Historisk arkiv

Tett på EUs økonomiske krise

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Europaportalen

Av Anders Aalbu, EU-delegasjonen

Da Lars-Erik Østby kom til EU-delegasjonen for tre år siden, var EU preget av finansiell uro og krise. Når ting nå har begynt å normalisere seg reiser han hjem til Oslo.

Den mye omtalte krisen var i full sving da Østby ankom Brussel sommeren 2011. Den begynte som en finansiell krise så tidlig som i 2008, utviklet seg videre til først en gjeldskrise i EU, og forsterket også etter hvert  en realøkonomisk krise.

– Det siste kom for fullt i de tre årene jeg har vært her. Så det var veldig hektisk å følge med i dette, må jeg innrømme i ettertid, særlig det første halvannet året. Da drev EU med å få skikk på sin  «fiscal governance» – de skulle forsterke budsjettregler og fellesprosesser for å få orden på statlige finanser i flere av de landene der det sto riktig ille til og hindre at andre havnet i samme situasjon. Så jeg vil si at på mitt felt var hele det første året, og egentlig ut 2012, først og fremst preget av dette, forteller Østby.

Overrasket over viljen til å inngå kompromiss
Disse prosessene ble ført fremover i høyt tempo og i flere runder. Østby minnes at hver gang han fikk se  nye innspill, og EU var i ferd med å fatte vedtak, syntes han ofte at det var i overkant detaljerte og rigide fellessystemer det ble lagt opp til - hvor fleksibiliteten forsvant og alle de til dels svært ulike landene skulle skjæres over én kam. Han lot seg overraske over hvor langt landene  var villige til å gå for å inngå kompromisser på tvers av alle de da 27 medlemslandene.

– Men de har jo faktisk fått regelverket og prosessendringene på plass, og også nå praktisert noe av dette et par-tre år. Det som slår meg er at når de nå praktiserer det, så gjøres det mer fleksibelt enn hva jeg forestilte meg, innrømmer Østby, og legger til at flere land for eksempel har fått utsatt opprinnelige frister for å nå kravene knyttet til offentlige budsjetter.

– Men det gis nok fremdeles mer syndsforlatelser enn forhåndsgodkjennelser.

Bankunion på plass
Østby kan på mange måter dele oppholdet ved delegasjonen i to. Den første delen ble preget av hastevedtakene for å håndtere den allerede nevnte krisen og gjennomføre krisetiltakene og hjelpeprogrammene for de mest utsatte landene, mens den andre delen i stor grad ble dominert av arbeidet med å få på plass en bankunion i eurosonen. Bankunionen skal bidra til å forebygge og minske konsekvensene av framtidige kriser. De siste vedtakene om etableringen av bankunionen ble fattet i løpet av  første halvår i år. Det etableres et felles overordnet tilsyn som legges til Den europeiske sentralbanken, og de etablerer felles regelverk for hvordan man skal håndtere banker som rammes av kriser, og også hvordan landene i eurosonen skal være føre var. Og det blir  opprettet en felles krisehåndteringsmyndighet.  EU er i full sving med å forberede etableringen slik at bankunionen blir  operativ fra slutten av 2014.

– Det er mange som hevder at bankunionen er veldig mangelfull og at det legges opp til for kompliserte prosesser for håndteringen av banker som rammes av en krise. Men jeg må si at jeg er litt imponert over at de har fått på plass dette regelverket når utgangspunktet har vært så mange kryssende interesser og med dype uenigheter underveis. Så får vi se hvordan det vil fungere når det blir operativt. Det er ingen tvil om at EU er mye bedre forberedt enn da krisen rammet i ulike faser for noen år siden, fastslår Østby.

Et privilegium å være her
Den erfarne økonomen forteller at det EU i stor grad har gjort i de tre årene han har vært i Brussel, er at de har løpt etter kriseutviklingen og drevet brannslukking. Da dette ramlet innover dem hadde de ikke tilstrekkelige institusjoner, myndigheter, regelverk og innarbeidete prosesser til å håndtere det der og da.

– Det har vært et privilegium å være her under en periode der EU-systemet har vært nødt til å kaste seg rundt og faktisk – i løpet av forbausende kort tid – blitt et annet EU. Og dette uten at de har vært nødt til å gjøre traktatendringer, for det har de ikke hatt tid til, sier Østby.

Han forklarer videre at siden krisen begynte med finansmarkedene og banksektoren og finansielle tjenester, måtte EU-systemet tidlig begynne å reformere og endre mye av regelverket på disse områdene. Utviklingen har gått fort også her, og det meste på området finansmarkeder og finansielle tjenester er direkte EØS-relevant. Det har utfordret det to-pilarsystemet som EØS-avtalen er bygd på. En av utfordringene er de felles tilsynsbyråene som EU etablerte for denne sektoren.

– Disse skal ha myndighet og til å kunne ta avgjørelser også direkte overfor  enkeltaktører i markedene, men da oppstår det konstitusjonelle utfordringer både i Norge og på Island. Det er en problemstilling som ikke er løst ennå. Det har vært flere runder om dette i løpet av de siste par årene, og det er spilt inn flere forslag til løsning fra EØS/EFTA-siden. Det er mulig det nærmer seg en sluttfase nå, men det ser ut til at  jeg reiser hjem rett før det kan komme et gjennombrudd. Dette har vært utfordrende, ikke bare fordi det er viktig for EØS/EFTA-landene å kunne ta del i det indre markedet på dette området, men fordi det også er viktig for EU, sier Østby.

Systemet har behov for å puste litt
Det er flere tegn til normalisering på det økonomiske området i EU. Det som absolutt ikke er normalt, eller reparert, er vekstutviklingen i EU og eurosonen. Til tross for bedring den seneste tiden er den  fortsatt veldig skjør og preges av svært høye arbeidsledighetstall i flere land. Og det blir nok en tung bakke å gå også videre, sier Østby.

Flere økonomiske forhold i EU har hatt en positiv utvikling på tampen av den tiden  Østby har vært i Brussel, og han legger ikke skjul på at det kan være mer motiverende å jobbe i medgang.

– Jeg ser det når jeg møter folk i Europakommisjonen som har sittet dag og natt over lang tid og jobbet med disse tingene som er nevnt tidligere – de puster litt lettere nå. Og det er gledelig å se at man har fått på plass institusjoner, ordninger og prosesser som gjør at det er ganske usannsynlig at vi kan oppleve samme type kriseutvikling på nytt. EU er utvilsomt grundigere forberedt, selv om ingen kriser er like - og det vil komme nye kriser.

Treffer alltid folk som er villige til å hjelpe
Når Østby nå ikke lenger skal ha tilhold i Brussel, kommer han til å savne den unike muligheten han har hatt til å kunne følge prosessene på veldig nært hold.

– Selv om vi ikke er medlemsland, så har vi gode muligheter til å «fyke» rundt i institusjonene her, få tak i folk og gå rett til kilden. Det gjelder både Europaparlamentet, Europakommisjonen og for så vidt også Rådet for den europeiske union. Europaparlamentet oppfatter jeg som veldig åpent. Man treffer alltid på folk som er villige til å hjelpe deg eller svare på problemstillinger du har. Det gjelder også Europakommisjonen. Det er kanskje i Rådet det er vanskeligst å være tett på prosessene hele tiden. Man skal ha gode kontakter og bredt nettverk for å kunne gjøre en tilfredsstillende jobb. Men denne delen av arbeidet i Brussel kommer jeg til å savne, forteller Østby.

Skal snekre statsbudsjetter igjen
Etter tre år synes Østby nå at han kan mye om det som foregår i EU-hovedstaden, hva som er og blir problemstillingene, og hvordan de håndteres i EU-systemet. Han håper at noen også har nytte av denne kompetansen når han kommer hjem. Uansett har det vært personlig berikende og faglig utviklende.

– Jeg skal tilbake til Finansdepartementet og snekre statsbudsjetter igjen, med noe attåt. Så jeg går ikke tilbake til en posisjon der jeg hjemmefra skal forsøke å følge prosessene i Brussel like intenst, men den kunnskapen jeg har opparbeidet er uansett verdifull å ha, poengterer Østby.

Det er stor interesse for Norges samarbeid med EU fra besøkende grupper og delegasjoner som kommer fra Norge til Brussel. I 2013 var det om lag  7 500 besøkende til Norges Hus og EU-delegasjonen. Østby har tatt imot sin andel av dem.

–Jeg har holdt mange flere foredrag og presentasjoner enn jeg trodde på forhånd. De besøkende har ut over opplegg i Brussel på sine egne fagfelt og ansvarsområder også gjerne vært veldig interessert i å høre siste nytt om kriseutviklingen som har vært i EU.. Men i løpet av det siste halvåret har det blitt påfallende færre forespørsler og henvendelser om akkurat dette. Det er vel også et tegn på normalisering, avslutter Østby.