapsår, utgjorde pensjonspremiene for kommuner og fylkeskommuner i alt 26,0 mrd. kroner. For kommuner og andre offentlige institusjoner anslår Finanstilsynet en samlet premie-økning på 5,5 mrd. kroner. Dette anslaget inkluderer bl.a. også helseforetakene.  

De betalte pensjonspremiene i kommunesektoren kan svinge betydelig fra år til år. I 2002 ble det derfor innført et skille i kommuneregnskapene mellom pensjonspremier og pensjonskostnader. Premiene fastsettes og betales til livsforsikringsselskapene eller pensjonskassene og kan avvike fra de beregnede kostnadene som kommunene fører i det enkelte års regnskap. Forskjellen mellom beregnede pensjonskostnader og pensjonspremier, det såkalte premieavviket, føres i balansen og kostnadsføres (amortiseres)i regnskapene over et bestemt antall år (7 år fra og med 2015). Endringen i beregningsrenten fra 1. januar 2015 vil dermed ikke påvirke kommunesektorens beregnede pensjonskostnader og kommuneregnskapene i 2015, men vil kunne øke de beregnede pensjonskostnadene i sektoren i 2016.

Utviklingen i kommunesektorens samlede pensjonskostnader inngår som en del av tallgrunnlaget som ligger til grunn for de årlige kommuneoppleggene. Samtidig må det understrekes at kommuner og fylkeskommuner er rammestyrt og har et selvstendig ansvar for pensjon som en del av lønns- og avtalevilkårene i kommunesektoren. 

Med hilsen

Siv Jensen