Svar på spm. nr. 9 fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Finansdepartementet

Jeg viser til brev 2. oktober 2014 fra Stortingets presidentskap vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen.

«For å få bevilling som registrert revisor trenger man tre års revisjonspraksis godkjent av Finanstilsynet. I dag er det avgjørende om arbeidsgiver er et privat eller offentlig selskap. Mye har imidlertid endret seg siden regelverket ble bestemt. Kommunal sektor har endret seg; det samme har kommunal revisjon. Hva vil finansministeren gjøre for å sikre at faktisk revisjonspraksis legges til grunn for bevilling, ikke hva slags organisasjon man er ansatt i?»

Svar:
Etter revisorloven § 3-3 skal registrerte og statsautoriserte revisorer ha minst tre års variert praksis i revisjon av årsregnskap eller tilsvarende økonomiske oppgjør. Etter forskrift kan Finanstilsynet godkjenne inntil to års praksis fra bl.a. kommunal- og fylkeskommunal revisjon, dersom denne praksisen klart anses å være relevant i forhold til revidering av årsregnskap for revisjonspliktige.

Revisorloven § 3-3 har sin bakgrunn i revisorlovutredningen (NOU 1997:9), hvor det ble konkludert med at praksis fra offentlig revisjon normalt ikke gir tilstrekkelig erfaring på områder som klientkontakt, uavhengighetsrelasjoner og ansvarsproblematikk. Utvalget mente imidlertid at det ville være forsvarlig å godkjenne inntil ett års praksis fra offentlig revisjon mv., noe departementet sluttet seg til, jf. Ot. prp. nr. 75 (1997-98). Stortinget mente imidlertid at det burde være anledning til å godkjenne inntil to år fra offentlig revisjon mv., dersom praksisen var ledet av godkjent revisor, og rettet seg mot det private næringsliv, jf. Innst. O. nr. 25 (1998-99).

Spørsmålet om praksisgodkjennelse fra kommunal revisjon ble vurdert på nytt i forbindelse med gjennomføringen av EØS-regler som svarer til revisjonsdirektiv 2006/43/EF, jf. forslaget i Ot. prp. 78 (2008-2009) om å videreføre ordningen, som Stortinget sluttet seg til, jf. Innst. O. nr. 101 (2008-2009) kap. 7.

Etter henvendelser fra KS Bedrift konkluderte Finansdepartementet i brev 7. februar 2013 at kommunal revisjonspraksis fortsatt ikke kan likestilles med praksis fra privat virksomhet. Departementet viste i brevet til at spørsmålet om godkjennelse av praksis fra kommunal revisjon ble vurdert i forbindelse med gjennomføringen av revisjonsdirektivet. Etter departementets vurdering var det ikke endrede forhold av betydning siden den gang, slik at det ikke var grunnlag for en isolert vurdering av om praksiskravet i revisorloven burde endres. Departementet viste imidlertid i brevet til at EU-kommisjonen hadde lagt frem forslag til endringer i revisjonsdirektivet, som vil gjennomføres i norsk rett etter innlemmelse i EØS-avtalen. Etter departementets vurdering ville forslaget til nye EØS-regler medføre behov for en mer helhetlig gjennomgang av revisjonsloven. Departementet mente en ny vurdering av praksisgodkjennelse fra kommunal revisjon bør gjøres i forbindelse med en slik gjennomgang.

EU har nylig vedtatt et revidert revisjonsdirektiv (direktiv 2014/56/EU) og en ny revisjonsforordning (forordning 537/2014). Direktivet skal være gjennomført og nasjonale regler skal tre i kraft i EU 16. juni 2016. Forordningen trer i kraft på samme tidspunkt. Regelverket antas å være EØS-relevant. Jeg vil derfor påse at vi vurderer praksiskravet og hva slags praksis som skal godkjennes i forbindelse med en utredning av gjennomføring i norsk rett av kommende EØS-regler som svarer til EUs nye regelverk på revisjonsområdet.

Med hilsen

Siv Jensen