Voksnes ansvar

Skal vi gjøre noe med de høye mobbetallene, må vi ha åpenhet rundt hvilke skoler som sliter mest.

Skal vi gjøre noe med de høye mobbetallene, må vi ha åpenhet rundt hvilke skoler som sliter mest.

 

Av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

De aller fleste barn liker seg i barnehage og skole, men det er fortsatt altfor mange som opplever mobbing. Det er alle foreldres mareritt: at deres barn skal plages og utsettes for fysisk og psykiske mobbing. Man kan få vondt i magen bare av å tenke på det, og oppslag om hva slike krenkelser kan føre til vekker sterke følelser. 

Åpenhet rundt hvilke skoler som har problemer er en del av løsningen. Utdanningsdirektoratet har laget en liste over skoler som har slitt med mobbeproblemer, og som trenger ekstra hjelp for å få gjøre noe med læringsmiljøet. Det er bra – elever klarer ikke lære stort dersom de sitter med frykt i magen for hva som kan skje i friminuttet eller på skoleveien, og det er viktig at de skolene som sliter mest med dette får ekstra oppfølging. Skolene på lista jobber hardt for å få gjort noe med læringsmiljøet og røsket opp i problemene, og det har vært mange positive oppslag om skoler som har greid å snu utviklingen.

Som kunnskapsminister har jeg snakket med mange som har opplevd mobbing. Det som kjennetegner deres opplevelse er to ting: De føler at de ikke bli trodd når de forteller om mobbingen til voksne, og at de ikke når frem. På tross av kampanjer og tiltak de siste 30 årene, er det tankevekkende at vi ikke har kommet lenger.

Her har vi voksne et spesielt ansvar for å bry oss og gjøre mer. For det er tydelige voksenpersoner i skole og barnehage som forstår hva mobbing handler om, som aktivt griper inn nå de ser det og som arbeider systematisk og langsiktig for å nå resultater som gir effekt. Vi foreldre har et ansvar for å gjøre noe og si ifra når vi ser at barn utestenges, vi må snakke med barna våre om dette, og vi må bry oss. Slik kan vi bidra til å gjøre en innsats for å nå målet om en nullvisjon i norske barnehager og skoler.