Veiskille i hvitfiskerinæringen med ny regjering og ny politikk?

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet

Innlegg ved fiskeriminister Elisabeth Aspaker på Husøydagan, 23.august 2014

*Sjekkes mot fremføring*

Innledning

Kjære alle sammen! Tusen takk for innbydelsen til å komme hit i dag.

Et 25 års jubileum er en fin anledning til å reflektere over fremtiden til norsk hvitfisknæring.

Står hvitfisknæringen foran et veiskille med ny regjering og ny politikk? Svaret er ja. Først og fremst handler det om å møte fremtiden og å tilpasse seg en verden i endring.

-          Den økonomiske maktbalansen i verden flyttes

-          Den globale konkurransen øker

På den positive siden vokser etterspørselen etter sjømatprodukter. Helseeffektene av å spise sjømat dokumenteres stadig bedre.

Det ingen tvil om at sjømatnæringen står overfor tøffe krav til: 

-          konkurransekraft og produktivitet

-          videreutvikling og innovasjon 

Det er ingen tvil om at det må tas nye politiske veivalg for å oppfylle kravene og utnytte mulighetene.

For denne regjeringen er konkurransekraft for norsk næringsliv ett av de viktigste satsingsområdene. Skal vi klare dette må vi investere i kunnskap og utvikling. Vi må ha en sterk innovasjonspolitikk. Vi må tilpasse reguleringene.

 

Aktuelle fiskeripolitiske endringer

Strukturkvoter

På fiskerisiden er det imponerende å se at fiskerinæringen har holdt tritt med produktivitetsveksten. Tekniske framskritt har effektivisert fisket.

Samtidig har strukturering av fiskeflåten tilpasset fisket til ressursgrunnlaget. Vi har fått færre fiskere, men de har kunnet holde tritt med velferdsutviklingen uten at vi har fisket havet tomt. 

Også de minste kystfartøyene har gjennomgått en teknologisk utvikling. Hver enkelt kystfisker kan nå operere med en større mengde redskap og fiske mer.

Så langt har ikke de minste båtene hatt mulighet til å ta ut potensialet for økt produktivitet gjennom å samle flere fiskekvoter på en båt.

Jeg mener det er god og framtidsrettet politikk å åpne for at også de minste båtene får denne vekstmuligheten.  Regjeringen ønsker å legge til rette for de som vil satse og gi mulighet for utvikling og vekst. Det er både god næringspolitikk og god distriktspolitikk.

Det er et større perspektiv i denne saken enn den enkelte fiskers lommebok. Fiskeressursene tilhører fellesskapet og skal nyttes til fellesskapets beste. Det betyr at fiskeren får høste av fellesskapets ressurs mot å bidra til verdiskaping for samfunnet.  Da er det ikke urimelig av samfunnet å forvente at dette blir gjort på best mulig måte.

Derfor sendte regjeringen forslag om strukturering for båter under 11 meter på høring før sommeren. Det er også et tiltak Norges Fiskarlag gikk inn for på sitt forrige årsmøte.

Høringsrunden har avdekket at tiden ikke er moden for forslaget nå. Høringssvarene viser usikkerhet hos mange om hva som blir konsekvensene. Jeg ser at også Fiskarlaget ønsker mer tid til å diskutere saken.

Dette gjør saken krevende. Jeg mener at dette er et godt forslag og helt riktig vei å gå. På den andre siden ønsker jeg ikke å tre ned over næringen reguleringer som den selv ikke ønsker.

La meg understreke at strukturering er en frivillig ordning. I dagens situasjon med historisk høye torskekvoter forstår jeg om interessen for strukturering er liten.

Jeg har et langsiktig perspektiv.  Det helt sentrale er at de som ønsker å investere, skal kunne gjøre det. Rigge sin virksomhet for fremtiden og for neste generasjon. 

Jeg er fortsatt overbevist om at dette er rett vei å gå, men er innstilt på å avpasse farten. Og så får vi bruke tiden godt framover til å innhente kunnskap som kan fjerne usikkerhet.

Utfordringen med Russland

Akkurat nå er det situasjonen i Russland og Ukraina som preger de fiskeripolitiske diskusjonene. Det er ingen tvil om at sjømatnæringen i hvert fall på kort sikt står overfor en krevende situasjon. Særlig ser vi utfordringer innen sild og ørret.

De første tiltakene er allerede igangsatt.

På torsdag åpnet regjeringen også for at oppdrettsnæringen kan la fisken stå noe lenger i sjøen for å avhjelpe den vanskelige markedssituasjonen som følge av Russlands importforbud. Samtidig utvides adgangen til å flytte deler av sildekvotene over til 2015.

For laks økes tillatt biomasse på konsesjonsnivå midlertidig med 6 prosent til og med 31.mars.

For ørret økes maksimal tillatt biomasse på konsesjonsnivå midlertidig med 20 prosent til og med 31. mars

For sild utvides ordningen med fleksibilitet til å overføre ufisket kvote av norsk vårgytende sild fra 2014 til 2015 til 20 prosent av fartøyskvoten.

Det er avgjørende at vi ikke går på akkord med gjeldende miljøregelverk. Det vil kunne slå tilbake på næringen. Derfor ligger kravene til miljø, fiskehelse og fiskevelferd for oppdrettsnæringen fast.

Nærings- og fiskeridepartementet har siden importstansen ble innført 7. august hatt tett kontakt med næringsorganisasjonene for å drøfte tiltak som kan avhjelpe situasjonen. Tiltakene som har blitt iverksatt tidligere og som nå iverksettes er kommet til i tett dialog med sjømatnæringen.

Denne dialogen vil vi selvfølgelig fortsette.

 

Langsiktige fiskeripolitiske endringer

Russlands importforbud er et eksempel på at næringen og regjeringen av og til er tvunget til å gjøre uventede og raske tilpasninger.

Et mer langsiktig spørsmål, som har blitt stilt i programmet for i dag, er hvorvidt vi kan nå målet om å bli verdens fremste sjømatnasjon. Også på hvitfisk.

Svaret er ja!

Fremtidspotensialet er godt. Rapporten Verdiskaping basert på produktive hav innen 2050[1] anslår at den marine verdiskapingen ikke bare vil øke innenfor oppdretts- og biomarine næringer, men også innenfor fiskerinæringen.  

Samtidig har sjømatnæringen uløste spørsmål som berører alle ledd i næringen:

-          Hvordan skal vi sikre best mulig verdiskaping basert på fiskeriressursene?

-          Hvordan møter vi flere markeder, større konkurranse og mer krevende kunder?

-          Hvordan skal ressursrenten, det vil si overskuddet av det vi høster fra havet, deles mellom fiskere, redere, fiskeindustri og samfunn?

Det store veiskillet for hvitfisknæringen blir om vi lykkes eller ikke lykkes i å finne gode svar på disse spørsmålene.

 

Næringspolitikken generelt

Allerede i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for i år gjorde dagens regjering flere viktige grep som betyr en omlegging av statens næringspolitikk. 

-          Vi skal utvikle bedrifter i næringer og områder hvor Norge har fortrinn, og hvor vi kan bli enda bedre. 

-          Vi har startet et storstilt arbeid med å forbedre, forenkle og fornye offentlig sektor.  

-          Vi har styrket satsingen på næringsrettet forskning og innovasjon.

-          Vi har gitt vekstfremmende skatteletter.

Sjømatindustripolitikken  

Også innen fiskeripolitikken tar vi grep. Særlig i hvitfiskindustrien har lønnsomheten vært svak i mange tiår. Det er behov for omstilling.

Status quo er ikke lenger noe alternativ.

Jeg vil gjøre det jeg kan for å sikre en fortsatt levedyktig norsk fiskeindustri som tjener penger.  

Departementet har på vegne av Sjømatindustriutvalget - som er satt ned for å se på sjømatindustriens rammevilkår, lønnsomhet og konkurransekraft - bestilt fire utredninger. Disse skal bidra med forskningsbasert kunnskap.

Denne uken mottok jeg to av forskningsrapportene. De er oppsiktsvekkende klare i sin diagnose. Skal vi nå ambisjonen om å være verdens fremste sjømatnasjon kan vi ikke fortsette som før.

Forskerne feller en hard dom over dagens reguleringsregime: Politikerne har lagt vesentlige hindringer i veien for fiskerinæringens konkurransekraft og mulighet til å tilpasse seg internasjonale rammebetingelser.

Samtidig er forskerne klare på at en total avregulering av fiskerinæringen vil få store sysselsettings- og distriktspolitiske konsekvenser. 

Her er det altså dype grøfter på begge sider av veien.

Sjømatindustriutvalget vil komme med sine anbefalinger ved årsskiftet. Rapporten vil danne grunnlag for en bred debatt om fiskerinæringens framtid.

Jeg har allerede vært tydelig på at vi må være villige til å slippe opp noe av det politiske grepet om næringen. Næringen må ha økt frihet og mindre politisk styring.

Vi må ikke frata næringen og industrien muligheten til å finne løsningene selv. Her har vi mye å lære fra havbruksnæringen.

Jeg registrerer at noen har koblet dette til antagelser om Deltagerlovens og Fiskesalslagslova sin fremtid. Jeg vil være helt klar på at dette ikke er mine ord.

Min innstilling er - og har hele tiden vært at de politiske avgjørelsene skal tas etter at NoU-utvalget har lagt frem sine anbefalinger i slutten av desember.

Jeg har bedt utvalget om å være modige i sine anbefalinger.

Så er det opp til regjeringen å ta de politiske valgene. Etter at rapporten er levert og behandlet.

I mellomtiden har vi startet arbeidet med hvordan dette skal følges opp.

Jeg ser for meg å fremme både en melding og en lovproposisjon i løpet av høsten 2015, dvs. om ett år. 

Dette vil både sikre at alle aktører blir hørt. At eventuelle lovendringer blir grundig nok utredet, samtidig som vi får en rask gjennomføring av tiltak som er viktige for en konkurransedyktig næring.

Jeg vet at dere er utålmodige. Dere skal vite at vi er minst like ivrige på å foreta endringer som kan bidra til en mer lønnsom sjømatindustri.

Levendelagring

En konkurransedyktig norsk sjømatnæring handler også om kvalitet og produktutvikling. Regjeringens levendelagringsstrategi som ble lagt frem denne våren har som formål å bidra til mer stabile leveranser av høykvalitetsfisk.  

Dette gir igjen mulighet til å:

-          oppnå bedre langsiktige kontrakter med innkjøpere

-          betjene godt betalende og kvalitetsbevisste kunder året rundt

-          utvikle nye produkter

En forutsetning for å lykkes med levendelagring er ufravikelig: Lønnsomhet. Vi må oppnå bedre priser for disse produktene i markedet. Vi må investere i markedsarbeid.

Næringens eget ansvar

Hvis vi skal klare å bli verdens fremste sjømatnasjon innenfor hvitfisknæringen krever dette et samarbeid mellom alle parter. Vi må alle ville det.

Forvaltningen av bestander bygger på at regelverk overholdes.

Vi må få bukt med fiskerikriminaliteten.

Ressursene tilhører fellesskapet og det påligger de som har rett til å utnytte disse ressursene et ekstra stort ansvar for å holde seg til det regelverket som gjelder. Jeg har ingen toleranse for fiskerikriminalitet. 

Avslutning

Jeg skal avslutte. Store krav vil bli stilt til hvitfisknæringen hvis Norge skal lykkes som verdens fremste sjømatnasjon.

-          Vi må ha en koordinert verdikjede som er lønnsom

-          Vi må investere i innovasjon og ny teknologi

-          Vi må utvikle nye produkter og ta i bruk alt restråstoff

Kan vi klare det? Ja

Vil det innebære et veiskille? Ja

Vil det bli en næring for de få? Nei

Jeg er overbevist om at distriktene og kystsamfunnene er helt avhengige av at vi lykkes i å finne riktig nivå for reguleringer. At vi lykkes i innovasjonspolitikken.

Verdier må skapes for å kunne deles.

Takk for oppmerksomheten, og gratulerer med 25 år som en viktig arena for fiskeripolitisk debatt.



[1] Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Det Kongelige Norske Vitenskapers Selskap (DKNVS) og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA) 2012.