Alkoholkonferansen 2013

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Avslutningstale av statssekretær Cecilie Brein-Karlsen

Kjære konferansedeltakere,

Først og fremst vil jeg takke for glimrende plenumsforedrag fra norske og internasjonale kapasiteter, takk til alle dere som har innledet på parallellseminarene og takk til alle dere som har deltatt på konferansen. Og sist men ikke minst: en stor takk til Helsedirektoratet og alle medarbeiderne som har stått på og sørget for en vel gjennomført konferanse.

Vi har på disse to dagene fått innsikt i spennende problemstillinger presentert av noen av de fremste ekspertene på feltet, det har vært gjennomført en rekke parallellsesjoner der problemstillinger har vært presentert og diskutert i sin fulle bredde.

Jeg er glad for at Helsedirektoratet gjennom denne konferansen har satt fokus på alkohol som vårt største rusmiddelproblem. Alkohol er det rusmiddelet som forårsaker mest skade. Og det er viktig for oss som politikere å være bevisst at det er den store gruppen med et moderat forbruk av alkohol som samlet sett forårsaker mest skade og sykdom, og som påfører samfunnet de største kostnadene.

Ifølge WHO er alkohol den nest viktigste risikofaktor for tap av friske leveår i land med høy gjennomsnittsinntekt, og nummer ni når det gjelder dødsfall.

Alkohol skader ikke bare den enkelte bruker. Alkoholbruk kan ramme pårørende, som barn og øvrig familie, andre personer, f. eks. gjennom vold. Det kan ramme samfunnet, f. eks. gjennom sykefravær og kostnader knyttet til ressurser i helsevesen og politi.

Å hindre skade forårsaket av andres rusmiddelbruk er selvsagt like viktig uavhengig av hvem som rammes. Blind vold, eller påkjørsel ved promillekjøring er sjokkerende og oppleves som helt meningsløst. Samtidig opplever nok mange de skadene som påføres av ektefelle, sønn, far eller mor, nærstående personer som særlig tunge å fatte – fordi de ikke representerer engangstilfeller, men beskriver en livssituasjon som er daglig eller i alle fall regelmessig. Ofte kan det være knyttet til personer som er i en relasjon som i utgangspunktet skal være støttende og trygg.

I Norge baserer vi oss på tilgjengelighetsbegrensende tiltak på befolkningsnivå – og forskning viser at det er disse tiltakene som har best effekt. Bevillingssystemet, salgs- og skjenketider, aldersgrenser, avgifter, monopol og reklameforbud er de mest sentrale virkemidlene, og de virker sammen og utfyller hverandre. Dette er noen av de sentrale hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk – og de ligger som kjent fast.

Rammene for alkoholpolitikken er i stor grad lagt av staten gjennom alkohollovgivningen. I tillegg er kommunene sentrale i folkehelsearbeidet – også på alkoholsiden, gjennom utforming av den lokale alkoholpolitikken. Undersøkelser har vist at kommunene ikke tar ut potensialet i alkoholloven. Selv om kommunene avdekker flere tilfeller av for eksempel skjenking av alkohol til mindreårige og åpenbart berusede, så fører det ikke nødvendigvis til flere inndragninger av bevilling. Derfor er det viktig at vi blant annet gjennom årets alkoholkampanje, og gjennom det kontinuerlige arbeidet som gjøres med satsingen Ansvarlig alkoholhåndtering, fortsetter den tette dialogen både med næringen selv og politiet.

Jeg er opptatt av å jobbe for å sikre fortsatt tillit og oppslutning i alkoholpolitikken;

  • gjennomen kunnskapsbasert lokal rusmiddelpolitikk som fremmer en ansvarlig alkoholhåndtering
  • gjennom kommunenenes oppfølging og reaksjoner ved brudd på regelverket
  • gjennom kommunenes frihet til å bestemme skjenkepolitikken og kommunenes suverene muligheter til å gjøre dette ved å sette bestemte vilkår for bevillingene. Her er det ikke alkoholloven, men kommunenes egen fantasi som setter begrensningen.

Ansvarlig alkoholhåndteringhandler om å styrke alle sider ved kommunenes forvaltning av alkoholloven. Det er nødvendig at kommunene møter utfordringene helhetlig, fra utforming av planverk til innvilgelsespolitikk til kontroll. Men også skjenkenæringen og gjestene selv har et ansvar for en ansvarlig alkoholhåndtering.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie åpnet konferansen i går og var rett etterpå med på å lansere årets alkoholkampanje. En spennende kampanje som vi skal få se mer til i de nærmeste ukene. En kampanje uten pekefinger. En kampanje som har som mål å øke forståelsen for og oppslutningen om skjenkebestemmelsene i alkoholloven, og øke forståelse og respekt for ansattes ansvar og oppgaver med å håndheve disse bestemmelsene.

Så vil jeg gjerne gjenta Bent Høies budskap fra åpningen: regjeringen vil ha en ny og forsterket innsats på rusfeltet. Opptrappingsplanen for rusfeltet (2007–2012) ga ikke det løftet som trengtes. En ny opptrappingsplan for er nødvendig for å sikre kapasitet og kvalitet i tilbudet. Målet er å sikre bedre folkehelse og bedre oppfølgning av personer med rusmiddelproblemer, kortere ventetid og bedre kvalitet. Arbeidet vil gi grunnlag både for en kartlegging av behov og planer for å imøtekomme behovene.

Det er en kjent sak at mange venter lenge på oppstart av behandling. Regjeringen har fulgt opp Regjeringens politiske plattform og i statsbudsjettet for 2014 foreslått at de regionale helseforetakene skal øke antall plasser innen rusbehandling med om lag 200 plasser. Den kapasitetsøkningen vil være et stort bidrag for å få ned ventetidene betydelig.

I statsbudsjettet for 2014 er basisbevilgningene til sykehusene foreslått økt med 2,7 mrd. kroner i forhold til 2013 og det legges tilgrunn en vekst i all pasientbehandling på 2,6 prosent. Inkludert i veksten på 2,7 mrd. kroner, ligger 255 mill. kroner til økt kjøp fra private tilbydere innen rusbehandling, psykisk helsevern og rehabilitering.

I tillegg har denne Regjeringen også foreslått å gjeninnføre regelen for de regionale helseforetakene om at rus og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn for somatikk. Jeg nevner dette særlig fordi disse elementene til sammen vil styrke behandlingstilbudene til rusmiddelavhengige betydelig – noe som også vil gjelde behandlingstilbudene til mennesker med alkoholavhengighet.

Tall fra Norsk Pasientregister for 2012 viser at antall nyhenviste pasienter til spesialisthelsetjenesten for rusmiddelproblemer var noe under 20 000. Som denne konferansen også har fokus på, er alkohol uten sammenlikning det rusmiddelet som skaper de største problemene for samfunnet og den enkelte. I dag er det mange som får behandlings for sitt alkoholproblem, særlig i poliklinikkene. En styrking av det totale behandlingstilbudet innen rusbehandling – døgnbehandling så vel som polikliniske tilbud – vil derfor bidra til at enda flere får bedre hjelp for sine alkoholproblemer.

Konferansen har bekreftet at alkohol er et tema som vi som politikere med god grunn skal følge svært nøye. Ikke minst i vårt arbeid med konkretisering av tiltakene i regjeringsplattformen og arbeidet med den nye opptrappingsplanen for innsatsen på rusfeltet.

Jeg vil avslutte konferansen med et klart budskap om at vi ønsker å ha en åpen dialog og prosess mot alle relevante aktører i det brede rusfeltet i vårt arbeid med en ny opptrappingsplan. På denne måten får vi løftet frem det som virker, og vi får synliggjort utfordringer på feltet, slik Helsedirektoratet har gjort gjennom denne konferansen.

Jeg vil derfor på vegne av politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet, takke alle som har deltatt og alle som på forskjellig vis har bidratt til å gjennomføre denne viktige konferansen. Tusen takk, tusen takk for oppmerksomheten og vel hjem!