Vil bidra til at løfter følges opp

Ragnhild Solvi Berg har vært i Brussel siden juni 2010 og jobber som nasjonal ekspert i Europakommisjonens Generaldirektorat for utdanning og kultur (DG EAC). Tidligere har hun jobbet med samarbeid innenfor utdanning og yrkesopplæring med USA, Canada, Australia og New Zealand.

Nå jobber hun med EUs strategi for internasjonalisering av utdanning, og med den internasjonale dimensjonen av EUs rammeprogram for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, Erasmus+.

Bidrar til å utforme EUs politikk
I juli 2013 publiserte Europakommisjonen sin strategi for internasjonalisering av høyere utdanning – «European higher education in the world». Denne var Berg sterkt involvert i og er nå medansvarlig for å følge den opp. Strategien har som mål å sikre at europeiske studenter tilegner seg de internasjonale ferdighetene de trenger for å jobbe hvor som helst i verden og at Europa forblir den mest attraktive destinasjonen for internasjonale studenter.

– Å utvikle en strategi for internasjonalisering av høyere utdanning innebærer at jeg er med på politikkutformingen i EU. Jeg jobber også med å få på plass en alumni-organisasjon som skal støtte nåværende og tidligere studenter. Ideen er at en slik organisasjon vil skape samhold og bygge merkevaren Erasmus+. Tanken bak alumni-organisasjonen er at den vil bidra til nettverksbygging og rekruttering av nye studenter, sier Ragnhild Solvi Berg.

Erasmus+ gir flere muligheter
På nåværende tidspunkt er EU inne en ny programperiode fra 2014 til 2020. Det nye med Erasmus+ er at rammeprogrammet for første gang åpner for at europeiske studenter kan tilbringe deler av sine gradsstudier utenfor EUs grenser og vice versa. Dette gjelder også for norske studenter.

– Hvorfor er internasjonalisering av utdanning så viktig?
– For studenter er det viktig med språk og kunnskap om verden utenfor Norge. For universiteter og høyskoler er det nyttig å jobbe med andre institusjoner fordi det tilfører dem noe ekstra. I dagens samfunn er det viktig å være åpen for verden generelt av enkle grunner som å bevare fred og fordragelighet. Ikke minst er det viktig at europeiske studenter blir eksponert for internasjonale standarder, sier Berg.

I Norge er det fortsatt slik at flertallet av norske studenter velger å dra på utveksling til varme land i Sør-Europa som Spania, Italia og Portugal. England er også populært.

– En viss valgfrihet skal det være, men vi skulle ønske at flere studenter reiste til andre europeiske land i for eksempel Øst-Europa eller til andre mindre tradisjonelle destinasjoner, med gode utdanningstilbud, sier Berg.

Dro på utveksling til Ecuador
Selv dro hun på utveksling til Ecuador som 17-åring og jobbet et halvår som frivillig i Guatemala under studiene i sosialantropologi. Før Berg fikk jobben som nasjonal ekspert i Europakommisjonen jobbet hun som rådgiver ved Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) i Norge.

SIU er Norges kontor for internasjonale utdanningsprogrammer og forvalter disse på vegne av eiere og oppdragsgivere. SIU har også det nasjonale ansvaret for profilering av norsk høyere utdanning og forskning i utlandet.

– Hvilke erfaringer sitter du igjen med etter fire år i Europakommisjonen?
– Europakommisjonen har en mer hierarkisk oppbygging enn SIU. Alt jeg gjør må gjennom alle nivåer i hierarkiet før det er ferdig. I begynnelsen var det uvant, men nå har jeg akseptert at det er slik organisasjonen fungerer. Å være her gjør det mulig å sette alt jeg jobber med hjemme inn i en større kontekst. Å være nasjonal ekspert er en bra mulighet som flere burde benytte seg av, sier Berg. 

Følger opp Europakommisjonens løfter
I tiden framover skal hun følge opp Europakommisjonens strategi for internasjonalisering av utdanning og bidra til at løftene som ble gitt følges opp. Kommisjonen lovte blant annet å:

• Øke støtten gjennom Erasmus+ for å øke mobiliteten til og fra ikke-EU-land.
• Støtte høyere utdanningsinstitusjoner med å utvikle felles internasjonale master- og doktorgrader gjennom Erasmus+ og Marie Skłodowska-Curie.
• Promotere Europeisk høyere utdanning og europeiske virkemidler utenfor EU, for eksempel U-Multirank – et nytt internasjonalt rangeringssystem for høyere utdanningsinstitusjoner.
• Støtte samarbeid, informasjonsutveksling og koordinering med nasjonale kontor og alumniorganisasjoner.
• Styrke kunnskapsbasert politikkutforming innenfor feltet internasjonal utdanning gjennom forskning, innsamling og analyse av statistikk og dialog med eksperter.

EUs bidrag til internasjonalisering av høyere utdanning fokuserer på to politiske målsetninger: å gjøre europeisk høyere utdanning mer attraktiv ved å øke kvaliteten og øke internasjonalt samarbeid for innovasjon og utvikling gjennom partnerskap, dialog og kapasitetsbygging.

Generaldirektoratet for utdanning og kultur, DG EAC:

• Ansvar for EUs politikk innen utdanning, kultur, ungdom, språk og idrett. 
• Generaldirektoratet administrerer EU-programmene Erasmus+ og Creative Europe. Creative Europe finansierer programmer som støtter kunstnere, skuespillere og musikere. Erasmus+ har som mål å heve kvaliteten på utdanning og yrkesopplæring i Europa. 
• Generaldirektoratets rolle er å legge til rette for og støtte samarbeid om utdanning. EU kan vedta stimuleringstiltak, programmer og anbefalinger for landene, men kan ikke harmonisere lovverk på utdanningsområdet. 

Norge og EUs utdanningssamarbeid:

• Gjennom EØS-avtalen deltar Norge aktivt i de fleste europeiske programmer og samarbeidsprosesser på utdanningsområdet.
• Norge deltar i Erasmus+, EUs integrerte program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett for perioden 2014-2020. Programmet retter seg mot alle utdanningsnivå.
• Erasmus+ støtter mobilitet blant elever, studenter, nyutdannede og ansatte ved utdannings- og opplæringsinstitusjoner, og åpner også for mobilitet til partnerland utenfor Europa.

Ordningen med nasjonale eksperter:

• En nasjonal ekspert er en person som er utlånt fra nasjonale forvaltninger til EUs institusjoner for en avgrenset periode på inntil fire år.
• Nasjonale eksperter bidrar med ekspertise og fagkunnskap fra de nasjonale forvaltningene i EUs medlemsland og EØS/EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein.
• De nasjonale ekspertene har som regel samme type arbeidsoppgaver og ansvarsområder som fast ansatte saksbehandlere i Europakommisjonen og EUs byråer.