Afghanistan og Sikkerhetsrådet

Norge støtter den diplomatiske innsatsen for fred i Afghanistan. Forhandlingene i Qatar er en historisk sjanse for partene til å få en slutt på krigen.

Norge har ingen formell rolle i forhandlingene i Doha. Vi er som ett av få land og FN tilstede med et lite team etter invitasjon fra Qatar, for å støtte landet som er vertskap for forhandlingene.

Norge jobber målrettet for bedre inkludering og å sikre kvinners og ofres rettigheter i fredsprosessen. Det skjer i samråd med afghanske kvinner og sivilt samfunn, samt gjennom dialog med partene.

Norge har stått sammen med Afghanistan under hele konflikten. Vi har jobbet for en politisk løsning og en inkluderende fredsprosess, samtidig som vi har bidratt militært og med utviklingsbistand.

Afghanerne må selv eie og lede fredsprosessen. Norge holder nær kontakt med partene og vertslandet. Vi er beredt til å bistå på den måten de måtte ønske, i nært samarbeid med andre land og FN. Vi tar til orde for at en løsning bør bygge videre på de fremskrittene som er gjort i Afghanistan og sikre ofres rettigheter, demokrati og menneskerettigheter, inkludert for kvinner.

Dagens konflikt dreper og skader tusenvis av sivile hvert år. Konflikten i Afghanistan er blant de dødeligste i verden. En avslutning på den væpnede konflikten vil forhåpentligvis kunne føre til betydelig bedret sikkerhet. Samtidig er sikkerhetssituasjonen i landet kompleks og med mange aktører, inkludert kriminelle grupperinger.

Voldsnivået i Afghanistan er bekymringsfullt høyt og sivile afghanere rammes hardt. Denne situasjonen kan ikke fortsette. Vi har oppfordret partene til å stanse voldshandlingene.

Det afghanske folket ønsker seg fred. Det haster med en politisk løsning. Samtidig må vi være tålmodige. Erfaring viser at fredsforhandlinger normalt tar lang tid, ofte mange år.  

FNs sikkerhetsråd har vedtatt sanksjoner mot land enkeltpersoner og enheter. Sanksjonene følges opp gjennom ulike sanksjonskomiteer. En av disse (1988-komiteen) behandler sanksjoner mot individer og grupper knyttet til Taliban. Sanksjonene består av våpenembargo, reiserestriksjoner og frys av finansielle verdier.

Norge vil aktivt bidra til at sanksjonsregimet brukes til å støtte opp om fredsprosessen i Afghanistan. Dette inkluderer effektiv behandling av søknader om unntak fra reiserestriksjoner for å kunne delta i fredsforhandlingene. Som medlem av sanksjonskomiteen vil Norge fortløpende vurdere muligheter som kan fremme fred i Afghanistan.  

Hvordan vil Norge bidra til beskyttelse av sivile?

Respekt for folkeretten og styrket beskyttelse av sivile, inkludert helse og utdanning, er avgjørende for at fredsprosessen skal lykkes. Manglende humanitær tilgang er et problem i Afghanistan og angrep på hjelpearbeidere og bistandsorganisasjoner er en alvorlig bekymring. Beskyttelse av sivile er en prioritet i Norges humanitære innsats og i vårt arbeid i Sikkerhetsrådet. Det inkluderer sikkerhet for humanitære aktører, og trygg og uhindret tilgang til å beskytte og bistå mennesker i nød. Beskyttelse av barn og beskyttelse mot kjønnsbasert vold er særlig viktig. Norge fordømmer angrep rettet mot sivile og sivile objekter i Afghanistan, inkludert sykehus og medisinsk personell, skoler og lærere, og øvrig personell som arbeider for å bedre den humanitære situasjonen.

Norge leder Sikkerhetsrådets arbeidsgruppe for barn og væpnet konflikt. Fordi det begås alvorlige overgrep mot barn og ungdom er Afghanistan på arbeidsgruppens agenda. Trygg tilgang til utdanning er viktig for å beskytte barn. Afghanistan sluttet seg til Safe Schools-erklæringen under den første konferansen i Oslo i 2015, og Norge vil samarbeide med Afghanistan om å implementere erklæringen.

Afghanistan er fortsatt et av verdens verste land å bo i for kvinner. Høy barne- og mødredødlighet, utbredt fattigdom, tvangsekteskap og barneekteskap bidrar til en svært vanskelig situasjon. Mange steder nektes jenter tilgang til utdanning.

Men det har også vært fremgang på flere områder, og det er viktig å ivareta det som er oppnådd. Norge har i mange år bidratt til å styrke jenter og kvinners situasjon i Afghanistan, fra å tilby grunnutdanning for jenter, støtte utdanning av jordmødre, til utdanning av kvinnelige fredsmeklere.

En større rolle for Taliban i styringen av Afghanistan vil kunne medføre press på kvinners rettigheter. Kvinner lider også under det høye voldsnivået i landet i dag. Derfor ønsker mange seg fred, samtidig som de er opptatt av å beholde sine rettigheter.

Vi har vært tydelige på at vi mener det er viktig å inkludere kvinner i fredsprosessen. Vi har også vært tydelige på vår forventning om at en løsning garanterer grunnleggende rettigheter for alle. Dette er noe vi fortsetter å ta opp med partene.

Det pågår diskusjoner i Nato angående fremtiden til alliansens innsats. Vi har tett dialog med USA og våre allierte i Nato om Afghanistan og følger utviklingen nøye. Vi legger til grunn at vi gikk inn i Afghanistan sammen, tilpasser oss sammen og trekker oss ut sammen.

Norge har i dag et styrkebidrag på om lag 90 personell i Nato-operasjonen Resolute Support Mission i Afghanistan, fordelt på spesialstyrker og sanitetspersonell. Våre spesialstyrker trener og gir råd til sikkerhetspolitiet i Kabul. Norge tok over ledelsen av et flernasjonalt sykehus i Kabul i april 2020 for en periode på ett år. Fra norsk side er vi opptatt av at sikkerheten fortsatt ivaretas på en forsvarlig måte.

Erklæringen mellom USA og afghanske myndigheter samt Doha-avtalen mellom USA og Taliban ble ønsket velkommen av Nato 29. februar 2020. Det er viktige steg i retning av en fredelig løsning på konflikten. I henhold til Doha-avtalen skal alle internasjonale styrker trekkes ut innen utgangen av april 2021, såfremt avtalens betingelser er oppfylt.

Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er fremdeles uavklart. Norge er klar til å tilpasse vår innsats i lys av den politiske utviklingen, inkludert de afghanske fredsforhandlingene. Dette koordineres i Nato. Fremgang i fredsprosessen vil mest sannsynlig føre til en redusert tilstedeværelse av internasjonale militære styrker. Norge har vært tydelige i Nato om behovet for at et uttrekk av internasjonale styrker må foregå på en forsvarlig og ordnet måte.

Afghanistan vil fortsatt være en viktig partner for norsk utviklingsbistand og humanitær støtte.

Den humanitære situasjonen i Afghanistan er svært alvorlig. Nær halvparten av alle afghanere har behov for humanitær assistanse og beskyttelse. Koronapandemien har forverret situasjonen ytterligere. I følge Verdensbanken lever 93 prosent av afghanere på under 20 kroner (2 dollar) per dag.

Norge er innstilt på å opprettholde bistanden til Afghanistan på et høyt nivå de neste fire årene. Det inkluderer både humanitær støtte og langsiktig utviklingsbistand. På giverkonferansen i Genève i november 2020 ga Norge tilsagn om opptil 650 millioner kroner i 2021 og signaliserte at vi vil vurdere et sammenlignbart nivå de neste tre årene. Mens den humanitære bistanden gis på bakgrunn av humanitære behov, vil utviklingsstøtten bli vurdert blant annet på grunnlag av myndighetenes innsats mot korrupsjon. Tilfredsstillende fremgang i fredsprosessen er også viktig.

Mål og prioriteringer for den langsiktige bistanden til Afghanistan har ligget relativt fast over tid. De overordnede målene er økt sikkerhet og stabilitet, forbedret styresett og styrket økonomisk og sosial utvikling. Prioriterte områder inkluderer menneskerettigheter, inkludert for kvinner, bekjempelse av korrupsjon, økt næringsutvikling og jobbskaping i rurale strøk samt utdanning, særlig for jenter. Lønnsutbetaling og kapasitetsbygging i sivil sikkerhetssektor er også en viktig komponent.

Når det gjelder den humanitære støtten, er hovedinnsatsen rettet mot internt fordrevne, returnerte, mine- og eksplosivrydding, utdanning, matsikkerhet, helse og beskyttelse. Norge gir også støtte gjennom FN til afghanske flyktninger i nabolandene Iran og Pakistan. I 2020 ga Norge totalt 143 millioner kroner i humanitær støtte til mennesker i nød i Afghanistan.

Norge har et langsiktig engasjement i Afghanistan. Det vil trolig være behov for støtte til gjennomføringen av en eventuell fredsløsning. Vi tar sikte på å fortsette å arbeide for utvikling, stabilitet, demokrati og respekt for menneskerettighetene, spesielt for kvinner. Hvordan arbeidet innrettes avhenger av situasjonen i landet.