Vesterålen som et sentrum i det norske sjømateventyret

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet

Næringsseminar, Bø i Vesterålen 30. april 2014

Fiskeriminister Elisabeth Aspakers innlegg under næringsseminar, Bø i Vesterålen 30. april 2014.

*Sjekkes mot framføringVi er midt i det norske sjømateventyret – både som nasjon, men også geografisk her i Vesterålen. Denne regionen er et meget godt bilde på de forutsetningene som gjør oss til en stormakt i sjømat, men også på de utfordringene som må løses for å kunne nyttiggjøre oss fortrinnene våre.

Derfor vil jeg vil snakke om hvordan regjeringens politikk kan bidra til å øke verdiskapingen i sjømatnæringen – også i Vesterålen.

Jeg vil dessuten ta for meg utfordringer som også gjelder denne regionen, og som vi må søke gode løsninger på for å virkeliggjøre det norske sjømateventyret.   

***

I fjor satte Norge ny rekord for sjømateksport, da vi passerte fantastiske 61 milliarder kroner.  Tendensen har bare fortsatt. 

For første kvartal i 2014 kom eksportverdien for norsk sjømat på 16,8 milliarder kroner. Målt mot 2013 er økningen totalt på 25 prosent. Hovedårsakene er en fortsatt meget sterk etterspørsel etter laks og et eventyrlig skreifiske i vinter. 

Men norsk fisk møter global konkurranse. Behovet for omstilling blir stadig mer påtrengende for å sikre lønnsomhet og konkurransekraft. 

Vi har historisk høye kvoter på torsk rett utenfor kysten vår, og et stort marked i Europa. Vi har ikke klart å utnytte dette potensialet godt nok, og vi møter sterk konkurranse fra lavkostland.

Denne konkurransen er utfordringen for industrien, og for oss politikere når vi skal lage rammebetingelser for industrien. Norge er et høykostland, og det stiller særlige krav til markedsorientering og teknologiutvikling i utnyttelsen av våre naturgitte fortrinn. Vi kan ikke være billigst, så da må vi være best. 

***

Helårige, trygge og lønnsomme arbeidsplasser er en viktig forutsetning for å kunne øke verdiskapingen i sjømatnæringen. 

Jeg er blitt spurt flere ganger om regjeringen vil opprettholde ordningen med leveringsvilkår.

Svaret mitt er ja, men vi tar sikte på å knytte plikten til ulike regioner fremfor det enkelte anlegg og den enkelte kommune.

Utfordringen er at det er stort behov for modernisering og omstilling i fiskeindustrien. Problemstillingene den såkalte kystaksjonen har reist, er komplekse, og leveringsplikten er bare en del av problemstillingen.

Myre havn er et eksempel. Her har vi en av Norges mest aktive fiskerihavner. Det er etablert sterke fiskerimiljøer både på land og sjø. Ikke et eneste kilo fisk landes på Myre gjennom leveringsforpliktelser.

(Det viser at det ikke finnes enkle løsninger).

Sjømatindustriutvalget, som den forrige regjeringen satte ned, er i gang med arbeidet der de ser på mulige tiltak for økt lønnsomhet. I løpet av 2014 leverer de rapporten.

Vi skape grunnlag for at videreforedling kan lønne seg, og vi være villige til å tenke nytt. 

***                                                

Jeg mener at hvitfiskindustrien bør la seg inspirere av laksenæringens suksess. Den har vist at norsk sjømateksport også er stor nok til å forandre globale spisevaner. 

Klarer vi å legge til rette et helårig tilbud av torsk til markedene, kan torsken bli den neste som endrer forbrukernes preferanser. 

Økt satsing på levendelagring kan bidra til å gi industrien jevnere tilgang på kvalitetsråstoff. For å få bedre innsikt i erfaringer og status inviterte jeg til innspillsmøte om levendelagring 31. mars. Møtedeltakerne bidro med sine erfaringer om flaskehalser og behov for endringer i regelverket.

Jeg er beredt til å komme med nødvendige tiltak for å øke mengden levendelagret torsk.  

De som er villig til å satse på levendefangst av torsk blir tilgodesett med en økning i kvoten, og i forbindelse med årets regulering økte jeg denne bonusen.

Regjeringen vil også se på tiltak som å flytte kvoteåret til 1. september.  Dette gjør vi for at kystflåten kan fiske mer på høsten, samtidig som risikoen for ikke å få opp kvotene, blir lavere.

Sammen med næringen ser vi også på hvordan vi kan sikre bedre kvalitet på råstoffet som bringes på land. Samlet kan dette bidra til økt kvalitet og bedre pris på den fantastiske råvaren som torsk er. Slik styrker vi konkurransekraften vår.

Når råstoffsituasjonen blir mer forutsigbar, bidrar det selvsagt også til økt produksjon og sysselsetting. Leveranser av fersk fisk året rundt er målet!

***

Her i Vesterålen har dere et eget innovasjonsselskap med regional opprinnelse: Vesterålen Fiskeripark AS. Og innen FoU er nettopp levendefangst, mellomlagring, oppfóring og oppdrett av torsk en hovedsatsing.  Jeg har fått vite at det omfatter produktutvikling, biproduktsatsing og markedsføring. Dere er også i gang på det praktiske planet, og det jeg har fått høre om, virker svært lovende.

Fangsthåndtering og levendelagring av torsk er et felt Matforskningsinstituttet Nofima har forsket på i flere år. Som et supplement til øvrige tiltak er dette er et område jeg har tro på.

Det er viktig at Nofima bidrar med sin kompetanse. Blant annet når det gjelder å etablere nødvendige infrastrukturer. Da tenker jeg på behovene for mottak, røkting og lagring av den levende fisken. I årets statsbudsjett har vi videreført bevilgningene til Nofimas forskning på dette feltet.

***

Gjennom stabile og forutsigbare leveranser i kan vi forbedre markedsadgangen i etablerte markeder, og å skape nye markeder. Når vi eksporterer 95 prosent av sjømaten vi produserer, må sjømatnæringen lykkes internasjonalt.

Norge eksporterer i dag sjømat til 140 land. Det internasjonale markedet består av ulike og stadig mer bevisste konsumenter. 31 millioner norske sjømatmåltider serveres hver eneste dag rundt om i hele verden. Tallet synliggjør norsk sjømatnæring sin rolle som leverandør av trygg og god mat til en stadig voksende befolkning.

Utviklingen i disse markedene er avgjørende for hvordan vi innretter vår produksjon her hjemme. Verdikjedeorganiseringen fram mot markedet er sentralt for hvor stor lønnsomheten er i de enkelte leddene.

Vi ser at handelshindringer nå dreier seg mer over fra tollbarrierer til veterinære, tekniske og andre handelshindringer. 

Det bringer meg over til omdømmebygging.

I slutten av mars måned viste NRK Brennpunkt ”Torskefusket”. I lys av dette vil jeg understreke at det regelverket som til enhver tid gjelder, skal etterleves. Kriminalitet er ødeleggende for økonomien, konkurransesituasjonen, miljøet og Norges gode omdømme i utlandet.

I forrige uke hadde jeg møte med organisasjonene i fiskerinæringen for å følge opp problemet med denne ukulturen. Det var et godt møte, og jeg har stor tillit til at næringen nå går i seg selv og tar ansvar for at regelverket overholdes. Det handler om de grunnleggende holdningene næringsaktørene, både på fartøy- og på landsiden må ha.

Ingen er tjent med kriminell virksomhet, og organisasjonene må nå ta tak en gang for alle, for å berge næringens omdømme både nasjonalt og internasjonalt. 

Sist, men ikke minst, går ulovlige aktiviteter alltid utover yrkeskolleger som er ærlige, og rapporterer slik det skal gjøres. Ikke er det et godt rekrutteringsgrunnlag heller. Hvem har lyst å bli assosiert med en næring som driver lyssky virksomhet? 

***

Havbruk er sammen med fiskeri den viktigste næringen i Vesterålen, og må kunne betegnes som en av bærebjelkene for videre utvikling, bosetting og vekst langs kysten av Norge. 

Etterspørselen etter sjømat på det internasjonale markedet er voksende. Som nasjon har vi flere konkurransefortrinn. Ett er den Norske laksen. Den er en sterk merkevare i store deler av verden. 

Et annet konkurransefortrinn som vi skal bygge videre på, er norsk kompetanse og teknologi til å produsere sunn sjømat.

Verdens befolkning vokser sammen med behovet for mat og energi. Her kan vi bidra til andre lands kompetanse til å produsere sjømat bærekraftig. 

Vi skal fortsatt være en av verdens ledende eksportører av sjømat. Derfor ønsker regjeringen å legge til rette for forutsigbar og bærekraftig vekst i havbruk. 

På veien mot dette målet er det både kortsiktige og langsiktige utfordringer som må løses. De kortsiktige er lus og rømming. De langsiktige utfordringene er areal og fôr. 

For å sikre at en forutsigbar og forsvarlig vekstpolitikk kan ligge fast over tid, starter vi nå arbeidet med en egen stortingsmelding. Vi tar sikte på at meldingen legges frem for Stortinget våren 2015.

Hovedmålet med meldingen er å drøfte hvordan vi kan øke verdiskapingen ved å fremme en ny og forutsigbar politikk for kapasitetsvekst.

Den nye politikken skal erstatte tildelingsrundene med skjønnsmessige kriterier som har vært praktisert med ujevne mellomrom.

Her vil jeg også nevne at selv om trenden i havbruksnæringen går mot konsolidering, er det viktig at vi finner mekanismer som også gir rom for mindre aktører i norsk havbruk. 

***

At havbruksnæringen ikke bare gir avkastning for den enkelte bedriften, vet dere godt i Vesterålen. Når det for eksempel settes nye rekorder hos Nordlaks på Børøya, vet jeg at Hadsel kommune jubler med. Lokale ringvirkninger av en bedrift som går godt, har stor betydning for samfunnet rundt.

Både fordi denne bedriften i tillegg er kunde hos andre bedrifter, er arbeidsgiver og støttespiller til lokalt foreningsliv. Dessuten gir det gode skatteinntekter til kommunen.

At sjømatproduksjon også gir livsgrunnlag for andre næringer, er et faktum. Jeg minner om undersøkelsen som SINTEF gjorde i 2010, viste at for hver krone som ble skapt av verdi fra sjømat, ga det 78 øre i verdiskaping i andre næringer.

***

Historien har også vist at fiskeri- og havbruksnæringen vokser enda sterkere når den gis friere rammer for vekst.

Vår ambisjon er å gjøre hele verdikjeden mer lønnsom og verdiskapende.

I går presenterte statsminister Solberg og jeg strukturkvoteordninger for fartøy under 11 meter. Med høringen åpner vi for at også de minste fartøyene kan samle flere kvoter på en båt. Dette er en direkte oppfølging av Sundvolden-plattformen. 

Fartøy under 11 meter er den minste fartøygruppen i kystflåten, men er likevel den største gruppen i antall fartøy.

Gruppen er derfor viktig for bosetting, aktivitet og arbeidsplasser langs kysten. Men den er svært sammensatt med mange ulike driftstilpasninger og varierende grad av aktivitet.

Å gi den minste fartøygruppen mulighet til å kunne forbedre sitt driftsgrunnlag, vil gi et helt annet økonomisk grunnlag for å fornye fartøy og forbedre inntektene både for eier og mannskap.

I år kunne den minste fartøygruppen starte året med fritt fiske frem til midten av mars. Derfor kan det virke ulogisk å vurdere å innføre en strukturkvoteordning for fartøy under 11 meter. Strukturkvoteordning er imidlertid en ordning med et videre tidsperspektiv. 

Strukturkvoteordningen er et virkemiddel for å kapasitetstilpasse fiskeflåten og kan igjen gi fartøyeier bedre grunnlag for å satse i fiskeriet og gjøre investeringer for fremtiden.

Lønnsomhet i et enda lengre perspektiv dreier seg også om rekruttering og fornying.

Dersom reallønnen i fiskeriene synker, får fiskerinæringen problemer med å beholde og rekruttere arbeidskraft. Særlig gjelder det i perioder der andre næringer trenger arbeidskraft, og kan betale mer for den. God lønnsomhet er også nødvendig for å kunne forsvare investeringer i nye fartøy og i nytt utstyr.

***

Høringsforslag om økte kvotetak for pelagisk trål ble avsluttet i mars, og er nå til behandling i departementet. Statsministeren varslet i forrige uke at vi vil sende på høring forslag om økte kvotetak, også for torsketrål og ringnot.

Mye av det jeg har snakket om her i dag, dreier seg om behovet for å tenke nytt. Da kommer vi ikke utenom at vi må investere i forskning og innovasjon.

FoU vil være de viktigste driverne for fremtidig verdiskaping.

Regjeringens mål er at forskning på sikt skal utgjøre tre prosent av BNP, og at næringen selv skal finansiere to tredeler av dette. Det langsiktige målet må være at innovasjonstakten øker raskere enn kostnadene.  

Fordi kunnskapsutvikling er en avgjørende faktor for styrket norsk konkurransekraft, er dette et område der regjeringen satser tungt.

Vi snakker om at 80 prosent av Norges nasjonalformue sitter i våre hoder. I følge Statistisk Sentralbyrå er det så mye kompetansekapitalen utgjør. Derfor er kunnskapssatsing den blå tråden i regjeringsplattformen.

Kunnskapskapitalen vår er selve grunnlaget for at vi skal kunne ivareta norsk konkurransekraft i fremtiden.

Men konkurransen om kompetent arbeidskraft er hard. Dette er en utfordring deler av sjømatsektoren og regionene daglig erfarer.                                                             

***

Forskning på havmiljø og livet i havet er ryggraden i norsk fiskeriforvaltning. Det er dette kunnskapsgrunnlaget som skal sikre bærekraftig høsting.

Men også annen forskning har stor betydning for fremtidens sjømatnæring. Både markedsforskning og teknologiutvikling kan påvirke driftsøkonomien i hele næringskjeden positivt.  

I tillegg kommer ny marin kunnskap som kan åpne for vekst og nye og spennende arbeidsplasser. 

I de store havområdene som Norge forvalter, lever det trolig mer enn ti tusen arter. Arter som kan ha en nøkkelrolle i blant annet farmasøytisk industri og matvareindustrien. Det gir spennende perspektiver og spennende muligheter.

Utviklingen hittil har bidratt til nye produkter og produksjonsmetoder.  I dag eksporterer næringen et bredt spekter av produkter – fra fersk sjømat til helsekost og medisin!

Det handler om å videreutvikle de tradisjonelle verdikjedene innenfor fiskeri og oppdrett, og å utvikle nye.

Det handler ikke om å fiske mer, men om å få mer ut av hver fisk vi tar opp fra havet.

Rapporten ”Verdiskaping basert på produktive hav i 2050” spår en omsetningsverdi på 550 mrd kroner i marin sektor i 2050. Mulighetene som skisseres, er basert på at vi klarer å videreutvikle de tradisjonelle verdikjedene og utvikle nye.

I Nærings- og fiskeridepartementet jobber vi kontinuerlig med å vurdere hvordan vi kan styrke nye næringer som vi ser vokser frem. 

Våre virkemidler/ordninger og reguleringer knyttet til forskning og kommersialisering må være i takt med trender og utfordringer ute i næringslivet. Det er vår jobb å sørge for at de er det.

Jeg vil oppfordre næringsaktørene til å gå aktivt ut og bruke de ordningene som myndighetene har stilt til disposisjon.

***

Regjeringen har en klar ambisjon om at sjømatnæringen skal bidra enda mer til norsk velferd, i tråd med rapporten Verdiskaping basert på produktive hav i 2050. 

Skal sjømatnæringen bli den fremtidsnæringen vi ønsker, må den vise seg frem som en interessant og spennende arbeidsplass. Her må næringen bevisst tenke målgrupper, og at det kan være aktuelt å rekruttere personer med ulik fagbakgrunn og på ulike utdanningsnivå.

Formelle utdanningstilbud rettet mot næringen er selvsagt viktige.  Jeg vet at ungdommer i Nordre Nordland nå vil få mulighet til å studere akvakultur på videregående i Vesterålen.

Dette har Sortland videregående skole og næringen samarbeidet om å få til. Når VG2 Akvakultur starter opp her til høsten, betyr det at nye ungdomskull kan få kontakt med sjømatnæringen. Det er en milepæl for sjømatrekrutteringen i regionen og i fylket.

For andre begynner ”rekrutteringen” med tungeskjæring på kaia. I tungeskjærermiljøene kommer de unge direkte i kontakt med næringen. De er bokstavelig talt hands on.

Her har jeg lyst å nevne skreikonferansen jeg besøkte på Myre i februar i år. Der fikk jeg møte tiendeklassinger som kjente næringen, men likevel kanskje ikke så godt som de trodde på forhånd.  Øksnes hadde spesielt invitert rundt 50 tiendeklassinger til konferansen. Et glimrende tiltak.

Selv de garva tungeskjærerne blant elevene fikk aha-opplevelser da de fikk høre hva som fins av ny fiskeriteknologi. Ikke minst var det gode nyheter hvilke muligheter til inntjening næringen faktisk gir.

Enkelte blant tiendeklassingene fortalte at de hadde tatt mål av seg til å bli skipper. De som har gjort et slikt valg, vet godt at den som er skipper, kan velge mellom cruise-, fiskeri- og oljenæringen.

Dere må konkurrere om skipperemnene. Vi har allerede et norsk sjømateventyr. Det gjelder å fortelle det til dem som skal velge yrkesvei.

Sjømatnæringen er en næring vi skal leve av i fremtiden. Da må vi prioritere lokalt og regionalt for hvordan vi må legge til rette for utdanninger i næringen. Det må satses på utdanningstilbud på alle nivåer.

***

Regjeringen ønsker blant annet å sikre god rekruttering til fiskerinæringen gjennom å styrke opplæringen innenfor fiske og fangst. Elever skal kunne få innblikk i praktisk fiske.

Jeg har bedt Fiskeridirektoratet vurdere undervisningskvotene både når det gjelder størrelsen på kvotene og innretningen av dem.

Samtidig ønsker jeg at det etableres en ordning med lærlingekvoter. Ungdom som tar fiskeriutdanning, kan da få med seg ”sin egen kvote” ut i den båten der de skal være lærling. Et forslag om dette vil bli sendt på høring i løpet av våren.

La meg til slutt oppsummere de hovedpunktene jeg har snakket om:

Regjeringen har tydelige ambisjoner for norsk sjømatnæring.

Hvis fremtidsambisjonen om vekst skal nås, må forskning og utvikling trappes opp.

Trygge og lønnsomme arbeidsplasser er avgjørende for at sjømatnæringen skal oppfattes som et attraktivt veivalg for nye generasjoner. 

Næringen må tenke rekruttering i alt det dere gjør for å tiltrekke dere ungdom som vil satse.

Vesterålen som sjømatregion må utnytte sine regionale fortrinn til:

  • Å rekruttere enda flere unge til sjømatnæringen
  • Å bidra til å videreutvikle de tradisjonelle verdikjedene innenfor fiskeri og oppdrett, og å utvikle nye
  • Å gå aktivt ut og bruke de ordningene som myndighetene har stilt til disposisjon for å skape nye marine arbeidsplasser
  • Å bidra til flest mulig helårige arbeidsplasser fra havet.  

 

Takk for meg.