Historisk arkiv

Vekst i Efta gagner naboregioner i EU

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Europaportalen

Av Ragnhild Sjoner Syrstad, EU-delegasjonen

Norge, Sveits, Liechtenstein og Island ligger bedre an mot EUs vekstmål enn medlemslandene selv. En ny rapport sammenligner Efta-landene med EU-landene, og drøfter temaer for videre samarbeid.

Norge har vært med i det europeiske programmet for anvendt regionalforskning Espon (European Observation Network for Territorial Development and Cohesion) siden januar 2003. Programmet analyserer den regionale utviklingen i EU- og Efta-landene. Espon står nå foran en ny programperiode for årene 2014-2020, og Norge ønsker også å delta i fortsettelsen.

– På tidligere versjoner av europakartene ser det ut som at Sverige har en lang kyststripe mot Nordsjøen. Og sånn er det fortsatt på 2-euro-myntene! Vi må selv sørge for at Norge kommer med på kartene ved å aktivt delta i EUs programmer, sier ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu i Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Han var tilstede da Espons rapport Territorial Observation No.10 ble lansert på et seminar om felles potensial og utfordringer for Island, Liechtenstein, Norge og Sveits – og EU i Brussel 11. mars.

Sterk økonomisk tilknytning
Ifølge rapporten har Efta-landene Norge, Sveits, Island og Liechtenstein visse fellestrekk. De er alle del av den økonomiske globaliseringen, og som andre land i Nordvest-Europa påvirkes de av aldrende befolkning og klimaendringer. Efta-landene har høyere nasjonalinntekt per hode, lavere arbeidsledighet og bruker større ressurser på forskning og utvikling som andel av bruttonasjonalprodukt, enn medlemslandene i EU.

Fellestrekkene danner grunnlag for å styrke samarbeidet om regionalpolitikk landene seg imellom og med EU. Dette gjelder blant annet på transportutfordringer, maritim sektor og energi.

– På grunn av sterk økonomisk tilknytning mellom Norge, Sveits, Island og Liechtenstein er alle landene gjensidig avhengig av hverandre, dette må vi dra nytte av, sa ansvarlig for politikkoordinering Rudolf Niessler i Generaldirektoratet for regionalt samarbeid i Europakommisjonen.

Oslo som del av millionby
Norge deltar i Espon blant annet for å bidra med statistikk til, og å delta i sammenlignbare analyser av regionalpolitikk. Gjensidig bruk av data og analyse danner gode grunnlag for politikkutforming. Gjennom deltakelse i Espon ønsker norske myndigheter å plassere regional utvikling i Norge i et bredere europeisk perspektiv.

– Norsk regionalpolitikk blir påvirket av EUs politikk. I fjorårets Stortingsmelding Ta hele Norge i bruk brukte vi kilder og kunnskap fra Espon. Det var til stor nytte, sa Aalbu.

Den skandinaviske 8 millionersbyen er et prosjekt i regi av Interreg. EUs territorielle program, som tar sikte på å bygge et høyhastighetstognettverk mellom Oslo, Gøteborg, København. Dette vil knytte sammen 8 av Skandinavias 19,5 millioner mennesker til en felles arbeidsmarkedsregion.

– Byer som ligger tett må samarbeide for å bli sterkere globalt. Skandinaviske storbyer kan utvikles til å bli til nordiske metropoler hvis de samarbeider som en større enhet, sa leder Peter Mehlbye for sekretariatet til Espon-programmet.

EU ser mot nord
Potensialet for å dra nytte av naboers verdiskaping gjelder også for EU.Niessler fremhevet Norges og EUs regionalpolitiske utfordringer innenfor strategiske og geografiske politikkspørsmål.

– Vi har blitt påminnet behovet for et ytterligere styrket samarbeid med Norge i lys av utviklingen i Russland. Selv om jeg tror at situasjonen vil normalisere seg, vil dette aspektet fortsette å være viktig, sa Rudolf Niessler fra Europakommisjonen.

– Energi for eksempel, er et område hvor EU trenger pålitelige partnere. Den politiske krisen rundt Ukraina har tydeliggjort at EUs energisikkerhet står overfor betydelig risiko på grunn av stor avhengighet av gassleveranser fra Russland. Styrkede strategiske bånd med Norge og diversifisering på tilbudssiden er definitivt et prioritert valg for EU, sa Rudolf Niessler.

Ekspedisjonssjef Aalbu pekte på de regionale konsekvensene ved utviklingen av en nordlig sjørute mot Asia.

– Det er ekstra spennende å se utviklingen av Nordøstpassasjen. En slik handelspassasje kan ha betydning for regionene i nord. Både Norge og Island deltar i EU-programmet Nordlig Periferi og Arktis 2014-2020. Dette programmet vil kunne få økt geopolitisk betydning, sa Aalbu.

Hovedfunn
Espon rapporterer om likhetstrekk mellom de fire Efta-landene og dermed muligheter og utfordringer for framtidig verdiskaping. Rapporten vektlegger følgende hovedfunn:

  • Alle fire land gjør det godt på observasjoner av fremgangen i EUs vekstmål frem til 2020.
  • Efta-landene har lavere karbongassutslipp per BNP-enhet enn noen andre medlemsland, og spesifikt Norge og Island har en stor andel av fornybar energi.
  • Befolkningen i Efta-landene er høyt utdannet og kan dermed være naturlige bidragsytere i et skifte mot en mer kunnskapsbasert europeisk økonomi.
  • Transportsystem er generelt velutviklet i landene og spesielt Sveits’ jernbane drar nytte av å være et bindeledd mellom mange storbyer i Sentral-Europa.
  • Island og Norge har viktige sjøforbindelser til Arktis, mens utfordringen for Sveits og Liechtenstein er å minimere reisekostnader til nærmeste havn.
  • Oslo og Zürich er mest framtredende som næringsklynger og har et potensial for videre utvikling innen handel.
  • Tynt befolkede områder i Norge og Island har felles utfordringer med emigrering.
  • Fjellområdene i alle land er mest utsatt og ømtålige for klimaendringer. I Norge og på Island er kystlinjen utsatt for negative konsekvenser av et høyere havnivå, stormer og oversvømmelser.
  • Alle statene er aktive medlemmer av EUs interregionale program, Interreg, og Norge er spesielt aktiv.

Mer informasjon:

Les Espons rapport Territorial Observation No. 10 her.

Les Norsk institutt for by- og regionforsknings rapport om norsk deltakelse i Espon her.