Diskuterte overdreven bruk av antibiotika

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Europaportalen

Av Stian Mathisen, EU-delegasjonen

Hvordan man får markedet til å satse på antibiotikaforskning, samtidig som bruken av antibiotika skal kuttes, var temaet under et seminar om antibiotikaresistens i Brussel 3. desember.

Professor John-Arne Røttingen (t.h.), smitteverndirektør ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, innleder under debatten om antibiotikaresistens i Brussel 3. desember. Foto: Stian Mathisen

Hvordan man får markedet til å satse på antibiotikaforskning, samtidig som bruken av antibiotika skal kuttes, var temaet under et seminar om antibiotikaresistens i Brussel 3. desember. 

Effektiv behandling av infeksjonssykdommer med antimikrobielle midler er viktig, men forhindres i økende grad av antibiotikaresistens. Bruk og feilbruk av antibiotika til mennesker og dyr har ført til en kraftig økning i forekomsten av bakterier som er motstandsdyktige mot behandling. 

Bruk av antimikrobielle midler er den enkeltfaktor som i størst grad fremmer resistensutvikling. Antibiotika er av de vanligst brukte medisiner hos mennesker, men opp mot 50 prosent av all antibiotika som forskrives, er unødvendig, skriver Folkehelseinstituttet i en rapport om antibiotikaresistens som er utarbeidet av en tverrfaglig gruppe. 

Under et seminar i regi av European Academies Science Advisory Council i Brussel 3. desember deltok blant andre professor John-Arne Røttingen, smitteverndirektør ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, i en paneldebatt om hva de europeiske landene må gjøre for å hindre at mennesker og dyr utvikler resistens mot antibiotika. 

Hvordan få industrien til å satse på forskning?
Professor Sally Davis, den britiske regjeringens sjefsrådgiver for helsespørsmål, innledet med å fortelle at det hvert år dør 25 000 europeere og 23 000 amerikanere som følge av antibiotikaresistens. Hun tok til orde for en strengere regulering av salg av antibiotika, samtidig som det kreves mer forskning for å oppdage nye typer antibiotika.

Utfordringene ved å få legemiddelindustrien til å satse på antibiotikaforskning, samtidig som man ønsker å kutte i bruken av antibiotika, ble påpekt av flere av paneldeltagerne. Hvis markedet for antibiotika blir mindre, vil det være vanskelig å få kommersielle aktører til å satse på antibiotika.

Arjon van Hengel fra Europakommisjonens generaldirektorat for forskning og innovasjon, fortalte at EU begynte å subsidiere forskning på antibiotikaresistens i 1998, og at det har blitt tildelt stadig flere midler til dette.

Flere dør av mangel enn av resistens
Professor John-Arne Røttingen ved Folkehelseinstituttet påpekte at det, globalt sett, fortsatt er mange flere som dør av mangel på tilgang til antibiotika, enn som dør av antibiotikaresistens. Han argumenterte for at man først må sørge for at de som trenger antibiotika får det, før man kan få til et internasjonalt samarbeid som sørger for at bruken av antibiotika går ned.

– Det må skapes markedsmodeller som gjør det attraktivt å forske på og produsere antibiotika, samtidig som man jobber med å kutte bruken, sa Røttingen.

Norge deltar i smittevernssamarbeid
Brendan Barnes i Den europeiske organisasjonen for farmasøytiske industrier og foreninger (EFPIA) trakk fram den enorme ressursen de europeiske landene har i form av Det europeiske smittevernsinstituttet (ECDC), og tok til orde for at ECDC burde lede debatten om å kutte bruken av antibiotika på globalt nivå.

ECDC er et EU-byrå som har i oppgave å styrke Europas forsvar mot smittsomme sykdommer. De samarbeider med nasjonale helsemyndigheter for å utvikle overvåkings- og tidlig varslingssystemer, og Norge deltar gjennom EØS-avtalen. Som del av samarbeidet i dette EU-byrået, deltar Norge også i det europeiske overvåkingssystemet for antibiotikaresistens, EARS-Net. De fleste norske medisinsk-mikrobiologiske laboratorier deltar i rapporteringen til EARS-Net.

Den tidligere nevnte rapporten fra Folkehelseinstituttet, slår fast at en bred tilnærming og et bredt samarbeid, som det Norge har tilgang til gjennom ECDC, er avgjørende for å møte utfordringene med antibiotikaresistens.

Restriktiv bruk i Norge
Forebygging i hele matproduksjonskjeden og restriktiv bruk av antibiotika har ført til at antibiotikaresistente bakterier er et begrenset problem i Norge, både når det gjelder mennesker og dyr. Men norske statsborgere reiser stadig mer, både for å oppleve nye steder og for å få medisinsk behandling. Mennesker og matvarer krysser landegrensene hyppigere enn noen gang tidligere. Det vil føre til større utfordringer med antibiotikaresistens i Norge i tiden som kommer.

Mer informasjon:
Les Folkehelseinstituttets rapport om antibiotikaresistens her
Les mer om Norges helsesamarbeid med EU her