Tale ved fremleggelsen av kulturbudsjettet 2015

Kulturminister Thorhild Widveys tale ved fremleggelsen av kulturbudsjettet 8.oktober 2014

I 1979 ble jeg valgt inn i kommunestyret i Karmøy. Jeg var 23 år og fikk plass i hovedutvalg for kultur.

Jeg ble og valgt som styreleder for den kommunale musikkskolen. En av elevene ved musikkskolen var Leif Ove Andsnes.

Ikke hadde jeg drømt om at jeg 35 år senere skulle få gleden av å legge frem et kulturbudsjett for hele landet.

Diktet ” Det er den draumen ” av Olav H Hauge
handler om det å ha en drøm som sprenger grenser. 

Dette diktet betyr utrolig mye for meg. Livet og samfunnet har så mange muligheter. Det er nettopp det som er så fantastisk beskrevet av Olav H. Hauge:

at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.

 
For å realisere drømmer og visjoner trenger du talent, engasjement, tid og hardt arbeid.  Mye hardt arbeid. 
Sånn har kulturlivet vårt vokst frem.
Regjeringens budsjett for 2015 skal bidra til å løse viktige problemer i dag og ruste Norge for fremtiden.

Jeg vil ha et mangfoldig, sterkt og uavhengig norsk kulturliv.  Et kulturliv som sprenger grenser
- Et kulturliv som vokser ut fra lokalt engasjement og utvikler skapende kreative miljøer i hele landet

- Et kulturliv hvor vi kan oppleve kunst og kultur av høy kvalitet – og hvor vi selv kan delta

- Et kulturliv som skaper identitet og engasjement og utvider vår forståelse av oss selv og samfunnet vi lever i.

***

Det har gått nesten ett år siden jeg ble kulturminister.
Dette første året har vært en rik og spennende reise.
Jeg har reist Norge på kryss og tvers og virkelig fått oppleve bredden i kulturlivet rundt om i dette landet.
Fra teater og visuell kunst til matkultur, arkitektur, verdensmusikk, spel, og ekstremsport. For å nevne noe.

På disse reisene har jeg fått møte et mangfold av engasjerte aktører på den norske kulturscenen som brenner for å nå ut med sin virksomhet.

På Nordfjordeid er hele bygda engasjert.
Kari Pavelich Standal i Opera Nordfjord har også fått med seg både elever og lærere i den videregående skolen.
Ikke nok med det, i tillegg kommer frivillige, amatører og profesjonelle i hele regionen for å delta i Operavekene i Nordfjord.
I år kunne man høre Bellini på nynorsk på Eid,
- antagelig en verdenspremiere.

I Tromsø har Knut Ljøgodt satt visuell kunst
på kartet ikke bare for Nord-Norge.
Nå får han museets Balke-utstilling til National Gallery i London.

Ideen om den nye filialen til museet som skal åpnes på Svalbard har inspirert meg.

Det er nytenkende og innovativt. Med denne filialen på Svalbard bringer museet norsk og internasjonal kunst ut til folket.
Knut så potensialet for å møte publikum
– dette er kulturnæring og det er jeg glad for.
I Drammen og Stavanger har utvikling av folkebibliotekene gitt moderne kulturhus for unge og gamle. 
Samlokalisering, utvidede åpningstider og nytenkning rundt bibliotekkonseptet har løftet biblioteket som lokalsamfunnets litteraturhus og gjort det populært hos de unge.

I hele landet møter jeg en stå-på-holdning og en evne og vilje til å sprenge grenser.
Det gjør meg både stolt og glad.
Jeg ser hvordan kunstnere og kulturformidlere virkeliggjør en innsats for at flere skal få oppleve kunst og kultur på et høyt nivå rundt om i landet vårt.

Jeg ser hvordan det jobbes for at flere barn og unge skal få muligheten til å strekke seg.

Det har vært et år med heftige og begeistrende møter som har inspirert og imponert meg.

Jeg har møtt et kulturliv som preges av kompetanse og talenter. Jeg har møtt engasjement og vilje til å bruke av sin tid og til å gjøre en innsats.

Jeg har også møtt mange av de frivillige som gir et viktig bidrag for store deler av det profesjonelle kulturlivet vårt.

 Jeg mener at et rikt kulturliv er en vesentlig forutsetning for et godt samfunn.

”Kunst er løgnen som avslører sannheten”
– slik sa Picasso det.

Kunst er med på å forme og danne oss som mennesker. Et rikt og mangfoldig kunst- og kulturliv er en forutsetning for at skapende mennesker kan bidra til vekst på alle nivåer i samfunnet.

Derfor tar regjeringens kulturpolitikk utgangspunkt i den unike egenverdien kultur har for den enkelte.

Derfor vil jeg at vi skal ha store ambisjoner for kultur-Norge. Ambisjoner om et kulturliv hvor flere får utvikle seg – strekke seg og sprenge grenser.

***

Mye går bra i norsk kulturliv og det skal vi være stolte over.

Samtidig har jeg også sett at det trengs nye grep flere områder.

Siden 2005 har det vært store økninger i statlige bevilgninger til kultur, men mindre oppmerksomhet rundt hvordan midlene blir brukt.

I Kulturutredningen, som evaluerer kulturløftet, spør Engerutvalget om Kulturløftet har skapt mer og bedre kultur. Hva avdekket de?

1.  På flere ”tunge” budsjettområder er det et misforhold mellom budsjettvekst,kunstproduksjonen og publikumsoppslutning.

2.  For bibliotekene har det digitale ambisjonsnivået vært for lavt.

3.  Visuelle kunstnere opplever en skjevhet opp mot andre kunstnergrupper.

4.  Det etterlyses tydeligere grep for å håndtere det presset tilstrømmingen til kunstneryrket har for kunstnerøkonomien

5.  Det er gjort lite for å utvikle metoder for systematisk oppfølging av kvalitetsmålet

6.  Kostnadsveksten ved kulturinstitusjonene er en strukturutfordring, det etterlyses mer fleksibel drift slik at mer av ressursene kommer kunstproduksjon og publikum til gode

7.  På det rytmiske musikkfeltet stilles det spørsmål ved om institusjonaliseringen har tjent sin hensikt

La meg gi et annet eksempel på endringer Norge må gjennomføre for å ruste kulturfeltet for fremtiden.

På filmfeltet ser vi samme utvikling – her er det potensial for å utnytte virkemidlene bedre.

Siden 2005 har offentlige tilskudd økt med over 70 % og måltallet om antall norske kinofilmer er i år overoppfylt med nesten 40 %.

Høyre baserer sin politikk på kunnskap. Derfor har jeg hentet inn kunnskap om filmbransjens økonomi, og nå har vi fått fakta på bordet.

Norsk filmbransje har store økonomiske utfordringer. 
Den består av mange små og økonomisk svake selskaper. Tre av fire norske filmer går med underskudd, halvparten av dem har negativ egenkapital. Slik kan det ikke fortsette. 

Vi har nå et kunnskapsgrunnlag for å utvikle filmpolitikken slik at den audiovisuelle produksjonsbransjen kan skape gode norske filmer, tv-serier og dataspill.

Vi trenger økonomisk soliditet i filmbransjen, sunne selskaper som skaper verdier og genererer overskudd som igjen kan investeres i gode filmer.

Vi trenger en sunn og sterk kultursektor. 
Det må ikke minst den statlige kulturpolitikken bidra til. 
Dette er viktig for meg som kulturminister. 
Skal vi få til det må virkemidlene vris for å bidra til en bedre økonomi. Derfor er jeg opptatt av å utfordre kulturlivet og stille krav.

Vi ønsker et bredt kulturtilbud i Norge. 
I et lite norskspråklig marked krever det betydelig offentlig støtte. 
Men publikum og brukere som kulturlivet er til for utgjør samtidig markedet de skal leve av.

Velferdsutvikling, globalisering og digitalisering har grunnleggende endret hvordan vi forholder oss til, deltar i og bruker kunst- og kulturtilbud. 
Det stiller nye krav både til kulturpolitikken og til kulturfeltet.

Kunst, kultur og kreative næringer er raskt voksende deler av økonomien. På syv år er verdenshandelen i kreative næringer mer enn doblet.

Også i Norge har etterspørsel, marked og sysselsetting økt
 – det gir gode forutsetninger for norske kulturaktører. 
I en sunn kultursektor må flere kunne leve av det de skaper. Det krever at publikum ser verdien av kulturtilbudet vårt 
og er villige til å betale.

Jeg mener det er på tide å se på kulturfeltet med friske øyne. 
Når kultur-Norge leverer må det være fokus på kvalitetsutvikling. 
Kulturfeltet må ha noe å strekke seg etter.

Vi skal fortsette å stille kvalitetskrav. Og vi skal sørge for at vi har et velfungerende system som driver kulturlivet fremover.

På kulturfeltet er det – som på alle andre felt 
– mulig å gjøre ting smartere. 
Vi må hele tiden jobbe for å finne effektive driftsformer slik at det går minst mulig penger til administrasjon 
- og mest mulig ut til kulturtilbudene. 
Regjeringens reform for effektivisering og avbyråkratisering gjelder selvsagt også på kulturfeltet. 
Jeg foreslår derfor i 2015 å stramme forsiktig inn på pengebruken til alle større mottakere. 
Samtidig har vi prioritert å løfte fram og styrke enkelttiltak, innenfor alle kunstfelt og over hele landet.

Dette er viktige grep for å styrke kvaliteten og bygge sterke, sunne kulturinstitusjoner.

Regjeringens budsjett for 2015 skal bidra til å løse viktige problemer i dag og ruste Norge for fremtiden.

Vårt forslag til kulturbudsjett for 2015 er på tolv og en halv milliard kroner, 

som gir en vekst på 2,6 prosent når vi justerer for den nye ordningen med nøytral merverdiavgift.

I tillegg økes spillemidler til kultur- idretts og frivillighetsformål. Her er økningen, etter prognosen, 
vel 473 millioner.

Dette kulturbudsjettet har en ny retning, og tydelige prioriteringer:

1.  Vi satser på morgendagens mestere i en stor talentsatsing på kulturfeltet.

2.  Vi utvider gaveforsterkningsordningen og vil utrede skatteinsentiver

3.  Vi øker satsingen på litteraturhus i hele landet – folkebibliotekene våre

4.  Vi prioriterer kunst- og kulturaktører rundt om i hele landet for å styrke det regionale kulturlivet.

5.  Vi øker korsatsingen fra profesjonelle til amatørkor og gir et løft til de visuelle kunstfeltet

6.  Vi fullfører økningen i tippenøkkelen både for idrett og kulturliv, og fortsetter også arbeidet for frivilligheten.

7.  Vi vil fjerne innovasjonshindre i mediebransjen og foreslår lik lav moms for papir- og e-aviser.

8.  Regjeringen vil støtte opp under den norske kirke som folkekirke 
Vi har foreslått en forvaltningsreform for kirken og foreslår bevilgninger til kirkevalget 

Mer privat engasjement og finansiering er bra for norsk kulturliv.

Gaveforsterkingsordningen som ble innført i 2014 har vært en stor suksess. 
Regjeringen ønsker å styrke og videreutvikle ordningen. 
Vi vil tredoble ordningen til 30,3 millioner kroner, og vurdere ulike måter å utvide virkeområdet på. 
Dette vil potensielt kunne utløse gaver for 150 millioner kroner til norske kulturaktører.

Flere finansieringskilder vil sikre maktspredning og gjøre kulturlivet sterkere og mer uavhengig.  
Som et virkemiddel for å få til dette vil vi også vurdere forskjellige gaveforsterkningsordninger og skatteintensiv for å utløse mer privat kapital inn i kulturlivet

Et bredere finansieringsgrunnlag gir kulturlivet større uavhengighet og selvstendighet. 
Tettere kontakt og nærmere samarbeid mellom kulturliv og næringsliv har også en videre nytteeffekt og øker den gjensidige forståelsen.

I dette budsjettet vil vi også fullføre opptrappingen av ny tippenøkkel. 

Fra 2015 skal: 
64 prosent av overskuddet til Norsk Tipping gå til idrettsformål, 18 prosent til kulturformål og 
18 prosent til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner.

Dette er i tråd med Stortingets vedtak og gir en økning på over 300 millioner kroner til idrettsformål.

Men vi tar samtidig grep og fjerner ordningen hvor deler av spillemidlene har vært sluset rett inn i statskassa på inntektssiden. 
Det betyr at også kulturformål på tippenøkkelen får en stor økning på rundt 120 millioner kroner.

Kulturen er der folk er. Bibliotekene er våre mest brukte og best likte kulturinstitusjoner.

Folkebibliotekene er de viktigste kulturhusene vi har. For å støtte opp om folkebibliotekenes viktige rolle foreslår regjeringen å øke utviklingsmidlene til bibliotek fra 28 til 48 millioner.

Vi vil satse på Folkebibliotekene som fremtidens litteraturhus for barn og unge – og alle generasjoner. For vi har allerede 428 litteraturhus med 715 filialer over hele landet!

Regjeringen har satt i gang en prosess med sikte på å notifisere en felles, lav moms på 8 pst. for papir- og 
e-aviser til ESA. Vi ønsker ikke et system der statlige virkemidler styrer hvilken distribusjonskanal avisene skal velge å formidle sitt innhold gjennom.

Virkemidlene må være nøytrale. Det at vi nå setter i gang en prosess for å få på plass en lik lav momssats for papir- og e-aviser er unikt i europeisk sammenheng. 
Ingen andre land har innenfor lovlige rammer tatt grep for å innføre en lav momssats for e-aviser. 

 Vi vil satse på morgendagens mestere.

”Alle er kunstnere når de er barn. Problemet er å fortsette å være det når man blir voksen”.
 – Ja, Pablo Picasso sa mye klokt om kunst.

Det eksisterer mye flott talentarbeid i dag. 
Operaen og deres ballettsatsing, Ungdomssymfonikerne, Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester og Barrat Due.

Jeg har fått mange søknader om talentutvikling, og ser tydelig et behov i kulturfeltet for en helhetlig talentsatsing.

Vi ønsker å bidra til å se disse ulike initiativene i sammenheng - på tvers av de ulike kunstfeltene.

Vi trenger en talentsatsing innenfor kulturfeltet som i enda sterkere grad enn i dag stimulerer både grunnfjellet og toppnivået av unge talenter i Norge.

For å få mer målrettet satsing på talentutvikling og internasjonal profesjonalisering av unge talenter vil vi i 2015 bruke 30 millioner kroner på en omfattende talentsatsing. Vi har kalt den Talent Norge.

Dette gjør vi for å skape en positiv prestasjonskultur hvor flere av våre beste talenter kan løftes og utvikles til et internasjonalt nivå.

Det klassiske musikkfeltet ligger langt fremme på talentutviklingsarbeidet, men de som jobber med dette vet at de trenger noe som sprer seg utover i landet. Vi trenger satsinger på flere kunstfelt og en styrking av arbeidet på musikkfeltet.

Vi ser et behov hos unge som er mellom kulturskole og kunstfaglig utdanning. 
Unge som har talent og trenger én til én oppfølging.

På flere kunstfelt er det i tillegg et behov for å kunne hjelpe de mest talentfulle nyutdannede kunstnerne i startgropa på den profesjonelle karrieren.

På idrettsfeltet har Olympiatoppen fungert som et kompetansesenter og møtested som videreutvikler talentarbeidet. Det er over tjue år siden Olympiatoppen ble etablert, se hva de har fått til. Dette er et arbeid som tar tid, men det vil jeg bidra til å bygge opp på kulturfeltet.

Vi skal ikke lage noe stort senter, men en liten, effektiv selvstendig enhet utenfor departementet som skal forvalte en kombinasjon av statlige og private midler.

Jeg har allerede vært i dialog med flere aktører, og vil nå ta initiativ til et bredt samarbeid med blant annet stiftelser og privat næringsliv.

Når Ingrid Lorentzen planlegger etableringen av et Ungdomskompani her i Operaen er hun selvfølgelig opptatt av at det må holde internasjonal standard.

Kunst er grensesprengende, og Norge må konkurrere på den internasjonale scenen.  Vi må spørre oss hva Norge kan bidra med, hva Norge har å tilby. 
Vi må sørge for at ambisjonene våre er store nok.

Min ambisjon er et kulturliv som sprenger grenser.

Et kulturliv hvor talent, engasjement og hardt arbeid får uttelling.

Talent Norge skal være operativt fra januar, målet er å en langsiktig utvikling med et stort statlig bidrag de neste årene. Da legger vi grunnen for en solid og langsiktig etablering.

En etablering som styrker talentarbeidet over hele landet og gir sterke uavhengige regioner på kulturfeltet.

En etablering hvor flere unge kan strekke seg og sprenge grenser. Hvor flere unge kan realisere sin drøm og bli morgendagens mestere.

slik at dei ei morgonstund kan glida inn
på ein våg dei ikkje visste um.