Viktig avtale for verdens naturmangfold trer i kraft

Nagoya-protokollen om rettferdig fordeling av genressurser trer i kraft 12. oktober 2014. Norge hadde en sentral rolle i forhandlingene forut for avtalen, og var også første industriland til å ratifisere den.

Nagoya-protokollen om rettferdig fordeling av genressurser trer i kraft 12. oktober 2014. Norge hadde en sentral rolle i forhandlingene forut for avtalen, og var også første industriland til å ratifisere den.  

-Genetisk arvemateriale kan blant annet brukes til å framstille produkter som kosmetikk og medisiner og kan få en rolle i en grønn økonomi. Fordelene ved bruk av genetisk arvemateriale fra flora og fauna bør deles med de som er avhengig av ressursene. Derfor er dette en merkedag for verdens naturmangfold,  sier statsråd Tine Sundtoft.

Rettferdig fordeling av genressurser er en av tre hovedmålsettinger i konvensjonen om biologisk mangfold fra 1992. De to andre er vern og bærekraftig bruk av naturmangfold.

Det er tradisjonelt utviklingslandene som har vært leverandører av genetisk materiale og derfor har vært mest engasjert i spørsmålet om rettferdig fordeling. -Protokollen legger til rette for at u-landene selv kan stille vilkår for bruken av sine egne genressurser og dette er en utvikling jeg støtter, sier utenriksminister Børge Brende.

I utviklingen av kommersielle produkter kan bruk av genressurser være svært nyttig, både i forsknings- og næringsøyemed. Det er grunn til å anta at det i Norge, inklusive i havområder under norsk jurisdiksjon, finnes organismer som har unike egenskaper som kan danne grunnlag for grønne produkter og prosesser innenfor en rekke næringsområder. Protokollen gir mulighet til å sikre at verdiskaping basert på norske genressurser også kommer Norge til gode selv når genressursene benyttes i utlandet.  Både naturmangfoldloven og havressursloven har mulighet til å stille vilkår for bruk av norsk genetisk materiale.  

-Det skal små mengder genetisk materiale til for å utvikle ”store” grønne produkter. Det er viktig å få opp øynene for verdien av norske genressurser. Jeg vil, sammen med fiskeriministeren, se på mulighetene for grønn næringsutvikling som ligger i det å utvikle slikt regelverk,  sier Sundtoft.  

Det mest kjente eksemplet fra Norge på bruken av en genressurs i næringsøyemed er funnet av soppen Tolypocladium inflatum fra en jordprøve fra Hardangervidda. Fra denne soppen ble den aktive substansen cyclosporin A isolert, som hemmer menneskekroppens immunforsvar. Med basis i cyclosporin A ble det utviklet et legemiddel som skal hindre frastøting av transplanterte organer.

Protokollen gjelder for genressurser som er underlagt nasjonale suverene rettigheter. Avtalen forplikter partene i forhold til utformingen av regelverk om tilgang til og rettferdig fordeling av genressurser. Genressurser som benyttes i det enkelte land må være innhentet med forhåndssamtykke, dersom dette er et krav i leverandør- eller opprinnelseslandet. Tilgang til urfolk og lokalsamfunns tradisjonelle kunnskap knyttet til genressurser er gitt særlig beskyttelse under protokollen.

Det første partsmøtet under protokollen arrangeres i Sør-Korea 13.-17. oktober 2014 samtidig med partsmøtet under konvensjonen om biologisk mangfold.

Fakta om Nagoyaprotokollen

  • Avtale under konvensjonen om biologisk mangfold 
  • Vedtatt i Nagoya, Japan i 2010, ratifisert av Stortinget 2014, trer i kraft 12 oktober 2014.
  • Gjelder rettferdig fordeling av fordeler av bruk av arvemateriale i flora og fauna (genressurser).
  • Det mest interessante arvematerialet for industriell bruk finnes i utviklingsland der variasjonen av arvematerialet er størst. Men også arvemateriale i norsk natur er attraktivt.