Eurogruppen med advarsel til Hellas

Med Lisboa-traktatens ikrafttredelse er Eurogruppen blitt et formelt organ i EU-systemet og har fått beslutningsmyndighet. Eurogruppen vedtok en advarsel til Hellas for manglende tiltak mot gjeld og underskudd på sitt siste møte. Finansråd Kari Anita Syverud rapporterer om konklusjonene fra Ecofin-rådsmøtet 1. og 2. desember.

Oppsummering
I møtet 1. desember diskuterte Eurogruppen igjen den sterke euroen. Europa ønsker en gradvis styrking av Renminbi (den kinesiske myntenheten) mot euroen, men Kina har ikke signalisert endringer.

Eurogruppen vedtok anbefalinger om korreksjon av overdrevne underskudd. Med Lisboa-traktaten i kraft  var dette første gang Eurogruppen kunne fatte beslutninger formelt. Gruppen vil diskutere implementeringen av Lisboa-traktaten for det økonomiske rammeverket på sitt møte i januar.

Eurogruppen vedtok en advarsel til Hellas, på bakgrunn av at landet ikke har iverksatt tiltak med sikte på korreksjon av overdrevent underskudd.

Ecofin (Ministerrådets råd for økonomi- og finanssaker) vedtok et kompromiss om de nye tilsynsbyråene som et ledd i reformen av tilsynet med finansmarkedene.  Enigheten i Ecofin innebærer en viss utvanning av de nye byråenes kompetanser sammenlignet med forslaget fra Europakommisjonen. Man håper å få et endelig vedtak i løpet våren 2010.

Ecofin ba Kommisjonen om å presentere konkrete forslag om regelverk for avvikling av insolvente banker i løpet av våren.

Ecofin vedtok konklusjoner om en ny strategi som skal erstatte Lisboa-strategien etter 2010 som et innspill til Europakommisjonens høringsnotat. Ecofin legger vekt på behovet for strukturreformer og budsjettdisiplin og vedtok konklusjoner om SEPA – Single European Payment Area - og økt regulering av markedet for handel med derivater.

Eurogruppemøtet
Hovedtemaet for eurogruppemøtet var den høye eurokursen. Euroen (EUR) har styrket seg 15 prosent mot kinesiske Renminbi (RMB) i løpet av det siste året. Kinas uoffisielle fastkurs mot dollar skaper dermed det euroområdet ser som en urettferdig fordel for kinesiske eksportører. President i Den europeiske sentralbanken (ESB) Jean-Claude Trichet, kommissær for økonomiske og monetære saker Joaquín Almunia og leder for Eurogruppen Jean-Claude Juncker, var den foregående helgen i Kina for diskutere valutapolitikk med kinesiske ledere. Juncker gjorde det klart på pressekonferansen at kineserne ikke så saken på samme måte som dem og at de ikke hadde fått signaler om endring i politikken. Juncker viste til at man mener det var unaturlig at euroen steg mot RMB gitt Kinas høye vekst.

På pressekonferansen kommenterte Juncker også problemene i Dubai. Effektene på euroområdet ville være svært begrensede, og banker i euroområdet hadde totalt sett liten eksponering mot området.

Lisboa-traktaten trådte i kraft 1. desember. Dette innebærer blant annet at Eurogruppen blir et formelt organ i EU-systemet. Jean-Claude Juncker fortalte på pressekonferansen at man hadde bestemt seg for ha valg av leder for Eurogruppen i januar. Juncker hadde sagt seg villig til ”å ta over etter seg selv”. Han hadde fått stor støtte i gruppen og det var ingen andre kandidater. Han vil da bli valgt for en periode på 2,5 år. Eurogruppen vedtok også beslutninger om oppstart av underskuddsprosedyrer og endrede anbefalinger om korreksjon av overdrevne underskudd. Eurogruppen bestemte seg for å diskutere den praktiske implementeringen av Lisboastrategien i januar. For dette møtets del ble dermed underskuddsprosedyrene for eurolandene vedtatt politisk på eurogruppemøtet og formelt på Ecofinmøtet dagen etter som tidligere. Med Lisboa-traktaten vil imidlertid medlemsland som ikke har innført euro holdes utenfor stemmegivningen ved vedtak av anbefalinger overfor euroland som ledd i den multilaterale overvåkingen og vedtak iht. ny artikkel 126 (tidligere 104) i underskuddsprosedyren mot euroland.

På pressekonferansen etter eurogruppemøtet viet man ellers mye tid til problemene i Hellas. Etter regjeringsskiftet i Hellas kom det frem at man har undervurdert budsjettunderskuddet og at statistikken som er sendt til Eurostat ikke er korrekt. Anslaget på det offentlige underskuddet for 2009 gikk fra 3,7 prosent til nesten 13 prosent. Det er ikke første gang man har denne type problemer med statistikk fra Hellas. 

Kommisjonen ønsker at Hellas skal komme med flere konkrete tiltak for å redusere utgiftsveksten. I pressemeldingen fra Ecofin heter det at budsjettet for 2010 hovedsakelig består at inntektsøkende tiltak, delvis midlertidige, og ikke langsiktige utgiftsreduserende tiltak slik Rådet har bedt om.

Hellas skal sende nye tall til Brussel i januar, og nye anbefalinger vil bli vedtatt i Kommisjonen i februar. Juncker avviste naturlig nok alle spekulasjoner om at Hellas ikke vil klare å betjene gjelden og sa at han var overbevist om at greske myndigheter vil iverksette nødvendige tiltak. Flere ledere i EU har i etterkant trappet opp ordbruken mot Hellas.

Ecofin-møtet
Ecofin (Ministerrådets råd for økonomi- og finanssaker) vedtok beslutninger under Traktatens artikkel 126.6 (tidligere 104.6) om korreksjon av uforholdsmessig underskudd i 2009 og anbefalinger under Traktatens 126.7 (tidligere 104.7) om korreksjon av uforholdsmessig store underskudd innen en gitt frist for Belgia, Italia, Portugal, Nederland, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia, Tyskland, Østerrike. Samtidig endret de anbefalingene overfor Frankrike, Irland, Spania og Storbritannia og vedtok en innstilling om utilstrekkelig oppfølging overfor Hellas under Traktatens artikkel 126.8 (tidligere 104.8).

Etter dette er 20 land innenfor underskuddsprosedyren. Frankrike, Spania, Irland og Storbritannia får ett års forlengelse av fristen som ble satt i april i år. Etter dette har Irland og Storbritannia frist frem til 2014-15 for å bringe underskuddet under grensen på 3 prosent av BNP, mens Belgia og Italia må korrigere innen 2012. Tsjekkia, Tyskland, Nederland, Østerrike, Portugal, Slovenia og Slovakia har fått frist til 2013. Alle anbefalingene om innstramming er knyttet til strukturelt underskudd. Les Kommisjonens landspesifikke anbefalinger her.

Ecofin vedtok et kompromiss om European System of Financial Supervisors (ESFS) som vil omdanne dagens nivå 3-komiteer til byråer. Det norske Kredittilsynet er observatør i disse komiteene og vil ifølge Kommisjonens forslag (og kompromisset i Rådet) beholde denne statusen. Forslaget er ellers endret på en rekke punkter . Særlig Storbritannia har vært opptatt av at de nye byråene ikke skal kunne fatte beslutninger som vil kunne ha budsjettkonsekvenser for medlemslandene. De har også ønsket en klargjøring av hvem som kan erklære at man har en krisesituasjon (som åpner for særskilte fullmakter). Denne kompetansen vil nå tilfalle Rådet, ikke Kommisjonen. Medlemslandene vil også kunne anke enkelte beslutninger til Ecofin og videre til Det europeiske råd (DER) dersom de er uenige. Kompromisset innebærer en også nedgradering av Kommisjonens muligheter til å overprøve nasjonale tilsynsmyndigheter dersom de mener at de ikke følger opp lovverket på veridpapirområdet. Rådet har videre tatt ut byråenes mulighet til å føre tilsyn med ”institusjoner med EU-vid aktivitet”. Det eneste direkte tilsynet byråene dermed kan gjøre er tilsyn med Kredittvurderingsbyrå. Saksordførerene i Europaparlamentet er negative til nedtoningen av byråenes fullmakter.

Ecofin vedtok videre flere konklusjoner om finansmarkedsreguleringer uten diskusjon. Blant annet ba de Kommisjonen om å presentere konkrete forslag om avvikling av insolvente banker i løpet av våren. Kommisjonen la 20. oktober frem en melding om krisehåndtering. Meldingen trekker opp forslag om såkalte ”levende testamenter” (living wills), en plan for bankens avvikling i tilfelle konkurs. Det eksisterer i dag regler for avvikling av banker i EU, men disse reglene dekker ikke banker med datterselskaper i andre land. Datterselskaper er den dominerende formen for grensekryssende bankvirksomhet i EU. Ecofin ba også om at sikkerhet for andelseiere og investorer ble dekket av det nye lovverket. Kommisjonens melding er på høring inntil utgangen av januar.

Finansministrene hadde sin første diskusjon om en ny strategi som skal erstatte Lisboastrategien for vekst og sysselsetting. Ecofin la vekt på at EIB – European Investment Bank- og EU-budsjettet burde knyttes tettere opp til den nye planen. Økende fokus på sosiale aspekter og klima må ifølge Ecofin ikke lede oppmerksomheten og penger bort fra nødvendige tiltak som kan øke vekstpotensialet og sysselsettingen. De ønsker i stedet et begrenset antall målsettinger som medlemsstatene bør overholde. Ecofin understreker viktigheten av velfungerende markeder, reform av pensjonssystemene og troverdige fiskale rammeverk som bidrar til nødvendig budsjettdisiplin. Kommisjonen lanserte forslag til en 2020-strategi 25. november. Det legges opp til et vedtak på vårtoppmøtet.

Les pressemelding fra Econfin-møtet her.

/667/euro_slovenia_acc_evro.si.jpg" width="315" style="float:right;" alt="" />

Ecofin vedtok et kompromiss om European System of Financial Supervisors (ESFS) som vil omdanne dagens nivå 3-komiteer til byråer. Det norske Kredittilsynet er observatør i disse komiteene og vil ifølge Kommisjonens forslag (og kompromisset i Rådet) beholde denne statusen. Forslaget er ellers endret på en rekke punkter . Særlig Storbritannia har vært opptatt av at de nye byråene ikke skal kunne fatte beslutninger som vil kunne ha budsjettkonsekvenser for medlemslandene. De har også ønsket en klargjøring av hvem som kan erklære at man har en krisesituasjon (som åpner for særskilte fullmakter). Denne kompetansen vil nå tilfalle Rådet, ikke Kommisjonen. Medlemslandene vil også kunne anke enkelte beslutninger til Ecofin og videre til Det europeiske råd (DER) dersom de er uenige. Kompromisset innebærer en også nedgradering av Kommisjonens muligheter til å overprøve nasjonale tilsynsmyndigheter dersom de mener at de ikke følger opp lovverket på veridpapirområdet. Rådet har videre tatt ut byråenes mulighet til å føre tilsyn med ”institusjoner med EU-vid aktivitet”. Det eneste direkte tilsynet byråene dermed kan gjøre er tilsyn med Kredittvurderingsbyrå. Saksordførerene i Europaparlamentet er negative til nedtoningen av byråenes fullmakter.

Ecofin vedtok videre flere konklusjoner om finansmarkedsreguleringer uten diskusjon. Blant annet ba de Kommisjonen om å presentere konkrete forslag om avvikling av insolvente banker i løpet av våren. Kommisjonen la 20. oktober frem en melding om krisehåndtering. Meldingen trekker opp forslag om såkalte ”levende testamenter” (living wills), en plan for bankens avvikling i tilfelle konkurs. Det eksisterer i dag regler for avvikling av banker i EU, men disse reglene dekker ikke banker med datterselskaper i andre land. Datterselskaper er den dominerende formen for grensekryssende bankvirksomhet i EU. Ecofin ba også om at sikkerhet for andelseiere og investorer ble dekket av det nye lovverket. Kommisjonens melding er på høring inntil utgangen av januar.

Finansministrene hadde sin første diskusjon om en ny strategi som skal erstatte Lisboastrategien for vekst og sysselsetting. Ecofin la vekt på at EIB – European Investment Bank- og EU-budsjettet burde knyttes tettere opp til den nye planen. Økende fokus på sosiale aspekter og klima må ifølge Ecofin ikke lede oppmerksomheten og penger bort fra nødvendige tiltak som kan øke vekstpotensialet og sysselsettingen. De ønsker i stedet et begrenset antall målsettinger som medlemsstatene bør overholde. Ecofin understreker viktigheten av velfungerende markeder, reform av pensjonssystemene og troverdige fiskale rammeverk som bidrar til nødvendig budsjettdisiplin. Kommisjonen lanserte forslag til en 2020-strategi 25. november. Det legges opp til et vedtak på vårtoppmøtet.

Les pressemelding fra Econfin-møtet her.