Alle skal med i utviklingspolitikken

Meldingen er tydelig på at ekstra innsats er nødvendig for å nå ut til de mest sårbare gruppene, inkludert mennesker med nedsatt funksjonsevne. Meldingen er ikke en handlings- eller tiltaksplan.

Det er gjort mye fra norsk side for å øke fokus på mennesker med funksjonshemninger. Dette er et prioritert innsatsområde i stortingsmeldingen om menneskerettigheter fra 2015. Norge arbeider normativt i internasjonale fora, og bidrar med bistand gjennom flere kanaler, ikke minst gjennom FN og globale fond.

Utvikling og inkludering er et nasjonalt ansvar. Dette slås tydelig fast i bærekraftsmålene. Norsk bistand kan ikke kompensere for manglende systemer for nasjonal ressursmobilisering.

En forutsetning for å nå ut til marginaliserte grupper, er at vi vet hvem de er og hvor de er. Det innebærer at det må finnes bedre systemer for registrering av alle mennesker, samt systemer for bearbeiding av data.

Det er ofte frivillige organisasjoner som har best muligheter for å nå ut til de mest utsatte. Norge kanaliserer en større andel av bistanden gjennom sivilt samfunn enn øvrige givere. Atlasalliansen får 64 millioner kroner i året fra bistandsbudsjettet, og er en av de største mottagerne.

Fordi prinsippet om at ingen skal utelates ligger til grunn, har alle organisasjoner et ansvar for å vurdere hvordan tiltak påvirker mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Partnerskap mellom ulike aktører er en nøkkel i arbeidet for å nå bærekraftsmålene.