Svar på spm. 633 fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe

Merverdiavgiftskompensasjon og dugnadsarbeid

Jeg viser til brev 3. april 2014 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe:

«I enkelte kommuner er det nå en diskusjon om dugnadsarbeid på idrettsanlegg kan medføre reduksjon i momskompensasjonen til kommunene. Bakgrunnen er Skattedirektoratets fellesskriv av 24.05.13. Er finansministeren enig i Skattedirektoratets fortolkning av regelverket, og hva vil finansministeren gjøre for å sikre at dugnadsarbeid fortsatt kan ytes for å få bygd idrettsanlegg uten at kommunen risikerer å miste retten til merverdiavgifts kompensasjon?

Begrunnelse:
Skattedirektoratets fellesskriv 25.5.2013 redegjør for hovedprinsippene i regelverket angående omfanget av kommunenes kompensasjonsrett ved oppføring og drift av idrettsanlegg. Det uttales i fellesskrivet: «Kompenasjonsretten for kommunene er generell, jv§2 første ledd bokstav a, men med enkelte begrensninger i §4. Etter bestemmelsene i § 4 første ledd må for det første en anskaffelse være kommunens for at det i det hele tatt skal kunne foreligge rett til kompensasjon. Dette innebærer at kommunen må være det subjektet som gjennom inngåelse av kontraktene anskaffer varene eller tjenestene og har ansvar samt senere eierskap til f. eks idrettsanlegg. Videre ytes kompensasjon bare i den uttrekning anskaffelsen skjer til bruk i den kompensasjonsberettigede virksomheten. Eksempelvis vil et anlegg som anskaffes for å overdras vederlagsfritt til andre ikke være til bruk i kommunens kompensasjonsberettigede virksomhet.

Det anses innenfor kommunens alminnelige virksomhetsområdet mv å stille idrettsanlegg til disposisjon for allmennheten. Imidlertid må det å stille et idrettsanlegg(vederlagsfritt) til disposisjon for allmennheten(kompensasjonsberettiget), avgrenses mot utleievirksomheten som ikke er kompensasjonsberettiget, jf. kompensasjonslovens § 4 annet ledd nr. 3. Bakgrunnen for utleieregelen er bl.a. at kommunen vil kunne få en betydelig konkurransefordel i forhold til private ved utleie til ikke-avgiftspliktige virksomheter.

Det foreligger utleie etter bestemmelsen i § 4 annet ledd nr. 3 av et idrettsanlegg når det stilles til disposisjon for bruker mot vederlag. Vederlaget trenger ikke nødvendigvis ytes som et månedlig leiebeløp på vanlig måte etter en alminnelig leiekontrakt. Også eksempelvis et idrettsanleggs hele eller delvise finansiering av oppføring av anlegget gjennom tilskudd av pengebeløp, innskudd til kjøp av maskiner til drift av anlegget og dugnadsarbeid mv vil måtte anses som vederlag, derimot ikke gaver fra andre enn brukerne. I den grad den som yter vederlag rent faktisk bruker anlegget eller ha førsteprioritet innenfor bestemte tidsrom, vil det foreligge utleie.

I flere kommuner er dugnadsarbeid fra f. eks. idrettslag viktig for å kunne realisere idrettsanlegg. Med Skattedirektoratets fortolkning av regelverket vil dugnadsarbeid straffes økonomisk ved at kommunene vil få en reduksjon merverdiavgiftskompensasjonen, evt. krav om tilbakeføring av tidligere gitt kompensasjon.»

Svar:
Den generelle merverdiavgiftskompensasjonsordningen for kommunesektoren ble innført 1. januar 2004, jf. lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. (kompensasjonsloven).

Formålet med den generelle kompensasjonsordningen er å motvirke at merverdiavgiften påvirker kommunenes valg mellom å produsere avgiftspliktige tjenester selv (uten avgift) eller å kjøpe tjenestene fra private aktører (med avgift).

Ordningen innebærer at kommunene får kompensert merverdiavgiften på anskaffelser av i utgangspunktet alle varer og tjenester.

Ut fra sitt formål er kompensasjonsordningen ingen støtteordning for kommunene. Kompensasjonsordningen er finansiert av kommunesektoren selv ved trekk i statlige overføringer som tilsvarer omfanget av ordningen da den ble innført. Ordningen er således provenynøytral for statskassen.

Kompensasjonsordningen omfatter kommuner, fylkeskommuner mv. samt private eller ideelle virksomheter som produserer helse-, sosial- eller undervisningstjenester som kommunene eller fylkeskommunene er pålagt ved lov å utføre. Dette innebærer at private eller ideelle virksomheter ikke har rett til kompensasjon for merverdiavgift på anskaffelser innen kultur eller idrett siden dette ikke er lovpålagte oppgaver for kommunen eller fylkeskommunen. 

Omsetning og utleie av fast eiendom er ikke merverdiavgiftspliktig. Ved omsetning eller utleie av fast eiendom skal det dermed ikke beregnes utgående merverdiavgift på vederlaget. Motstykket er at det ikke foreligger rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester til bruk i virksomheten. Gjennom retten til kompensasjon ville kommunene kunne få en betydelig konkurransefordel i forhold til private ved salg og utleie av fast eiendom. Retten til kompensasjon er derfor avskåret for anskaffelser til bygg, anlegg eller annen fast eiendom for salg eller utleie, jf. kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 3. På denne måten stilles kommuner og fylkeskommuner likt med privat næringsliv når de krever betaling for sine utleietjenester.  

Med «leie» forstås at bruksretten til en eiendom stilles til disposisjon for en annen for et avgrenset tidsrom og mot vederlag. Dette betyr at dersom en kommune låner ut eller på annen måte vederlagsfritt stiller eiendommen til disposisjon for andre, vil anskaffelsen være kompensasjonsberettiget. Det er også antatt at dersom betalingen er mer symbolsk, for eksempel for å dekke rengjøring, vil det ikke anses å foreligge utleie.

Hvorvidt det foreligger et låneforhold eller et utleieforhold, vil måtte avgjøres etter en konkret vurdering. Etter omstendighetene kan derfor også dugnadsarbeid framstå som et direkte vederlag for bruk av et anlegg og dermed avskjære kommunens rett til kompensasjon. Hvis dugnadsarbeidet er mer omfattende og systematisk, er det etter departementets mening naturlig å likestille dette med et vederlag for utleie. Det er likevel kun merverdiavgift på anskaffelser til utleievirksomheten som ikke kompenseres. Annen kommunal bruk av anlegget, eksempelvis allmenhetens bruk og skolens bruk, vil fremdeles gi grunnlag for kompensasjon. 

Som det framgår over er formålet med å avskjære retten til kompensasjon ved utleie av fast eiendom å motvirke at kommunene får en konkurransefordel i forhold til private utleiere. Dette gjelder også dersom dugnadsarbeider er vederlaget. Verdien av arbeidet må fastsettes etter en konkret vurdering. Det er derfor ikke riktig å betegne dette som en økonomisk straff.

Jeg vil dessuten vise til at Kulturdepartementet har ansvaret for to ordninger for merverdiavgiftskompensasjon.

Den ene ordningen gjelder kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg og omfatter alle som oppfyller vilkårene for å motta spillemidler gjennom Kulturdepartementets tilskuddsordninger for bygging av idrettsanlegg (med unntak av kommuner/fylkeskommuner mv.). Det kan søkes om kompensasjon av merverdiavgift knyttet til anleggselementer som er berettiget tilskudd fra spillemidlene.

Den andre ordningen gjelder kompensasjon av merverdiavgift til frivillige organisasjoner. For å søke kreves at det er en frivillig organisasjon der frivillig innsats er en viktig del av virksomheten. I tillegg må organisasjonen være registrert i Frivilligregisteret.

På bakgrunn av gjennomgangen over ser jeg ikke behov for nærmere å vurdere Skattedirektoratets fortolking av regelverket.       

Med hilsen
Siv Jensen