Tale ved Norsk Kulturråds årskonferanse

Kjære alle sammen.    

Trenger vi egentlig kunst og kultur?       

Svaret er et rungende ja, og like selvsagt som spørsmålet er provoserende.

Men årsakene - hvorfor vi trenger kunst, er ikke alltid like tydelige.

Et samfunn uten kunst er et fattig samfunn. Kunsten skal kommentere, reflektere, kritisere og utfordre. Gjennom kunsten utvider vi vår forståelse av oss selv og samfunnet vi lever i. Kunst og kultur har en unik egenverdi for den enkelte. Det er utgangspunktet for denne regjeringens kulturpolitikk.

ooo

Regjeringen forslag til kultur- og kirkebudsjett for 2015 har en ramme på tolv og en halv milliard kroner, og en vekst på 2,6 %. Vi har foreslått å stramme forsiktig inn på pengebruken til alle større mottagere. Samtidig har vi prioritert å løfte frem og styrke enkelttiltak innenfor alle kunstfelt rundt om i landet.

I tillegg til økning i fond for lyd og bilde og økning for visuell kunst og kulturvern i kulturfondet har vi funnet rom for satsing på bibliotek, styrking av kor og frie scener, en tredobling av gaveforsterkningsordningen for å utløse mer privat kapital til kulturlivet, og en omfattende satsing for målrettet talentutvikling og internasjonal profesjonalisering av unge talenter.  

Regjeringens ambisjoner er fortsatt sterk offentlig satsing på kulturbudsjettet de neste årene, men vi er også selvsagt opptatt av at  store institusjoner og aktører på kulturfeltet jobber for å drive effektivt. For Regjeringen er det like viktig hvordan pengene brukes som størrelsen på budsjettet. Samtidig mener Regjeringen at privat finansiering utgjør et viktig bidrag for kulturfeltet. Det gir kulturlivet flere ben å stå på, flere alternative finansieringskilder bidrar til maktspredning. 

Finansiering av kunst, kunstnere og kultur er tema for denne årskonferansen. La meg si litt om privat kapital - sitat: 

 

”Det er ønskelig med en økt finansiering av kulturlivet fra private kilder. Flere finansieringskilder bidrar til å sikre kulturlivet faglig uavhengighet og fremmer mangfold i kunst- og kulturproduksjonen. Dels er det også praktiske grunner til å ønske privat finansiering av kulturlivet velkommen. Utvalget ønsker at kunst- og kulturproduksjonen skal fortsette å vokse inn i framtida. For å oppnå dette, er det viktig å utvide finansieringen av kulturlivet som kommer i tillegg til bevilgningene fra offentlige myndigheter. 

 (…) Det er gode grunner til å ønske en sterkere satsing på å fremme lønnsomhetsutvikling og vekst i kulturnæringene. Her er vi langt på vei enige i forfatterne av boka ”Kultur for kulturens skyld”. Dersom kulturvirksomheter blir mer lønnsomme, gir dette grunnlag for en utvidet kunst- og kulturproduksjon. Mer kommersialisering gir grunnlag for mer kultur. At det blir mer privat finansiering av kulturlivet i tillegg til støtten fra offentlige myndigheter er et gode også på andre måter. Det bidrar til økt mangfold i kulturlivet og til å sikre kulturlivets uavhengighet fra offentlige myndigheter.”

Dette kunne vært mine ord. Men utsagnet, er et sitat fra Engerutvalgets offentlige utredning om kulturlivet vårt. Jeg er glad for at Kulturrådet har satt finansiering av kulturlivet på agendaen. Jeg må også si jeg er litt overrasket over motstanden noen har mot at regjeringen vil legge til rette for økt privat finansiering av kulturlivet.

Regjeringen mener – som Kulturutredningen – at et mangfold av finansieringskilder og en bredere finansiering av kulturlivet vil bidra til spredning av makt og gjøre kulturlivet rikere og mer mangfoldig.

Derfor ønsker vi privat initiativ og støtte velkommen.

ooo

Gaveforsterkning er et av virkemidlene vi allerede har startet med. Erfaringene fra den nye ordningen med gaveforsterkning viser at det er et stort mangfold blant de private støttespillerne.

Regjeringen satte av ti millioner kroner i årets budsjett til en gaveforsterkningsordning for museene. Reaksjonene kjenner dere - de var mange, både skeptiske og optimistiske. En museumsleder mente det nesten var umulig å skaffe penger til vedlikehold av bygninger, som er et av ordningens formål. En annen museumsleder mente ordningen var for snevert innrettet og ikke ville tiltrekke seg mange bidragsytere. Allerede før budsjettet ble lagt frem hadde vi søknader som kunne utløst 16 millioner kroner i gaveforsterkning, altså seksti prosent mer enn Stortinget bevilget. Og de fleste søknadene handlet faktisk om istandsetting av museumsanlegg. Mange av giverne har en nær tilknytning til lokalmiljøet eller det fagområdet museet representerer. Vi ser også at museene har et godt samarbeid med en lang rekke små og store allmennyttige fond og stiftelser.

Arbeidet for økt privat finansiering i kulturlivet er langsiktig arbeid. I år kommer fire av ti gavekroner i ordningen fra bedrifter og privatpersoner. Vårt mål er både at andelen privat finansiering og bredden i ulike typer privat finanisering øker i årene fremover.

Lederen i Museumsforbundet uttrykte kort tid før budsjettet ble offentliggjort et håp om at gaveforsterkningsordningen kunne utvides med mer penger til neste år, men mente også at skatteinsentiver vil gi større uttelling. Det første ønsket har vi allerede innfridd, om forslaget får flertall i Stortinget utvides ordningen fra 10 til 30 millioner kroner til neste år. Dette har vært et prøveår. Vi er også åpne for å vurdere innretningen på ordningen.

ooo

Fordi vi ønsker økt andel privat finansiering og økt bredde i ulike typer privat finansiering har vi også varslet at regjeringen vil vurdere nærmere hvordan ulike skatteinsentiver og gaveforsterkningsordninger kan utløse økt kapital til kulturlivet. Noen hevder det er en svakhet at en gaveforsterkningsordning ikke styrer hvor midlene fordeles. Jeg mener det er en styrke. Gaveforsterkning er nøytralt fordi det er aktørene selv som tar initiativ til den private finansieringen. Det legger også til rette for at kapital kan utløses nasjonalt, regionalt og lokalt. Tilskuddene i år har gått til prosjekter i Hallingdal, på Sunnmøre, i Telemark, i Trøndelag og i Akershus. Dette øker engasjementet for kulturlivet i sivil sektor i hele landet, og det er positivt. Kontakten som oppstår mellom kulturliv og sivilsamfunnet gjør mer enn å åpne for privat finansiering. Den øker forståelsen for kunst- og kulturfeltets betydning og verdi i hele samfunnet. Kjennskap til og bevissthet rundt gaveforsterkningsordninger tar det selvsagt tid å bygge opp, derfor vil regjeringen videreføre dette arbeidet både gjennom utvidelse av ordningen i 2015 og gjennom utredning av skatteinsentiver og muligheten for flere gaveforsterkningsordninger.

ooo

I fjor påpekte Riksrevisjonen at Kulturrådets tilskudd ikke er likt fordelt rundt om i landet. Målt i tilskuddskroner per innbygger lå Oslo på topp, med Finnmark på andreplass. Men ser vi på hvor stor andel av søknadene som er innvilget på fylkesnivå lå Oslo på landsgjennomsnittet, mens Nordland og Sogn og Fjordane lå på topp. Dette viser at det bor flere søkere til kulturrådets ordninger i Osloområdet. Men det er ikke lettere å få støtte fra Kulturrådet av den grunn. Jeg vet at Kulturrådet har fulgt opp Riksrevisjonens rapport. Det er viktig å få frem gode søkere og søknader fra hele landet. Samtidig skal det være en kunstfaglig vurdering som ligger til grunn for Kulturrådets vurderinger, ikke fylkesgrensene.

Regjeringen ønsker å stimulere til et kulturliv som vokser ut fra et lokalt engasjement i hele landet. Vi ønsker å bidra til at det kan vokse frem sterke regioner i norsk kulturliv, og gi flere fagmiljøer utenfor Oslo større tyngde. Ved å stimulere skapende, kreative miljøer og institusjoner i regionene, vil vi bidra til økt konkurranse og bedre kvalitet i hele kulturlivet. Dette er et langsiktig arbeid. Vi har nettopp startet, og jeg vil fortsette i de kommende budsjettene.

ooo

Det er gledelig at mange ønsker å skape kunst i Norge. Når den private etterspørselen ikke har økt mer, skapes det samtidig et press på våre offentlige finansieringsordninger – blant annet dem Kulturrådet forvalter. Det anslås at det er om lag 7-8000 søkere bak Kulturrådets ulike søknader. Samtidig viser SSBs kulturstatistikk at omtrent tre ganger så mange kunstnere og kulturarbeidere er sysselsatt innen utøvende og visuelle kulturformer. Engerutvalget påpeker at løsningen på disse utfordringene ikke kan være at staten skal lønne alle som ønsker å leve av å være kunstnere. De peker på styrket kommersiell kunstproduksjon som én av løsningene.

Vi trenger mer informasjon om kunstnerøkonomien. Regjeringen har derfor igangsatt en utredning for å få oppdatert informasjon om kunstnernes inntekts- og næringsgrunnlag. Utredningen skal peke på sentrale utfordringer fremover, og komme med forslag til hvordan kunstnerpolitikken bør utvikles for å bidra til et bredere økonomisk grunnlag for kunstnere.  For meg er det et mål at flere kunstnere får bedre muligheter til å kunne leve av sitt kunstnerskap.

Vi trenger kunst som verdsettes på egne premisser. Selv om regjeringen ønsker et bredere finansieringsgrunnlag for flere kunstnere, er det selvsagt ikke noe mål at all kunst skal være kommersiell. Derfor viderefører vi, og øker også på enkelte områder ressursbruken på de kjente virkemidlene i kunstnerpolitikken.

Målet vårt er å bidra til at det kommersielle potensialet som er i kunst og kultur kan forløses. At flere kunstnere kan nå ut til flere med kunsten sin og tjene penger på det. Hvordan og i hvilken grad skal selvsagt ikke styres politisk. Men sammen med dere ønsker vi å vurdere endringer i dagens ordninger og systemer med tanke på at de skal legge til rette for dette på en best mulig måte.

Kulturnæring er et sammensatt begrep. Det handler både om at kunstnere kan skape et levebrød, at kunst- og kulturfeltet kan skape arbeidsplasser og tjene penger på mer enn én til én-innsats, og det handler om mulighetene for å tjene penger på kunst- og kulturkompetanse i andre næringer enn det kreative feltet. For i tillegg til kulturarbeidere i kreative næringer er det behov for deres kompetanse i andre næringer. Regjeringen er opptatt av å ruste Norge for fremtiden, og jeg tror hele det norske næringslivet kan ha nytte av den kreativiteten og skaperkraften norske kunstnere besitter.

Derfor har vi doblet innsatsen til det nye virtuelle kunnskapssenteret for kulturnæringene, og derfor ønsker jeg økt oppmerksomhet på entreprenørskap i kultursektoren med de mulighetene det gir for alle parter.

ooo

All kunst er lek. Når en kunstner slutter å leke, kan han ikke skape kunst. 

Slik sier Kolbein Falkeid det, en dikter jeg setter stor pris på.

En annen satsing jeg er opptatt av for å ruste Norge for fremtiden er å bidra til at vi får en større underskog av talenterte norske kunstnere, og at vi får flere norske kunstnere på høyt internasjonalt nivå. Derfor har jeg for 2015 foreslått et talentutviklingsprogram som vi har kalt Talent Norge. Den ene målgruppen er enkeltpersoner og grupper med anlegg for en langsiktig karriere innen kunst og kultur på høyt internasjonalt nivå. Den andre er unge talenter som befinner seg i sjiktet mellom kulturskolene og høyere kunstfaglig utdanning. Målsettingen med Talent Norge er å favne over et komplekst bilde av ulike behov, ulike retninger og ulike alderstrinn for å støtte talentutviklingsprosjekter og -programmer innen alle sjangre.

Talent Norge skal utvikles på kulturfeltets premisser, initiativ er velkomne både fra kulturfeltet og fra private aktører. Dette er ikke ment som en søknadsordning, men en ordning for å styrke og løfte talentutvikling på tvers av kunstarter. Statens bidrag i 2015 er 30 millioner, og skal suppleres med bidrag fra næringsliv og private stiftelser.

John F Kennedy har sagt at 

”Kunstens oppgave er å gi næring til det som er røttene i samfunnet vårt. ”

Fortsettelsen på det sitatet er som følger

”Som en konsekvens av dette må samfunnet la en kunstner være fri til å følge sine ideer – uavhengig av hvor det måtte føre ham”

Jeg håper dagens tema utløser friske og fruktbare diskusjoner om finansieringen av kulturlivet fremover. Deres kunnskap, engasjement og motivasjon er helt avgjørende for om vi sammen kan legge til rette for at det både kan skapes kunst som når flere og samtidig gi levebrød til flere kunstnere.