Teknologirådet leder stort EU-prosjekt om det aldrende Europa

Andelen eldre i befolkningen øker, og om få år vil vi ha for få arbeidstakere til å dekke behovet for helse- og omsorgstjenester. Hvordan løser vi dette? Scenarioverksteder rundt om i Europa bidrar til å gi svar.

– Europa er i ferd med å få grått hår. Hvordan vi kan bruke ny teknologi for å sikre en best mulig eldreomsorg fremover, er en felles utfordring, sier Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet.

De leder nå det EU-finansierte PACITA-prosjektet som skal kartlegge hvilke former for velferdsteknologi og hjemmebasert telemedisin som finnes i dag, og ikke minst hvilken utvikling vi kan vente oss i årene fremover. Eksempler kan være smarthus, kroppssensorer og kommunikasjonsteknologi. Med utgangspunkt i kartleggingen skal det lages flere scenarier for bruk av velferdsteknologi i eldreomsorgen i fremtiden.

En annen viktig del av prosjektet er å lage en oversikt over politikkutforming på dette området i Europa. Dette omfatter tiltak for å fremme e-helse og telemedisin så vel som forholdet mellom privat og offentlig eldreomsorg og demografisk utvikling.

Involverer berørte parter
Denne våren har det vært gjennomført scenario-workshoper i Norge, Danmark, Belgia (Vallonia), Irland, Spania (Catalonia), Østerrike, Sveits, Ungarn, Bulgaria og Tsjekkia.

Vi bruker scenarier som et verktøy for å stimulere til debatt om fremtidens eldreomsorg. Scenariene skal inspirere til refleksjon og debatt, og være et verktøy for å utvikle nye visjoner og handlingsforslag, for eksempel i en kommunal planleggingsprosess, forteller Hilde Lovett, prosjektleder i Teknologirådet.

Tre scenarioer for 2025
Diskusjonene tok utgangspunkt i tre fremtidshistorier om hvordan eldreomsorgen kan utvikle seg, og hvordan valgene myndighetene tar vil påvirke livene til eldre i ulik fysisk form og ulike livssituasjoner i fremtiden:

• Omsorgsdugnad tar utgangspunkt i frivillige som hovedressurs for samfunnet og hverandre. Dette kan være de eldre selv, familien, veldedige organisasjoner, naboer, skoleelever og så videre.
• Fritt valg tar utgangspunkt i et nytt politisk system der pengestøtte går direkte til brukerne, og der de eldre selv kan kjøpe de omsorgstjenestene de ønsker fra et åpent marked. Alle som har behov for omsorgstjenester, har krav på pengestøtte basert på sin helsetilstand.
• Statlige standardløsninger tar utgangspunkt i at det i fremtiden er mangel på arbeidskraft og ressurser, og at staten har blitt tvunget til å satse på teknologi og standardiserte løsninger for å gjøre folk mer selvhjulpne.

– Deltakerne i scenarioverkstedet vi gjennomførte i Norge var kunnskapsrike og engasjerte, og vi har mye spennende materiale å analysere og jobbe videre med, Lovett.

Deltakerne diskuterte ulike scenarier for hvordan eldreomsorgen kan bli seende ut i fremtiden. (Foto: Teknologirådet)

Målet med scenarioverkstedet var at gruppene gjennom diskusjoner av fordeler og ulemper med hvert av scenarioene skulle komme frem til visjoner for eldreomsorgen og anbefalinger om hva som må gjøres for å oppfylle dem – bade på nasjonalt og europeisk nivå.

– For Teknologirådet er det viktig å få innspill fra dem som vet hvor skoen trykker, som f.eks. brukere, pasienter, pårørende og ansatte i eldreomsorgen, men også forskere og teknologiutviklere, og beslutningstakere på både lokalt og nasjonalt nivå, sier Tennøe, og legger til at han også tror at et europeisk perspektiv vil være nyttig for å gi gode råd til norske politikere.

Sammenligner med tidligere prosjekt
Lovett sier det også blir spennende å se hvordan utviklingen har vært siden Teknologirådet gjorde et tilsvarende prosjekt om fremtidens alderdom i 2009.

– Og i tillegg er jeg spent på hvordan vi tenker i Norge sammenliknet med andre land i Europa, uttrykker hun.

Prosjektet skal munne ut i en rapport som gir innspill til utformingen av politikken på dette området – både på nasjonalt og europeisk nivå. Den vil bli presentert på en konferanse i Brussel tirsdag 17. mars 2015.