Verdens ledende sjømatregion – Råvarer, produksjon og eksport i verdensklasse

Fiskeriminister Elisabeth Aspakers innlegg på Agenda Nord-Norge, Tromsø.

Fiskeriminister Elisabeth Aspakers innlegg på Agenda Nord-Norge, Tromsø.

Kjære alle sammen!

Å melde Nord-Norge på i den globale sjømatkonkurranse vitner både om selvtillit og vilje til å matche oss mot de beste.

Jeg har stor sans for ambisjonene til denne konferansen. Det handler om å skape suksess i en global økonomi gjennom å satse og samhandle som én landsdel. Arrangørene fortjener ros for å skape en felles møteplass for pådriverne for verdiskaping: beslutningstakere fra kommuner og fylker, utdannings- og forskningsmiljøene, og ikke minst bedriftene – her nord.

Ambisjonen om et Nord-Norge i verdensklasse handler om å legge lista høyt - og satse deretter.

Verdens ledende fiskerimesse, Norfishing, ble i år åpnet av Dronning Sonja. Her blir hun vist de siste marine teknologiske nyvinningene som skal bidra til å løfte verdiskapingen og til et mer bærekraftig fiske.
 
Torger Reves budskap var tydelig på at verdiskapingspotesialet i marin sektor er så stort at dette vil kunne bidra sterkt til å videreutvikle i nord.
Rene havmiljøer og kjølig hav gjør det gunstig med oppdrett i Nord-Norge og gjør at vi også kan høste villfisk av høy kvalitet. Våre marine næringer har et svært godt utgangspunkt for å vinne i den globale konkurransen. Og det beste er at det dreier seg om næringer som utnytter fornybare ressurser, og er til for ”evigheten”. 

Men – Reve understreket også at en slik utvikling ikke kommer av seg selv. Den vil kreve en betydelig innsats og prioriteringer.

***

Nord-Norge er den landsdelen som for tiden har sterkest vekst.
Store deler av nordnorsk næringsliv går så det suser, med fiskeri- og havbruksnæringen i front. Nordland, Troms og Finnmark står for 40 pst av oppdrettsproduksjonen, og Nordland fylke er det største oppdrettsfylket i landet.

Og mer blir det – mange av de grønne konsesjonene er tildelt her. I tillegg er mange av dagens konsesjoner enda ikke fullt utnyttet slik at det er potensial for å øke produksjonen selv uten ny kapasitet.

Hver femte oppdrettslaks på verdensmarkedet kommer fra Nord-Norge.

Med økt aktivitet i verdensøkonomien vil eksportrettet næringsliv stå for brorparten av sysselsettingen i landsdelen i årene framover, ifølge Konjunkturbarometer Nord-Norge .

Landsdelen eksporterte varer og tjenester for 49 milliarder kroner i fjor, og sjømaten utgjorde 17 mrd. I tillegg er det forventet at den fremtidige eksportveksten fra landsdelen vil være langt høyere enn for resten av landet. 

Fremtiden ser definitivt lys ut for de marine næringene.

Dette inntrykket fikk regjeringen bekreftet da vi fikk overlevert utredningen Framtid i Nord i april i år. 

****

Landsdelen står for omtrent 30 prosent av sjømatnæringens nasjonale verdiskaping.

I de mest positive  scenarioene i Framtid i Nord vil Nord-Norges marine næringer ha en årlig omsetningsverdi på om lag 310 mrd. kr. i 2050.
Dette er over 50 prosent av den omsetningen som ble skissert for hele Norge i rapporten ”Verdiskaping basert på produktive hav 2050” som kom høsten 2012.
Dette viser hvilket potensial Nord-Norge må strekke seg etter å realisere. Lykkes vi, kan landsdelen beholde den marine ledertrøya – også i fremtiden. I dag er leverandørindustrien til fiskeri- og havbruk er vår raskest voksende industri. Også her melder nordnorske bedrifter seg på.

Forutsetningene våre er de beste. Fordi vi er flinke til å forvalte de ville fiskebestandene bærekraftig, men også fordi vi har en kyst som er godt egnet for å drive bærekraftig oppdrett.
Men det er verdt å merke seg at Framtid i Nord-utredningen viser at det ikke gir så stor effekt bare å satse på enkeltsektorer. Da fortrenges annen aktivitet. Skal vi få til vekst i landsdelen og for AS Norge, så bør vi i tillegg satse på utdanning, forskning, innovasjon og infrastruktur samtidig.

En stor satsing på forskning, gjennom både offentlig og privat sektor, vil legge grunnlaget for fremtidens arbeidsplasser i en globalisert verden.

Disse utfordringene har regjeringen vektlagt i sin plattform, og i statsbudsjettet for 2015 er vi nå i gang med å gjøre noe med flere av dem.

I budsjettet for 2015 har vi for eksempel økt støtten til programmer som skal styrke båndene mellom innovasjon og forskning i næringslivet.

Vi kan aldri bli billigst, derfor må vi være smartest.  Vi er nødt til å konkurrere på kompetanse.

****

Nord-Norge har både forskere og næringsutøvere som er fremragende ambassadører for nytenking og vekst.  Bak meg her ser dere et eksempel fra leverandørindustrien – i den nye produksjonshallen hos Grovfjord mekaniske verksted bygges det servicebåter på løpende bånd til Nordlaks og andre oppdrettsselskaper.

Men jeg har merket meg tre andre spennende vekstskapere i Nord.

Først en bedrift som har satset innenfor både trål og oppdrett. Det familiedrevne Holmøy-konsernet fra Vesterålen har drevet langsiktig utvikling av bedriften.  For dette vant de årets nordnorske finale i Ernst & Youngs verdensomspennende vekstskaperprogram.

Den andre er en nordnorsk miljøinnovatør Nofir. Nofir har etablert et landsomfattende retursystem for kasserte fiskeri- og oppdrettsredskaper i Norge. Bedriftens forretningsidè som kvalifiserte til miljøprisen på årets NORfishing løser et stort avfallsproblem – og har siden 2013, med støtte fra EU, samlet inn kasserte fiske- og oppdrettsredskaper i hele Europa.

Den tredje er kunnskapsbedriften SALT.  Kvinnene bak, Kjersti Eline Tønnesen Busch og Kriss Rokkan Iversen, ble årets gründerkvinner i nord. SALT viser at det er mulig å bygge opp en marin kunnskapsbedrift fra lokalt ståsted og oppnå internasjonal oppmerksomhet.

Jeg har stor respekt for den målrettede entreprenørinnsatsen disse bedriftene har vist, og ser gjerne at enda flere satser som dem

Landsdelen kan også være stolt av  Lerøy Aurora på Skjervøy, som går i front når det gjelder miljøsertifisering for bærekraftig oppdrett. Bedriften forsyner blant annet kresne japanere med oppdrettslaks av ypperste kvalitet.
Det er åpenbart et stort potensial for økt verdiskaping innenfor havbruk. Derfor har regjeringen igangsatt arbeidet med en ny stortingsmelding om fremtidens havbruksnæring for å sikre forutsigbar og bærekraftig vekst i denne viktige næringen.
• Derfor vil vi også ha en skatte- og avgiftspolitikk som styrker norsk konkurransekraft.
• Derfor legger vi til rette for økt kompetanse gjennom satsing på forskning og utdanning og innovasjon .
• Derfor investerer vi i effektiv infrastruktur.  Husk at ingen har det så travelt som en død laks .

Sist fredag la jeg fram høringsnotatet om forutsigbar og bærekraftig vekst i havbruksnæringen. Der presenterer vi tre ulike modeller, blant annet en handlingsregel for når vekst kan tillates.  Nå ønsker vi innspill fra alle hold, og dette skal så danne grunnlaget for stortingsmeldingen som kommer til våren. Men det er et ufravikelig krav at fremtidig vekst er miljømessig bærekraftig. 


Veksten fremover handler om å gjøre mer av det vi allerede gjør, men også om oppdrett av nye arter, og å ta i bruk andre organismer i havet . Her har blant annet Tromsø sterke fagmiljøer som kan drive utviklingen videre. Det handler om å utvikle en biomarin industri i Norge. Den tredje marine næringen kan bety mange nye arbeidsplasser innenfor medisin, helse og matproduksjon.
Kan for eksempel kommersiell dyrking av tare bli en ny kystnæring og et bidrag til fremtidens fiskefôr og dermed til mat? Det skal nå forskere ved Gildeskål forskningsstasjon og Bioforsk i Bodø undersøke.

Det  skjer også et spennende utviklingsarbeid ved Finnfjord smelteverk som i samarbeid med UiT – Norges arktiske universitet vil teste hvordan utrenset CO2 sammen med lys kan brukes til å dyrke alger som råstoff til  fiskefor.  

****
Det er summen av tiltak og virkemidler som vil avgjøre om vi greier å realisere potensialet i marin sektor.
I 2015-budsjettet er det særlig tre ting jeg vil peke på som er viktige for økt verdiskaping:

For det første er det tiltak for å øke forskningsinnsatsen og dokumentere at forråstoffene og forråvarene som brukes for å produsere norsk oppdrettsfisk, er miljømessig - og helsemessig trygge.

Det er avgjørende viktig å forsikre forbrukerne og kundene ute i verden at den maten de får fra Norge faktisk er trygg å spise.

Derfor satser vi på Veterinærinstituttet og Mattilsynet for å sikre god fiskehelse og trygg sjømat, Havforskningsinstituttet for å sikre kunnskap om bærekraftig bruk av havområdene våre, og på Forskningsrådet som skal bidra til å utvikle ny teknologi til havbruk.

For det andre satser vi videre på Nofima, og Nasjonalt Senter for levendelagring av fisk. Dette er en utvikling som er kjempespennende.

Flere nordnorske aktører er i full gang med å prøve ut teknologi for levende fangst og lagring. Nergård i Gryllefjord har et spennende samarbeid med NOFI i Tromsø. Teknologi fra oljelenser er brukt for å utvikle en ny lagringsmerd. Erfaringen med levende fangst og levendelagring er lovende. Fortsetter det slik kan dette i fremtiden komme til å utgjøre en tredel av torskenæringen. Og kan vi levere torsk året rundt på samme måte som fersk laks, vil vi også få bedre priser i markedet – og høyere verdiskapingen fra torsken. 

For det tredje er regjeringen opptatt av å fornye, forenkle og forbedre. Vi går nå kritisk gjennom lov- og regelverk. Vi har allerede gjort flere forenklinger. Målet er at næringsaktørene skal kunne konsentrere seg  om å oppdrette fisk og fangste på havet i stedet for skjemaer og rapportering.

Dessuten styrker vi miljøteknologiordningen, BiA og SkatteFUNN-ordningen – alle ordninger som sjømatnøringen kan dra stor nytte av i sitt utviklingsarbeid.

Som fiskeriminister har jeg vært tydelig på at vi må være villige til å slippe opp noe av det politiske grepet om næringen. Næringen må gis økt frihet og mindre politisk detaljstyring og behandles på linje med andre næringer. Før jul kommer Sjømatindustriutvalget med sine anbefalinger.  Da håper jeg vi får en bred debatt om norsk fiskerinærings vei videre. Lønnsomhet er et must for at næringen skal kunne utvikle seg.

Skal næringen  fortsatt kan være en viktig sysselsetter og stor verdiskaper i Norge, må den kunne takle tøff, internasjonal konkurranse.
 
***

Nord-Norge og de unike ressursene vi forvalter her oppe, blir lagt merke til i resten av verden.

I Brasil nylig opplevde jeg at man er på fornavn med fiskeprodusenter i vår landsdel. 
 
I Japan er det Aurora Salmon fra Skjervøy som er blitt den store merkevaren.

Fiskeri og akvakultur er viktig for matsikkerhet og ernæring. Verdens befolkning vokser raskt. En fersk rapport fra FNs matsikkerhetskomité har konkludert med at verdens folk må spise mer fisk.

Det betyr at havet må levere mye mer mat i fremtiden enn  2 prosentene som i dag.

Det betyr igjen at sjømat fra Nord-Norge vil bli enda mer ettertraktet.

Norge er i verdenstoppen når det gjelder kunnskap og forskning i sjømatsektoren, fra bestandsforvaltning, via fiskeri- og fartøyteknologi til kunnskap om sjømat og helse. Også her har vi nordnorske utdannings- og forskningsmiljøer som kan bidra. UiT – Norges arktiske universitet og UiN må påta seg ansvaret som hovedmotorer på kompetansebygging i og for landsdelen. Næringen trenger stort påfyll av kompetent arbeidskraft.


x x x x

Målrettet satsing på kunnskap og forskning er den sikreste veien til styrket innovasjonsevne og økt konkurransekraften i marin sektor i Norge.

Regjeringen la derfor sammen med statsbudsjettet frem Langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

Her har regjeringen prioritert seks områder hvorav tre er:
• Hav
• Klima, miljø og miljøvennlig energi
• Muliggjørende teknologier

Planen inneholder konkrete tiltak for opptrapping av forskningsinnsatsen og det internasjonale forskningssamarbeidet.

Særlig vil jeg fremheve målene planen har for havsatsingen og tettere samarbeid med EUs marine programmer.  Målet er økt verdiskapning basert på havressurser, styrket forvaltning og å sikre rent hav og trygg og sunn sjømat.

Regjeringen har som mål å utvikle Nord-Norge til å bli en av Norges mest skapende og bærekraftige regioner.

Det er opp til oss – hvordan vi bruker havet, kombinerer ressurser og kunnskap langs det som er Europas lengste kyst.

Det er opp til oss å utnytte de norske og nordnorske fortrinnene. Klarer vi å stokke kortene riktig, ligger alt til rette for ei lys marin fremtid i denne landsdelen.

Men skal Nord-Norge være en verdensledende sjømatregion, må innsatsen komme fra alle oss som er her i dag. Alle har en rolle å spille – og jeg har tro på effekten av møteplasser som kobler landsdelens næringsliv, forvaltning, forskning og utdanning tett sammen.

Lovund, Gildeskål, Røst – Bø, Gratangen, Torsken – Skjervøy, Hasvik, Måsøy og Båtsfjord er alle utkanter i geografisk forstand, men sentrum for vår viktigste fremtidsnæring. Driftige bedriftseiere kombinert med produktivt hav gir livsgrunnlag og meningsfylte arbeidsplasser.

Dette er et viktig perspektiv å ha med seg i all fremtidig næringsutvikling. 

Takk for oppmerksomheten!