Svar på spm. 599 fra stortingsrepresentant Ola Elvestuen

Om skatteloven

Jeg viser til brev av 28. mars fra Stortingets presidentskap vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Ola Elvestuen til skriftlig besvarelse:

"Vil samferdselsministeren ta initiativ til en gjennomgang av regelverket med sikte på endringer som kan sikre at skatteloven ikke virker begrensende på nødvendige investeringer i kommunal eller fylkeskommunal infrastruktur?

Begrunnelse :
Stortinget har nylig vedtatt endringer i skatteloven som blant annet innebærer begrensninger i fradragsretten for gjeldsrenter i såkalte interessefellesskap. Bakgrunnen for endringen var blant annet å ramme internasjonale selskaper som driver skatteplanlegging gjennom plassering av konsernets gjeld i selskaper som er hjemmehørende i land med høy skattesats og store muligheter for skattemessige fradrag for gjeldsrenter, mens renteinntektene beskattes lavt hos nærstående mottaker i land med lavere skatt.

Forslaget vil imidlertid også ramme legitime, ikke skattemotiverte, låneforhold mellom kommuner og deres selskaper, der produksjonen av primære kommunale/fylkeskommunale oppgaver er organisert i aksjeselskaper eller i interkommunale selskaper.

For Oslo kommunes vedkommende vil dette blant annet gjelde for selskaper som utfører, drifter og eier/leier ut infrastruktur og vognmateriell til kollektivtrafikken i Oslo. Selskaper som ikke har profittformål for kommunen som eier. Begrensninger i fradragsretten for gjeldsrenter for slike selskaper innebærer i realiteten en beskatning av kommunens satsing på kollektivtrafikk, og vil gi kommunene dårligere incentiver for satsing på kollektivtrafikk.

Endringen kan innebære at slike selskaper heretter må hente inn kapital i eksterne kapitalmarkeder, til en høyere kostnad."

Finansdepartementets svar:
Formålet med reglene om begrensning av fradrag for renter som betales mellom skattytere som er i interessefellesskap (interne renter), er i hovedsak å hindre tilpasninger ved at det føres fradrag for rentekostnader i Norge, mens renteinntektene beskattes lavt hos nærstående mottaker i land med lavere skatt. Problemstillingen med utnytting av satsforskjeller kan imidlertid også være aktuell innenlands, for eksempel i forbindelse med lån fra kommuner til kommunalt eide selskap, jf. omtalen i Prop. 1 LS (2013–2014). Kommunene er ikke skattepliktige for renteinntektene, mens selskapene har fradragsrett for rentekostnadene. I den grad kommuner reduserer skattbart overskudd i sine selskap gjennom uforholdsmessige rentebetalinger, forskyves inntekter fra staten til den enkelte kommune.

Lån fra eierkommuner til kommunalt eide selskap bør ikke unntas fra reglene om begrensning av fradrag for renter. Slike selskaper er skattepliktige, og bør ha de samme rammene for rentefradrag som annen virksomhet. Som påpekt i Prop. 1 LS (2013–2014) vil et eget unntak for kommunalt eller fylkeskommunalt eide selskap også ha en problematisk side mot EØS-retten.

Med hilsen
Siv Jensen