Innlegg på Agenda Nord-Norges arrangement om brexit

Tromsø, 13. september 2016

Statsråd Elisabeth Vik Aspakers innledning på Agenda Nord-Norges arrangement om hva som kan skje etter at Storbritannia i en folkeavstemning 23. juni 2016  sa nei til fortsatt medlemskap i EU.

Kjære alle sammen og takk for invitasjonen til å komme hit. Det er et utrolig viktig initiativ som SpareBank1 Nord-Norge og NHO har tatt. Det er viktig at vi nå følger med i timen, og at vi er i stand til å reflektere rundt de endringene og den usikkerheten som er dagens situasjon. Spørsmålet er nå hvordan vi på best mulig måte kan sikre norske interesser når EU endres.

La meg innledningsvis slå fast at brexit vil få stor betydning både for Storbritannia og for EU-samarbeidet. Brexit vil også få direkte konsekvenser for Norge, fordi Storbritannia også vil tre ut av EØS-samarbeidet når de forlater EU. Jeg vil komme tilbake til hvilke vurderinger regjeringen gjør og hvilke grep vi tar for å sikre norske interesser.

Jeg har lest Konjunktur-barometerets rapport med stor interesse, og ser at mange av de temaene som jeg vil komme inn på her i dag er godt dekket i analysen dere har gjort. Den vil i så måte være et viktig bidrag også til den videre diskusjonen vi må ha fremover.

Først noen refleksjoner rundt den britiske folkeavstemningen og status før oppstart av forhandlingene om britisk uttreden.

Folkeavstemningen 23. juni skapte stor politisk og økonomisk uro i Storbritannia. Valgkampen og valgresultatet synliggjorde en dyp tillitskrise mellom store deler av befolkningen og de politiske elitene.

Arbeidsinnvandring viste seg å bli det avgjørende temaet i folkeavstemningen, fortjent eller ikke.

Mens de fleste økonomer argumenterte for at arbeidsinnvandring fra EU har hatt overveiende positive konsekvenser for Storbritannia, synes ønsket om å begrense innvandring likevel å trumfe alle andre argumenter for de som stemte for å forlate EU.

Bortsett fra et kraftig fall i pundet, har den økonomiske virkningen av brexit så langt gitt beskjedne utslag. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til utviklingen på noe lengre sikt. De økonomiske ­indikatorene peker her i retning av lavere vekst.

Utfallet av folke­avstemningen ventes først og fremst å påvirke britisk økonomi, men kan ha negative konsekvenser også for andre europeiske land. Utenfor Europa ventes virkningen å være liten. Men den usikkerheten som er skapt i markedene kan gi uante negative effekter.

På G20-møtet forrige helg la for eksempel den japanske regjeringen frem en rapport som viser at store japanske selskaper kan forlate Storbritannia om ikke fordelene ved medlemskap i det indre marked blir videreført. Japan ber nå May-regjeringen om å klargjøre hvordan de vil redusere den usikkerhet som råder med hensyn til britenes fremtidige tilknytning til det indre marked.

Ny rolle for Storbritannia

Britisk uttreden av EU får naturligvis også store politiske konsekvenser, både for Storbritannia og for EU.

Fra å være et stort og viktig medlemsland i EU, må Storbritannia nå meisle ut en ny rolle både i utenrikspolitikken og i handelspolitikken. Og det kan bli utfordrende for et utenforland som fortsatt ønsker å spille en konstruktiv og sentral rolle i europeisk utenrikspolitikk.

EU skal på sin side fortsette utviklingen av et robust europeisk samarbeid etter å ha mistet et av sine største medlemsland.

Mange har fryktet konsekvensene av brexit for EUs muligheter til å stå sammen. Foreløpig ser man likevel ikke tegn til en smitteeffekt. Snarere viser meningsmålinger etter folkeavstemningen økt oppslutning om EU i flere land, inkludert land som Danmark og Sverige.

Men retningen videre for EU-samarbeidet vil også fremover være et tema, - både i de ulike landene og rundt bordet for de gjenværende 27.

Forhandlingene med EU om britisk uttreden vil først komme i gang etter at britene har utløst artikkel 50 i EU-traktaten.

Statsminister Theresa May har tidligere sagt at hun ønsker at dette skal skje tidlig på nyåret, men stadig mer tyder på at det kan gå langt ut i 2017 før det skjer.

Når artikkel 50 er utløst, har partene en frist på to år på å bli enig om en utmeldingsavtale. Denne fristen kan forlenges ved et enstemmig vedtak av de 27 EU-landene. Er det ikke enighet om en avtale eller en forlengelse av fristen, opphører Storbritannias medlemskap automatisk etter to år.

Det er viktig å understreke at artikkel 50 kun regulerer selve utmeldingsavtalen, altså selve «skilsmissen», ikke den nye avtalen som skal regulere britenes forhold til EU etter uttreden.

Utmeldingsavtalen skal utformes på en slik måte at den tar i betraktning det fremtidige rammeverket for en ny avtale med EU.

Selve forhandlingene om en ny avtale vil følge et separat spor og det er ingen tidsfrist for inngåelse av den nye avtalen. Det kan derfor ta flere år før den endelige avtalen er på plass. I tillegg skal så britene forhandle handelsavtaler med tredje-land etter at de er ute av EU.

Vi står altså overfor en tidkrevende og komplisert prosess før alt er på plass.

Statsminister Theresa May har opprettet et eget departement under ledelse av Davis Davis med ansvar for å lede arbeidet med britisk uttreden av EU. I tillegg vil britisk UD under ledelse av Boris Johnson og det nyopprettede handelsdepartementet under ledelse av Liam Fox ha viktige roller.

Alle tre var ledende figurer på ut-siden og tilhører den EU-skeptiske fløyen i det konservative partiet. May selv tilhørte de som ønsket at Storbritannia skulle forbli i EU, men var ingen profilert figur i inn-kampanjen.

Britene ønsker fortsatt at Storbritannia skal ha mest mulig tilgang til det indre marked. Men siden det mest sannsynlig også vil innebære fortsatt fri arbeidsinnvandring fra EU, er det mange som nå avviser dette siktemålet.

Statsminister May har for øvrig gjort det klart at Storbritannia må ha en skreddersydd avtale med EU. «Hyllevare» som EØS-avtalen eller den sveitsiske modellen er utelukket.

Sentralt: Velfungerende EØS-samarbeid

Hva så med brexit og Norge? Brexit vil også ha konsekvenser for Norge, ikke minst gjennom endret partsforhold i EØS. Selve EØS-avtalen består uendret. Og la meg understreke at EØS-avtalen ikke er et forhandlingstema. Fortsatt er 27 land igjen i EU.

For denne regjeringen vil det sentrale fokus fremover være å sikre et fortsatt velfungerende EØS-samarbeid, også etter brexit.

EØS-avtalen er av helt avgjørende betydning for Norge og norsk økonomi. EØS-avtalen sikrer norske bedrifter lik adgang på EU-markedet og den gjør det mulig for nordmenn oppholde seg, arbeide, studere, forske og etablere seg fritt i hele EØS-området.

Dette er rettigheter som mange i dag tar for gitt, men det er grunn til å minne om at dette er rettigheter som vi ikke hadde hatt uten EØS-avtalen. I tillegg til å hegne om EØS må vi selvsagt også sikre våre interesser i forholdet til Storbritannia.

Storbritannia er – når olje og gass er inkludert – en av Norges aller største handelspartnere. Både for varer, tjenester, kapitalbevegelser og investeringer er Storbritannia svært viktig. Storbritannia er det største enkeltmarked for norsk vareeksport.

Norge og Storbritannia har et tett samarbeid på energisiden, og det britiske markedet er svært viktig for norske selskaper.

Storbritannia er et svært viktig marked for norsk gass. Årlig leveres om lag 25 milliarder kubikkmeter gass til Storbritannia, noe som tilsvarer 1/3 av Storbritannias årlige gassforbruk.

Statnett og National Grid bygger nå en undersjøisk strømkabel mellom Norge og Storbritannia. Videre har Statoil og Statkraft gjort store investeringer i britisk vindkraft.

Med britisk uttreden vil Norge miste en viktig støttespiller i spørsmål knyttet til det indre energimarkedet i EU.

Som oss, er de opptatt av en markedsbasert tilnærming, og at EU ikke skal overregulere.

Bedre infrastruktur og velfungerende energimarkeder anses som de beste virkemidlene for å oppnå økt forsyningssikkerhet og en effektiv klimapolitikk i EU.

Storbritannia har som mål om å fase ut kullkraft innen 2025, og ønsker å legge til rette for økt investering innen gass- og kjernekraft, i tillegg til fornybar energi.

Storbritannia demonstrerer slik i praksis det norske argumentet om at gassen har en viktig rolle for å nå EUs klimaambisjoner.

Storbritannia er videre et av de viktigste markedene for norsk sjømat, med en eksportverdi på 5,1 milliarder kroner i 2015. Så langt i år har eksportverdien økt med 13 prosent. Framskriving for resten av året gir en forventet eksportverdi på 5,6 milliarder kroner. På kort sikt rammes sjømateksporten av redusert etterspørsel som følge av et svekket britisk pund, men dette synes ikke å være dramatisk for næringen.

Med britisk uttreden av EU vil handelen med sjømat ikke lenger være regulert av fiskeriavtalen med EU. Det vil derfor være svært viktig å få etablert en avtale med mellom Norge og Storbritannia som sikrer best mulig markedsadgang for norsk sjømat også etter brexit.

Spørsmål knyttet til ressursforvaltning er i dag en del av fiskeriavtalen med EU. Brexit vil derfor gjøre det nødvendig å etablere nye avtaler som inkluderer Storbritannia som selvstendig part. Sentrale problemstillinger vil blant annet være ny fordeling av fiskekvotene mellom EU, Norge og Storbritannia, adgangen til å fiske i hverandres soner, samt ny løsning for avtalen om kvotebytte.

Brexit reiser også mange spørsmål for finansmarkedene og ytere av finansielle tjenester.

London et viktig finanssentrum

London har i lang tid vært et svært viktig handels- og finanssentrum for norske virksomheter. Mange norske finansforetak og verdipapirforetak har virksomhet i Storbritannia, og mange foretak etablert i Storbritannia har virksomhet i Norge.

I hvilken grad Storbritannia fortsatt vil være del av det indre marked for finansielle tjenester etter brexit vil derfor ha stor betydning

Den britiske regjeringen har gitt uttrykk for stor interesse for frihandelsavtaler med mange land. Hva slike avtaler skal omfatte vil i stor grad være et spørsmål om hva slags avtale Storbritannia får med EU.

Før man vet hvilken tilgang britene vil ha til EUs indre marked i fremtiden er det vanskelig å vite hva en frihandelsavtale med britene skal omfatte, noe som også fremgår av reaksjonene i mange land som britene har sondert med.

Etter uttreden av EU skal Storbritannia blant annet etablere seg i WTO som selvstendig medlem med egne forpliktelser og rettigheter etter at deres nåværende bindinger gjennom EU opphører. Dette vil kreve forhandlinger med WTOs øvrige medlemmer som alle skal godkjenne en avtale med britene.

Om ikke nødvendigvis politisk vanskelig, mener de fleste eksperter at det vil kunne bli både teknisk komplisert og tidkrevende å få en egen WTO-avtale på plass. Når det skjer vil da WTO være det formelle grunnlaget for handelen, tilsvarende som for Norges handel med for eksempel USA.

Hva dette konkret vil bety for markedsadgang for norsk næringsliv i Storbritannia er ikke åpenbart, men realistisk sett kan vi i første omgang møte tollsatser og andre hindringer.

Eksempelvis vil norsk sjømat i utgangspunktet møte toll på det britiske markedet på WTO-nivå.

Mange ting er foreløpig uklart, men vi må ikke glemme at britene fortsatt er medlem av EU og kommer til å være det i flere år fremover.

EU har en felles handelspolitikk og inngår handelsavtaler med på vegne av medlemslandene. Britene vil derfor først kunne starte formelle forhandlinger om selvstendig WTO-medlemskap og bilaterale frihandelsavtaler etter at utmeldingen er et faktum.

Inntil det skjer reguleres vårt handelsmessige samkvem med britene gjennom EØS-avtalen, samt egne avtaler med EU for fisk og landbruk.

Jeg vil understreke at Norge ikke er aktør rundt forhandlingsbordet i de kommende forhandlingene mellom Storbritannia og EU. Det er uansett i vår interesse å bevare et godt forhold til begge parter. Det betyr at vi skal ha tett kontakt med både EU-siden og Storbritannia.

Statsministeren hadde nylig samtale med Theresa May, jeg skal møte min motpart David Davis 25. oktober, og nærings- og handelsminister Mæland møter denne uken sin britiske kollega Liam Fox.

Det er for øvrig meget stor interesse for EØS-avtalen og Norges forhold til EU i Storbritannia. Selv om EØS-modellen ikke er aktuell for britene, utgjør den en viktig referanseramme i diskusjonen.

Arbeidsgrupper

Regjeringen har (i likhet med de fleste EU-land) nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere konsekvenser av brexit.

Arbeidsgruppen som ledes av UD har deltakelse fra alle departementer. Arbeidsgruppen vil kartlegge og vurdere norske interesser fortløpende etter hvert som forhandlingene skrider frem.

Det vil bli lagt frem en foreløpig analyse av sentrale problemstillinger allerede i løpet av høsten. Den vil bli fulgt opp av mer detaljerte vurderinger etter hvert som man ser hvilke scenarier som avtegner og man har mer konkret informasjon å forholde seg til.

Vi ønsker å opprettholde et (minst) like nært forhold til Storbritannia som i dag, og vil dermed ønske å regulere vårt forhold på de områder som i dag er dekket av samarbeid via EU.

Vårt mål er å ha velfungerende løsninger med Storbritannia på plass så snart som mulig etter britisk uttreden fra EU.

Omfanget av brexit vil først bli klart når forhandlingene med EU kommer i gang og vi ser hvilken retning de tar. Først da vil det være mulig å vurdere konkrete konsekvenser for Norge.

Denne prosessen vil pågå i mange år fremover før noe er endelig avklart. I mellomtiden er det viktig å unngå usikkerhet om de rammer som gjelder for norske aktører på det europeiske markedet, inkludert Storbritannia.

Dette rammeverket heter EØS og sikrer norske bedrifter like vilkår og forutsigbarhet på vårt viktigste marked, nemlig EU.

Storbritannia vil fortsette å være en del av EØS-rammeverket og EU-markedet inntil de trer ut av EU.

Noen har vært bekymret for at arbeidet med brexit vil ta oppmerksomheten bort fra andre viktige nasjonale spørsmål. Jeg kan forsikre forsamlingen om det ikke kommer til å skje.

Omstillingen av Norge - satsningen på forskning, satsningen på utdanning, satsning på samferdsel – det å bygge landet og omstille oss til en annen fremtid der vi skal ha flere bein å stå på - kommer til å få maksimal oppmerksomhet. Selv i en tid hvor vi må bruke mye energi på å finne ut hvordan vi skal forholde oss til en av våre viktigste handelspartnere for fremtiden.

Takk for meg!