Universell utforming – status og fremdriftsplaner.

Tale på landskonferanse for fylkeseldreråd 2014.

Takk for invitasjonen til å komme hit på den årlige konferansen for eldrerådene i fylkene.

Som alle politikere er jeg opptatt av fremtiden. Opptatt av å skape en god fremtid for alle generasjoner.  Og det er ingen tvil om at  seniorene vil ha en nøkkelrolle i å utvikle samfunnet i årene fremover.

Det blir flere av dere, dere blir friskere og mer aktive. Deres kompetanse og samfunnsengasjement blir viktig når vi skal utvikle et best mulig samfunn for alle.

Det er i hovedsak tre politikkområder jeg har ansvar for som Barne-, likestillings- og inkluderingsminister og som også ligger innenfor eldrerådenes arbeidsområder. Det er å

Forhindre at seniorer blir diskriminert på grunn av alder,

Samordne politikken for personer med funksjonsnedsettelser

Samordne politikken for universell utforming. 

Før jeg går nærmere inn på dagens tema, som er universell utforming, vil jeg si litt som de to første områdene. Dette er saker som henger nøye sammen. 

Universell diskrimineringslov

Jeg vil at diskrimineringsvernet skal være like godt for alle. I dag er det allerede et  vern mot aldersdiskriminering i arbeidslivet, men er det godt nok?

Når en arbeidstaker er fylt 70 år mister hun det alminnelige oppsigelsesvernet arbeidsmiljøloven. Mange må slutte å jobbe selv om de fortsatt har mye å bidra med og ønsker å fortsette.

I Danmark er det et generelt vern mot aldersdiskriminering. Den internasjonalt anerkjente norske kreftforskeren Ole Didrik Lærum ble tatt imot med åpne armer der da han fylte 70 år og fikk beskjed om å slutte i sin stilling i Norge. 

”Jeg kan ikke forstå hvordan Norge kan unnvære hans ekspertise” sier Gunilla Høyer-Hansen som er forskingssjef ved Universitetet i København der Lærum nå arbeider.  

En ny universell ikke-diskrimineringslov er under forberedelse i Norge. Departementet vil utrede behovet å innføre et generelt vern mot diskriminering på grunn av alder. Da vil vi også se på ulike konsekvenser av et slikt vern.

Vi ønsker at vernet mot diskriminering skal være like godt for alle diskrimineringsgrunnlag. Det skal være lett for den enkelte å se hvilke krav til beskyttelse man har mot å bli diskriminert. Det skal også være lett å se hvilken plikt man har til ikke å diskriminere.

Universell utforming er innarbeidet i dagens diskriminerings- og tilgjengelighetslov.

Hovedprinsippet er at hvis ikke bygninger rettet mot allmennheten, uteområder, transportmidler og IKT er universelt utformet, kan det være diskriminering og dermed rammes av loven.

Dette prinsippet vil følges opp videre i den universelle ikke-diskriminerings- og likestillingsloven

Eldre og funksjonsnedsettelser

Personer med funksjonsnedsettelser finnes i alle aldersgrupper. Unge funksjonshemmede får ofte velfortjent oppmerksomhet for å leve aktive liv og bryte barrierer. De fleste med funksjonsnedsettelser er faktisk eldre. Da dreier seg om naturlige endringer i syn, hørsel, bevegelsesmuligheter og ofte om slitasje gjennom et langt arbeidsliv. 

 Alle skal ha muligheten til å leve meningsfylte, aktive og gode liv. Det er viktig for den enkelte, men også for våre nærmeste og for samfunnet som helhet. 

Det er her universell utforming kommer inn som et viktig satsingsområde.

I arbeidet med en felles lov vil vi også se på hvordan vi kan få et mer slagkraftig håndhevingsapparat. Det må få konsekvenser dersom man diskriminerer! Departementet utreder nå om dagens håndhevingsapparat er godt nok.

 

Buss - Et eksempel på universell utforming

Mange har sikkert lagt merke til de endringene som har skjedd med utstyr og innredning i busser de siste årene:

Alle stenger, håndtak og stropper som er laget for å holde seg i har en frisk gulfarge slik at de skal være godt synlige og lette å se.

Flere og flere busser har nå varsling av holdeplasser både gjennom høyttalerne og på tekstskjermer i bussen. Det er blitt en naturlig del av en moderne buss, og det er mange som setter pris på det. Tiltakene er ikke tilfeldige, de er der for å gjøre bussreisen enklere og tryggere, spesielt for dem som har nedsatt syn eller hørsel.

Busser med høye gulv og bratte trapper er også snart historie i nærtrafikken. Busser med lavt gulv er standard. Mange kan senke gulvet ennå mer, og når holdeplassen har høy kantstein blir det ikke noen høydeforskjell i det hele tatt. 

Dette er krav som stilles til bussene for å øke sikkerhet og komfort . Det gir fordeler for alle passasjerer, og kan være  avgjørende for passasjerer med funksjonsnedsettelser.

Disse tiltakene verdsettes i den grad at det faktisk er bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomt å gjennomføre dem.

Transportøkonomisk institutt gjennomførte en studie i 2009 som viste at passasjerene er villige til å betale mer for å reise med busser som har god tilgjengelighet og er universelt utformet. Da snakker vi ikke lenger om tiltak for enkelte grupper i samfunnet, men om allmenne samfunnskvaliteter.

Det er et sentralt poeng ved universell utforming. Det bidrar til likeverd ved å gi like muligheter og rettigheter for alle og det er et prinsipp jeg setter høyt som politiker.

 

Høy verdsetting av universell utforming gjelder ikke bare busser.

En prosjektgruppe som bestod av eksperter fra Norge og Sverige gjorde en tilsvarende studie av universell utforming av bygninger og uteområder i 2011. De fant at folk flest verdsatte tiltak for universell utforming og var villige til å betale mer dersom disse kvalitetene var ivaretatt på de stedene de besøkte.

Det vil være riktig å si at universell utforming er en fordel for alle, og nødvendig for noen.

Nødvendig blir det når manglende universell utforming truer likestilling, like muligheter, et fullverdig liv og viktige sider ved bærekraften i vårt samfunn.

Mange ønsker mulighet til å jobbe lenge som mulig. Vi må sikre oss at det ikke ligger unødvendige hindringer i veien for dette ved at kollektivtransport, bygninger og arbeidsplasser har dårlig tilgjengelighet.

De fleste ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Vi må passe på at det er ukomplisert ved at det finnes boliger som er tilgjengelige og enkelt kan tilpasses endrede forutsetninger. Samtidig er det viktig at daglige gjøremål som å handle og besøke for eksempel lege og tannlege er ikke krever unødvendige anstrengelser.

Velferdsteknologi basert på informasjons- og kommunikasjonsteknologi kan gjøre det enklere og tryggere å bo hjemme. Ny teknologi kan styre mange av funksjonene i boligen og gjøre det enkelt og raskt å komme i kontakt med lege og helsepersonell.

Det arbeides mye for å utvikle dette både gjennom offentlig finansiert forskning og gjennom satsinger innen næringslivet. Lysekonsernet i Rogaland, som opererer innenfor områdene energi, infrastruktur og telekommunikasjon, satser nå målbevisst på å levere velferdsteknologiske produkter til kommunene.    

De fleste vil gjerne opprettholde sine sosiale kontakter og ha mulighet til å vedlikeholde fysisk form. Mange kommuner har tilrettelagt friluftsområder slik at flest mulig kan bruke dem. I Oslo er det blant annet en flott asfaltert løype rundt Sognsvann. Den er universelt utformet og både toppidrettsutøvere og mosjonister i alle kategorier bruker den flittig.

Statens seniorråd og eldrerådene i fylkene har viktige oppgaver

Statens seniorråd og fylkeseldrerådene har brede arbeidsfelt. Seniorpolitikk er samfunnspolitikk med sterke tverrsektorielle trekk. Den inneholder naturlig helse- og sosialpolitikk, men går også langt videre.  Statens seniorråd skal følge utviklingen på senior-/eldreområdet og drøfte og gi råd om seniorers situasjon på viktige samfunnsområder, med utgangspunkt i sunn og aktiv aldring

Rådet skal bidra til å bekjempe aldersdiskriminering og andre barrierer for deltakelse og være særskilt opptatt av forhold som bidrar til at eldre kan stå lenger i arbeidslivet og være aktive i samfunnet.

I tillegg skal Statens råd blant annet bidra til belyse de positive effektene det har for den enkeltes helse og livskvalitet å være i arbeid og aktivitet samtidig som det er bra for samfunnet

Dette brede samfunnsperspektivet følges videre i mandatet til eldrerådene i fylker og kommuner.

Sakstyper som skal legges fram for rådene er for eksempel årsbudsjett, kommune- og fylkesplaner, tiltak og planer i helse- og sosialsektoren, boligprogram, reguleringsplaner, samferdselssaker, kommunikasjonsplaner og kulturelle tiltak.

Det legges spesiell vekt på at kommunen og fylkeskommunen trekker eldrerådene inn i arbeidet med kommunal og fylkeskommunal planlegging etter plan- og bygningsloven.

Grunnleggende verdier ved universell utforming

I alle planer og tiltak i fylker og kommuner som påvirker det fysiske miljøer er universell utforming aktuell.

Universell utforming handler om å :

- Fremme likestilling og like muligheter gjennom å  fjerne barrierer.

- Finne løsninger som er bedre for alle brukergrupper

- Forhindre diskriminering og sikre at loven følges

- Utforme gode løsninger som er både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomt

- Bidra til sosial og økonomisk bærekraft

 

Når det gjelder utvikling av et universelt utformet samfunn ligger mange av de gjenstående utfordringene innenfor det kommunale og fylkeskommunale ansvarsfeltet.

Rådene i kommuner og fylker må være aktive for å fremme universell utforming lokalt.

Her vil jeg anbefale at dere ser nærmere på rapporten som ble laget etter avslutningen av Nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming i fylker og kommuner.

Rapporten er utgitt av daværende Miljøverndepartementet og presenterer en rekke erfaringer og eksempler på universell utforming fra hele landet. Den finnes også på internett på nettsidene til Klima- og miljødepartementet.

 

Videre arbeid

På nasjonalt nivå vurderer regjeringen hvordan vi skal løfte universell utforming videre. Viktige departementer i arbeidet er Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet.

Som Barne-, likestillings- og inkluderingsminister har jeg ansvar for å koordinere arbeidet i regjeringen.  

Eksisterende handlingsplan på feltet utløp i 2013. Vi vurderer nå om vi skal videreføre arbeidet gjennom en ny handlingsplan eller på andre egnede måter.

Det er mange oppgaver som skal løses, og jeg vil nevne noen som videreføres eller igangsettes nå i 2014.

IKT

I dagens digitale samfunn er reglene om universell utforming av IKT svært viktige for at alle skal få tilgang til kunnskap og informasjon som er nødvendig for å kunne delta i den offentlige debatten og i samfunnet for øvrig.

Dere har sikkert fått med dere debatten om universelt utformede nettsider som raste i avisene rett før påske.

Fra i sommer skal alle nye nettsider rettet mot allmennheten være universelt utformet

Regjeringen vil jobbe videre med å sikre at alle nettsider rettet mot allmennheten blir universelt utformet. Både virksomhetene, brukerne og samfunnet som helhet tjener på at alle har universelt utformede nettsider.

Regjeringen er opptatt av å ha et effektivt tilsyn med at reglene følges. Det vil være viktig for gjennomføringen av reglene at bedriftene får veiledning og oppfølging i hvordan de kan følge regelverket.  Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er godt forberedt til å gjennomføre både veiledning og tilsyn.

Samtidig er det viktig at det arbeides med å finne fram til gode nye løsninger. Deltasenteret i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet leder et programmet UnIKT som skal fremme universell utforming innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Her er det også en tilskuddsordning som støtter prosjekter både i forskningsinstitusjoner og private virksomheter.  

Standarder

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har systematisk støttet utvikling av standarder for universell utforming. Det fortsetter vi med i 2014. Vi  gir også tilskudd til Standard Norge som utarbeider standardene.

Standardene gir veiledning om hvordan universell utforming bør utføres. De utarbeides i samarbeid mellom brukerorganisasjoner, myndigheter, faginstitusjoner, faglige organisasjoner og næringslivet.

I fjor la Standard Norge frem fire nye standarder om universell utforming og IKT.

I år vil Standard Norge blant annet arbeide med standarder for skilting og merking av friluftsområder, varer og tjenester og busser.

Det finnes flere standarder for busser, men både brukerne, bussleverandørene og bestillerne i fylkeskommunene ønsker bedre, og mer enhetlige standarder for universell utforming. 

Gode standarder på dette området vil bety en forenkling for alle parter.

Norsk Designråd

I 2012 vant bedriften Hardangerbestikk en av innovasjonsprisene for universell utforming. Prisen ble delt ut av Norsk Designråd etter at en fagjury hadde vurdert en rekke nominerte bidrag.

Bestikket vant prisen fordi det balanserer godt i hånden og er godt å holde i selv for de som har begrenset håndkraft. Det er ikke et spesialbestikk, men et universelt utformet bestikk

Bestikket har i etterkant fått fortjent oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt. Det har fått heder for sin gode design og er utstilt på prestisjetunge Museum of Modern Art i New York samtidig som det konkurrerer med IKEAs stålbestikk om å være det mest solgte i Sverige.

Bestikket og de andre prisvinnerne i konkurransen har vært til stor inspirasjon ikke minst blant designere og i næringslivet. Nå har jeg bedt Norsk Designråd om å lyse ut prisen på ny. Vi får se resultatet tidlig i 2015.

Forenkling av byggteknisk forskrift

Mindre byråkrati, færre reguleringer og en enklere hverdag for folk flest er en viktig del av regjeringens politikk.

Plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift er av de reguleringene som gjennomgås og det er kommet en rekke forslag til forenklinger blant annet fra byggebransjen.

Flere av forenklingsforslagene dreier seg om krav til tilgjengelighet og universell utforming i boliger.

Det er spesielt kravet til snusirkelen for bruk av rullestol som har vært mye oppe i media, men det er en rekke andre krav som også vurderes, blant annet stigningsgrad på ramper.

Dette er et saksområde som ligger til Kommunal- og moderniseringsministeren.

Det er viktig å understreke at det ikke er tatt noen beslutninger i disse sakene. Spørsmålene utredes og forslag til endringer i byggteknisk forskrift legges ut på høring nå i mai.  Regjeringens mål er at nye tilgjengelighetsbestemmelser kan iverksettes fra nyttår.

Det er en forutsetning at denne prosessen er kunnskapsbasert og at alle relevante fakta tas med i vurderingene. Da forutsetter jeg også at byggebransjen dokumenterer hva som kan spares på forenklingene i tid og penger.

Når det skal vurderes å redusere kravene til tilgjengelighet er det avgjørende å avklare hvilke konsekvenser dette får for de som skal bruke leilighetene. Forenklingene skal ikke skape problemer for noen.

Det er nær 40 år siden det ble gjort grundige analyser av hvilke arealkrav en rullestolbruker trenger for å fungere godt i en leilighet. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet samarbeider nå med Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å få gjennomført nye, grundige undersøkelser av dette og andre aktuelle spørsmål.

Undersøkelsene blir utført i disse dager ved Høyskolen i Gjøvik som har bygd opp et nytt, stort laboratorium for å kunne løse slike oppgaver og rullestolbrukere fra hele Østlandsområdet deltar. 

Jeg ser frem til en saklig og god diskusjon om hvordan byggteknisk forskrift kan forenkles.

 

Det er en rekke saker som seniorrådet og eldrerådene arbeider med som ligger innenfor mitt ansvarsområde som statsråd.

 

Dere kan være med å påvirke utviklingen gjennom de arenaer dere deltar på

 

Målet er å få et godt samfunn dere alle er inkludert og alle kan delta utfra sine forutsetninger. Vi skal derfor utvikle universelle ordninger som fremmer deltakelse og likestilling og hindrer diskriminering.

 

Jeg ønsker dere lykke til med arbeidet tiden som kommer.

 

Jeg kommer til å følge det med stor interesse.


Takk for oppmerksomheten!