Svar på spm. 949 fra stortingsrepresentant Arild Grande

Jeg viser til brev 16. juni 2014 fra Stortingets president vedlagt spørsmål nr. 949 fra stortingsrepresentant Arild Grande til skriftlig besvarelse:

«Hvilket tidsperspektiv legger statsråden til grunn, når hun skal planlegge virkemidlene for en bransje i omstilling?

Begrunnelse:
Det er store omstillinger i avisbransjen for tiden, der man har startet overgangen fra papiraviser til digitale aviser på nett.»

Svar:
Siden spørsmålet er stilet til finansministeren, legger jeg til grunn at det med virkemidler siktes til merverdiavgiften.

I Sundvolden-erklæringen står det at regjeringen vil likestille papir- og e-aviser gjennom å etablere en felles, lav merverdiavgiftssats.

Merverdiavgiften er en generell forbruksavgift som i utgangspunktet skal ilegges alle varer og tjenester med en alminnelig sats på 25 pst. Papiraviser er fritatt for merverdiavgift. Fritak innebærer at det gis fradrag for inngående merverdiavgift på varer og tjenester som er til bruk i virksomheten, men at det ikke beregnes utgående merverdiavgift (null-sats). Fritak er dermed en indirekte subsidiering via avgiftssystemet. For 2014 er fritaket for papiraviser anslått å innebære en støtte på om lag 1,5 mrd. kroner årlig. Fritaket omfatter ikke e-aviser, dvs. at disse ilegges alminnelig sats.

Redusert merverdiavgiftssats har provenykonsekvenser og må vurderes i forbindelse med de årlige budsjettene. Lav merverdiavgiftssats på dette området har også en side til EØS-avtalen. Felles, lav sats på papir- og e-aviser må notifiseres til og godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan (ESA) før den kan tre i kraft.

Merverdiavgiftens rolle som en generell forbruksskatt og viktig inntektskilde for staten tilsier at avgiftssatsen ikke settes opp eller ned avhengig av en bransjes økonomiske situasjon, behov for omstillinger mv.

Jeg vil imidlertid vurdere dette nærmere og komme tilbake til Stortinget med saken i forbindelse med budsjettet for 2015.

Med hilsen

Siv Jensen